Blandingen av arvestoff handler ifølge tilhengerne av liberaliseringen om dette, nemlig stamceller. Det handler ikke om skapninger som denne her:

Britisk flertall for menneske/dyr-hybrid

#Den britiske regjeringen vil tillate forskere å blande arvestoff fra mennesker og dyr. Menneske/dyr-embryoer skal brukes til å kurere sykdom. Tekst...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.03.2008 kl 12:09

Den britiske regjeringen vil tillate forskere å blande arvestoff fra mennesker og dyr. Menneske/dyr-embryoer skal brukes til å kurere sykdom.

Tekst: Even Gran
Publisert: 25.3.2008

Til tross for intense protester fra religiøst hold, er den britiske regjeringen nå i ferd med å få vedtatt en ny lov som tillater forskere å blande arvestoff fra mennesker og dyr. De resulterende hybrid-embryoene skal deretter brukes til å hente ut stamceller. Deretter skal embryoene destrueres. Denne metoden gir ifølge forskerene håp om å kurere nevrologiske sykdommer som Parkinsons, Alzheimer og ALS.

Religiøse har ikke overraskende protestert heftig mot liberaliseringen. De mener det er moralsk forkastelig å tukle med naturen på denne måten.

- Det er vanskelig å forestille seg en lovendring som på en mer grunnleggende måte angriper livets hellighet og verdighet, sier den katolske erkebiskopen Keith O'Brien til BBC.

Forskere og flertallet i regjeringspartiet Labour mener denne holdningen i stor grad bygger på skremsler.

- Vi forstår at folk er bekymret, men dette handler ikke om å klekke ut nye menneske/dyr-vesener. Dette handler bare om celler som skal brukes i forskning, konstaterer Professor Chris Shaw fra Kings College London.

Tilhengerne understreker at det fortsatt være forbudt å befrukte et menneske-egg med dyre-sæd eller omvendt, eller å forsøke å få et slikt vesen til å utvikle seg til et selvstendig individ.

Labour-representanter vil fristilles
Beroligelser til tross, saken er kontroversiell også internt i Labour. Flere av partiets parlamentsmedlemmer ønsker å fristilles i saken. Dette kan gjøre det vanskelig for regjeringen å få vedtatt lovendringen. Helseminister Alan Johnson har derfor satt foten ned.

- Vi kan tillate at enkeltrepresentanter unnlater å stemme i saken, men bare i den grad det ikke truer flertallet, sier han.

Johnson tror imidlertid ikke splittelsen vil bli særlig stor etter at representantene har fått satt seg inn i hva dette handler om.

- Jeg tror ikke vi har noen splittelse lenger når vi får diskutert alle sidene ved denne saken grundig, sier han til Sky News.

Humanistbevegelsen er generelt liberale når det gjelder bioteknologi. Andrew Copston fra British Humanist Association sier til BBC at man også i denne saken bør sette mennesket i sentrum.

- Rettesnoren i spørsmål som dette bør være hva som er best for menneskelig velvære. Denne lovendringen hjelper oss å kurere sykdommer, uten store etiske problemer. Den må derfor tillates å fortsette, sier Copston.

Ikke kryssing av artsgrenser

Medlem av Bioteknologinemnda og professor ved Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim, Arne Sunde, ser ikke dette som noe etisk overtramp.

- Protestene mot dette handler om æsj-faktoren, om noe folk oppfattar som skummelt. Det blir ikke noe levedyktig individ av dette, det er helt sikkert. Derfor er ikke dette kryssing av artsgrenser. Det handler mer om hva folk oppfatter som litt på kanten, sa Sunde til Vårt Land etter at Human Fertilisation and Embryology Authority i Storbritannia godkjente metoden i fjor.

Les bakgrunnsinfo hos BBC

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon