Britisk rettsoppgjør om statsfinansiert diskriminering

Det er her, i bydelen Richmond i London, at bydelsadministrasjonen vil bruke penger på en ny katolsk skole som bare er åpen for barn av katolikker. FOTO: Google earth

Britisk rettsoppgjør om statsfinansiert diskriminering

Skal det offentlige betale for religiøse privatskoler som nekter adgang for andre barn enn «sine egne»? I dag står rettsoppgjøret i britisk høyesterett.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.11.2012 kl 13:13

Se bildet større

Andrew Copson, generalsekretær i British Humanist Association, kjemper for et inkluderende skolesystem i Storbritannia. FOTO: Even Gran

British Humanist Association, Human-Etisk Forbunds britiske søsterorganisasjon, er en av to saksøkere i en sak mot britiske myndigheter og deres praksis med å finansiere private religiøse skoler som diskriminerer ved opptak.

Konkret dreier det seg om en ny katolsk skole i bydelen Richmond i London. Bydelsmyndighetene har akseptert å finansiere denne skolen til tross for at de altså vil prioritere barn av katolikker som elever.

British Humanist Association og aksjonsgruppa Richmond Inclusive Schools Campaign har bedt høyesterett vurdere lovligheten av bruke offentlig midler til å støtte oppstart av slike diskriminerende skoler. De mener lovverket kan tolkes slik at dette er forbudt. I tillegg trekker de fram at den sittende britiske regjeringen har forpliktet seg til å jobbe for at religiøse skoler skal slutte å diskriminere ved inntak (se øverst s. 29 i dette dokumentet)

– Usaklig forskjellsbehandling

Aksjonsgruppa Richmond Inclusive Schools Campaign har samlet over 3300 underskrifter i bydelen for å sikre at ingen barn skal nektes plass på en lokal skole på grunn av foreldrenes tro eller livssyn.

– Vi mener bydelens beslutning om å støtte den diskriminerende katolske skolen er så alvorlig, og vi mener ulovlig, at vi ikke har noe annet valg enn å handle, sa generalsekretær i British Humanist Association, Andrew Copson, under første dag av rettsoppgjøret i går.

Han mener denne enkeltsaken en del av et nasjonalt mønster der religiøse grupper får goder som ikke kommer alle til del.

Talsperson for “Richmond Inclusive Schools Campaign”, Jeremy Rodell, følger opp.

– Vi aksepterer ikke denne sorteringen av barn, uansett hvem driverne er. Hvis bydelen får det som de vil, får katolske familier en større valgfrihet enn ikke-katolikker. Det er usaklig forskjellsbehandling, sier han.

8,4 millioner pund

Det var i juli i fjor at Richmond bydel kjøpte en eiendom for 8,4 millioner pund til skoleformål, skriver BBC. Det er denne eiendommen som nå tilbys til katolikkene som altså ønsker å drive en skole som prioriterer inntak av «katolske barn».

Rettssaken avsluttes i dag. Dom vil komme i løpet av de kommende ukene, ifølge nettsidene til British Humanist Association.

Les mer om saken i The Guardian

Siste nytt i Nyheter

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

Tidligere medarbeider hardt ut mot Rasjonalitet

– De har gravd seg ned til halsen i hyllesten de får fra de verste folka på internett, sier Jan Schjetne. Han får støtte av Gunnar Tjomlid. Morten Guldberg fra Rasjonalitet stiller seg uforstående til kritikken.

Staten taper over 180 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Vi har regnet ut hvor mye alternativbransjens momsunntak er verdt.

 
Ville du ha gitt lommeboka di til denne mannen?

I helga arrangeres det et stort gratis kristent stevne i Oslo Spektrum med en kontroversiell predikant. Levi Fragell oppfordrer alle anstendige kristne til å holde seg unna.

Ledende humanist måtte slå opp med ateistbevegelsen

Chris Stedman har gitt opp å nyansere bildet av ateister. Han mener ateistbevegelsen består av folk som i alt for stor grad gjør hva de kan for å bekrefte fordommene mot dem.

Krf-forslag om gudstjenestetvang trolig ok

Den nye diskrimineringsloven beskytter ikke lenger tros- og livssynsorganisasjoner mot diskriminering. Dermed kan trolig Den norske kirke lovlig gis enerett til å pålegge skolene å møte opp på gudstjeneste.