– Britisk ungdom markerer overgangen til voksenlivet med fyll

Årets humanistiske konfirmasjon på Lillehammer. FOTO: Isabel Russo

– Britisk ungdom markerer overgangen til voksenlivet med fyll

Seremonilederen i British Humanist Association er bekymret for manglende overgangritualer. Sist lørdag besøkte hun Lillehammer for å lære om Humanistisk konfirmasjon.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.05.2015 kl 07:07

Se bildet større

Leder for seremoniavdelingen i British Humanist Association, Isabel Russo, var overrasket over hvor seriøs og formell en humanistisk konfirmasjon er. FOTO: Privat

Se bildet større

Knut Arne Vassdokken og Eli Ruud Bjørgo fra HEFs lokallag på Lillehammer var vertskap da Isabel Russo besøkte byen. FOTO: Isabel Russo

Vårens humanistiske konfirmasjoner er snart over. På Lillehammer var seremonien sist lørdag. Blant gjestene var Isabel Russo, leder for sermoniavdelingen i British Humanist Association (BHA), Human-Etisk forbunds søsterorganisjon i Storbritannia. Hun var i Norge for å lære.

Ingen britisk tradisjon

Fritanke.no tok en prat med henne om hvorfor hun kom og hva hun tok med seg hjem fra besøket.

– Hva er bakgrunnen for at du dro til Norge for å lære om Humanistisk konfirmasjon?

– I England har vi ikke den samme sterke religiøse tradisjonen for konfirmasjon som i Norge. Her om dagen snakket jeg med en ekspert på kristne ritualer. Hun pekte på hvordan kristne seremonier har forvitret i Storbritannia, og hvordan konfirmasjonsseremonien var en av de første som ble forlatt, sier Russo.

Hun har forstått det slik at Humanistisk konfirmasjon ble opprettet som et alternativ til den kristne konfirmasjonen i Norge. Men siden Storbritannia ikke har en sterk religiøs tradisjon for konfirmasjon i dag, er det heller ikke noe etterspørsel etter et ikke-kristent alternativ.

Det håper hun nå å kunne gjøre noe med.

– Som mor til en gutt på ni år, mener jeg at det som kjennetegner en sunn kultur er at den har så mange ritualer som mulig for å markere de ulike stadiene i livet. Jeg er bekymret for ungdommen. De har ikke noen annen måte å markere puberteten og overgangen til voksenlivet på, enn å drikke seg fulle eller ta dop. Det gir ikke en sunn tilnærming til livet, sier hun.

Ta tilbake ritene

Russo er klar over at hun maler et mørkt bilde av ungdomstiden i Storbritannia, men hun føler at det er på sin plass. For henne handler det om å markere at overgangen fra barn til voksen fortjener en feiring.

– Den humanistiske konfirmasjonen gir mening. Det er et kursopplegg hvor ungdommene må lære å tenke selv rundt etiske og moralske livssynsspørsmål, i tillegg til at de har fysiske utfordringer på leir og så videre. Ved å ha opplæring som ender i en seremoni som inkluderer hele familien og lokalsamfunnet, får du både den individuelle reisen og anerkjennelsen fra samfunnet rundt. Denne anerkjennelsen er viktig, og den kan jo like godt komme fra familie og venner enn fra en gud.

– Hva lærte du på Lillehammer?

– Jeg lærte mye. Jeg liker Lillehammer, Norge og jeg elsker norsk kunst. Jeg lærte mye om hele området. Når jeg var så heldig å bli invitert, undersøkte jeg litt rundt historien til Humanistisk konfirmasjon. Tilbudet er mye mer populært enn jeg kunne forestilt meg. Det er jo et overveldende antall som konfirmerer seg i Norge totalt sett også. Det var imponerende for meg å se.

Overraskende formelt

Imponerende syntes hun også selve seremonien var. Den var langt mer formell en hun hadde forventet, samtidig som hun så at det var en balanse mellom denne og kurset i forkant. Hun var likevel litt overrasket over formen.

– Det eneste sammenlikningsgrunnlaget jeg har er navnefest, som er mye mer flytende på en måte, mens dette var mer seriøst og formelt enn jeg hadde forestilt meg. Samlet sett var det en rik opplevelse, som jeg vil gjerne vil lære mer om.

Den viktigste lærdommen fra besøket har hun allerede klart for seg. Den handler om hvordan Humanistiske konfirmasjon har dype røtter i tradisjonen, og hvordan dette kan være til inspirasjon når hun går videre med arbeidet for om mulig å få etablert en liknende tradisjon tilpasset britiske forhold.

– Utfordringen for meg ligger i å se på hva som vil treffe behovene og tradisjonen i Storbritannia. Hva er vår tradisjon? Jeg har en mistanke om at det kanskje vil være å finne i en mer hedensk skikk enn en religiøs en, sier hun.

En seremoni for alt

Tidsplan for når en eventuell britisk utgave av Humanistisk konfirmasjon vil se dagens lys er ikke klar. Russo er fortsatt i sonderings- og undersøkelsesfasen. Hun mener også at det er viktig å være realistisk.

– Det er ikke noe vi kan introdusere i den størrelsen dere har i Norge på veldig lang tid. Vi har ikke noe motsvar til dette. Men jeg er sterk i troen på BHAs rolle ikke bare er å stå for navnefest, bryllup og gravferder. Vi har både forståelsen og evne til å markere flere anledninger i det komplekse, moderne livet.

Besøket kom i stand etter kontakt opprettet mellom Russo og delegater for Lillehammer Human-Etisk Forbund under fjorårets Humanistkonferanse i Oxford.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.