Her kan du lese den i pdf-format (se side 26+27)."> Cubas ambassadør provosert over Fri tanke-artikkel
Cubas ambassadør provosert over Fri tanke-artikkel

Faksimile fra Cuba-reportasjen i Fri tanke nr. 2-2007. Her kan du lese den i pdf-format (se side 26+27).

Cubas ambassadør provosert over Fri tanke-artikkel

#Cubas ambassadør i Norge reagerer på en artikkel i siste Fri tanke om religionsfriheten i hans hjemland. Han synes Fri tanke heller burde ha fokusert...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.06.2007 kl 13:56

Faktaboks

- Katolikker på Cuba har helt fra den kubanske revolusjonens triumf i 1959 vært et viktig verktøy for borgerskapet, i deres desperate og voldelige kamp for å beholde sine privilegier og økonomiske kontroll sammen med deres amerikanske forbilder og partnere.

Jorge Lamadrid Mascaró, Cubas ambassadør i Norge

Cubas ambassadør i Norge reagerer på en artikkel i siste Fri tanke om religionsfriheten i hans hjemland. Han synes Fri tanke heller burde ha fokusert på den katolske kirkens støtte til "borgerskapets desperate og voldelige kamp for privilegier".

Tekst: Even Gran
Publisert: 22.6.2007

- Manglende etterettelighet er et dårlig trekk ved all menneskelig samhandling. Og det er nettopp dette som karakteriserer denne reportasjen, skriver Cubas ambassadør i Norge, Jorge Lamadrid Mascaró, i en e-post til Fri tankes redaksjon.

Ambassadøren reagerer på en reportasje fra Cuba, skrevet av frilansjournalist Norunn Kosberg. Den stod på trykk i siste utgave av Fri tanke. Kosberg har vært på Cuba og snakket med ulike personer som klager over manglende religionsfrihet på øya.

- I dag har landets innbyggere i teorien religionsfrihet, men å være religiøs er ikke vel ansett av den kubanske staten. Selv om det for partifolk er åpnet for deltakelse i religiøse seremonier, blir det - især blant høyere lag - uglesett å være religiøs, skriver Kosberg.

Hun har snakket med flere personer. En forteller at han som universitetsstudent
måtte fylle ut et skjema og krysse av for at han ikke var religiøs, hvis ikke risikerte han å bli utestengt fra høyere utdanning. En annen klager over at man aldri kan vite om man får fri til jul. Etter pavebesøket i 1997 har Castros regime tillatt julefeiring i et begrenset omfang, men før dette var all julefeiring forbudt, heter det i Norunn Kosbergs artikkel.

- Et viktig verktøy for borgerskapet
I sin henvendelse til Fri tanke konkretiserer ikke ambassadør Jorge Lamadrid Mascaró hva han mener ikke er etterrettelig i artikkelen. Han påpeker heller ingen direkte feil. Isteden trekker han fram en del grunner til at det kubanske regimet er kritiske til den katolske kirken.

I brevet skriver ambassadøren som følger: "Katolikker på Cuba har helt fra den kubanske revolusjonens triumf i 1959 vært et viktig verktøy for borgerskapet, i deres desperate og voldelige kamp for å beholde sine privilegier og økonomiske kontroll sammen med deres amerikanske forbilder og partnere" (vår oversettelse).

Mascaró mener at den katolske kirken hjelper kriminelle og nærmest er kriminell selv.

- Katolske kirker har ofte fungert som skjulesteder for kriminelle. I tillegg har katolske prester ofte vært aktive kontrarevolusjonære og begått grusomme forbrytelser, skriver han.

Mascaró trekker spesielt fram den såkalte "Peter Pan"-operasjonen, der mer enn 14.000 barn ifølge ambassadøren ble sendt alene til USA som et resultat av "massiv manipulasjon og løgn fra CIA og de katolske kirkene både på Cuba og i USA".

Ambassadøren synes Fri tanke heller burde skrive om dette, for å bidra til at slikt aldri skjer igjen, og slik at Fri tankes lesere skal få et mer sannferdig bilde av hva som har skjedd på Cuba.

Ikke noe å beklage

Fri tankes redaktør, Kirsti Bergh, registrerer kritikken fra den kubanske ambassadøren, men ser ikke at hun har noe å beklage.

- Dette er en sak som handler om manglende religionsfrihet i et kommunistregime. For et organ som Fri tanke - som bruker mye spalteplass på undertrykking i religionens navn - er det viktig også å fokusere på undertrykkelse av religion. Dessuten påpeker jo ambassadøren ingen faktafeil i artikkelen, sier hun.

Bergh mener artikkelen viser hvor galt det blir når man går til den ytterlighet å forby alle religiøse ytringer og tvinge igjennom en ateistisk ideologi i hele samfunnet.

- Vår frilansjournalist opplevde at det var vanskelig å få kubanere i tale. De er åpenbart redde for at staten kan få greie på at de har kommet med "forbudte ytringer". Denne redselen gir klare signaler om hvordan det står til både med religionsfriheten og ytringsfriheten på Cuba, sier hun.

Bergh er ikke uenig med ambassadøren i at det kan være gode grunner til å kritisere Den katolske kirke, både på Cuba og i verden generelt, og legger til at det ikke er noe i veien for at dette kan bli tema i et senere nummer av Fri tanke.

Siste nytt i Nyheter

Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

 
Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

Kristne er mest forfulgt i land med kristen majoritet

Muslimer lever i større grad i land der de blir forfulgt, enn kristne, melder Pew Research Center.

Mile: – Vi er positive til forslaget, men har ikke konkludert

Det har oppstått uklarhet om hva Human-Etisk Forbund mener om regjeringens forslag til nasjonalt nikab-forbud. – Dette kom litt feil ut, sier generalsekretær Kristin Mile.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse