Kristin Mile mener at det vil bli vanskeligere for skolene å arrangere gudstjenester i skoletida hvis Bostad-utvalgets forslag blir vedtatt. Foto: Kirken.no

Bredt flertall for ny formålsparagraf

#Går det slik et stort flertall blant høringsinstansene til Bostad-utvalget vil, blir det slutt på at norske skoler skal "hjelpe til med å gi elevane ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.11.2007 kl 14:49

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Går det slik et stort flertall blant høringsinstansene til Bostad-utvalget vil, blir det slutt på at norske skoler skal "hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding".

Tekst: Even Gran
Publisert: 1.11.2007

I dag går fristen for å sende inn høring til Bostad-utvalget ut. En opptelling Fritanke.no har gjort, viser at 32 av 41 innkomne høringsuttalelser støtter Bostad-flertallet. Dermed er det bred oppslutning blant de høringsinstansene Fritanke.no fant på Kunnskapsdepartementet høringsside i dag, om å avvikle dagens formålsparagrafer i skole og barnehage til fordel for konsensusforslaget fra Bostad-utvalget.

Resten ønsker grovt sett en tyngre vektlegging av kristendommens rolle. Som f.eks. Bømlo og Fjell kommuner formulerer det: "forankringa i kristne og humanistiske verdiar må verta tydelegare. For å understreka skulen si danningsoppgåve, bør omgrep som sanning og tilgjeving inn..".

Slutt for "kristen oppseding"?
Det kan bety at dagene er talte for dagens paragraf, som sier at skolen, i samarbeid med foreldrene skal "hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding".

Forslaget fra Bostad-utvalget, som høringsinstansene nå samler seg om, sier at skoler og barnehager skal "bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene."

Det store stridsspørsmålet i utvalget var hvorvidt kristendommen skulle nevnes, og det overnevnte ble til slutt kompromisset som utvalget greide å samle seg om.

HEFs generalsekretær Kristin Mile var med i utvalget. Hun uttalte da rapporten ble lagt fram at det satt langt inne for henne å akseptere ordet "kristen", men at hun likevel valgte å gå for konsensusforslaget.

- For meg satt dette langt inne, men jeg valgte til slutt å gå for konsensuslinja. Dette forslaget er jo en stor forbedring i forhold til dagens paragraf, sa hun til Fritanke.no da rapporten ble lagt fram den 8. juni i år.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse