Det er her, i bydelen Richmond i London, at bydelsadministrasjonen vil bruke penger på en ny katolsk skole som bare er åpen for barn av katolikker. FOTO: Google earth

Britisk rettsoppgjør om statsfinansiert diskriminering

Skal det offentlige betale for religiøse privatskoler som nekter adgang for andre barn enn «sine egne»? I dag står rettsoppgjøret i britisk høyesterett.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.11.2012 kl 13:13

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Andrew Copson, generalsekretær i British Humanist Association, kjemper for et inkluderende skolesystem i Storbritannia. FOTO: Even Gran

British Humanist Association, Human-Etisk Forbunds britiske søsterorganisasjon, er en av to saksøkere i en sak mot britiske myndigheter og deres praksis med å finansiere private religiøse skoler som diskriminerer ved opptak.

Konkret dreier det seg om en ny katolsk skole i bydelen Richmond i London. Bydelsmyndighetene har akseptert å finansiere denne skolen til tross for at de altså vil prioritere barn av katolikker som elever.

British Humanist Association og aksjonsgruppa Richmond Inclusive Schools Campaign har bedt høyesterett vurdere lovligheten av bruke offentlig midler til å støtte oppstart av slike diskriminerende skoler. De mener lovverket kan tolkes slik at dette er forbudt. I tillegg trekker de fram at den sittende britiske regjeringen har forpliktet seg til å jobbe for at religiøse skoler skal slutte å diskriminere ved inntak (se øverst s. 29 i dette dokumentet)

– Usaklig forskjellsbehandling

Aksjonsgruppa Richmond Inclusive Schools Campaign har samlet over 3300 underskrifter i bydelen for å sikre at ingen barn skal nektes plass på en lokal skole på grunn av foreldrenes tro eller livssyn.

– Vi mener bydelens beslutning om å støtte den diskriminerende katolske skolen er så alvorlig, og vi mener ulovlig, at vi ikke har noe annet valg enn å handle, sa generalsekretær i British Humanist Association, Andrew Copson, under første dag av rettsoppgjøret i går.

Han mener denne enkeltsaken en del av et nasjonalt mønster der religiøse grupper får goder som ikke kommer alle til del.

Talsperson for “Richmond Inclusive Schools Campaign”, Jeremy Rodell, følger opp.

– Vi aksepterer ikke denne sorteringen av barn, uansett hvem driverne er. Hvis bydelen får det som de vil, får katolske familier en større valgfrihet enn ikke-katolikker. Det er usaklig forskjellsbehandling, sier han.

8,4 millioner pund

Det var i juli i fjor at Richmond bydel kjøpte en eiendom for 8,4 millioner pund til skoleformål, skriver BBC. Det er denne eiendommen som nå tilbys til katolikkene som altså ønsker å drive en skole som prioriterer inntak av «katolske barn».

Rettssaken avsluttes i dag. Dom vil komme i løpet av de kommende ukene, ifølge nettsidene til British Humanist Association.

Les mer om saken i The Guardian

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse