I Norge ble ekteskapsloven endret i 2009 slik at to av samme kjønn kan gifte seg. I Slovakia forsøkte de med støtte fra Pave Francis å sementere at ekteskapet skal forbeholdes menn og kvinner. Det feilet. Foto: Even Gran

Boikott forhindret forbud mot likekjønnet ekteskap

Folket møtte ikke opp da Slovakia holdt folkeavstemning om å få lovfestet at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Lørdag avholdt Slovakia folkeavstemning over et forslag om å forsterke lovforbudet mot blant annet likekjønnet ekteskap og adopsjon for homofile.

Avstemningen ble underkjent da det ifølge BBC kun var 21,4 prosent som stemte. 90 prosent av disse stemte imidlertid for at ekteskap kun kan inngås mellom mann og kvinne.

– Vi er ikke overrasket over dette. Vi vet at det er flere land i regionen som har ekstremt negative holdninger til seksuelle minoriteter. Sånn sett er vi veldig fornøyde med at ikke tilstrekkelig mange gikk til urnene og stemte, slik at avstemning er ugyldig, sier leder Bård Nylund i LLH.

Organisert boikott

I forkant av avstemningen hadde motstandere av lovforslaget oppfordret til boikott av folkeavstemningen, nettopp for at den ikke skulle godkjennes. Dette er en aksjonsform Nylund støtter.

– Når det først legges opp til en slik folkeavstemning der det er klart at avstemningen ikke vil gå i vår favør om mange nok møter opp, er dette den eneste strategien en kan legge seg på. En må be folk ikke delta slik at resultatet ikke blir gyldig. Jeg ser ikke noen annen mulighet når 90 prosent av de som avga sin stemme mente det de mente.

– Vi er og bekymret for at denne typen spørsmål skal avgjøres ved folkeavstemning. Det er sjelden det går i minoritetens favør når majoriteten skal avgjøre hva rettighetene for minoriteter skal være.

Europeisk paradoks

Kroatia innførte i 2013 gjennom folkeavstemning en liknende lovgiving til den som ble stemt over i Slovakia. I Russland er det forbudt med homoseksuelle uttrykk. Mens det i Ungarn, hvor det i dag er en partnerskapslov, jobber blant annet landet statsminister for å fremme såkalt tradisjonelle familieholdninger.

– Det er ikke noe tvil om at vi ser et ganske delt Europa.Vi har Vest-Europa hvor veldig mange land ligger helt i teten når det gjelder menneskerettigheter for seksuelle minoriteter, og et Øst-Europa som ligger i andre endene av skalaen. Det er et stort paradoks.

Religiøse fronter diskrimineringen

Slovakia har i likhet med Kroatia en overveiende katolsk befolkning. Nylund mener at selv om det er velkjent at religiøse aktører er høyt oppe på banen og kaller en likebehandlende lovgiving en trussel mot den såkalt rette måten å leve på, er det ikke slik at en kan slå fast at den katolske kirke er verre enn noen andre i slike spørsmål. Han viser blant annet til demonstrasjonene i Norge så kort tilbake som i 2008 da ekteskapsloven ble vedtatt.

– Det henger nok noe sammen med andre forhold enn bare de rent religiøse, selv om det er de som drar lasset. Vi kjenner til det fra andre land i Øst-Europa, hvor det handler om å markere avstand til såkalt vestlige verdier. Det er det samme som vi ser i en del afrikanske land. Det omtales som en trussel mot tradisjonelle familieverdier.

Administrerende direktør Pierre-Arnaud Perrouty i den Europiske humanist-føderasjonen mener imidlertid at både den katolske og den ortodokse kirken spiller en betydelig rolle som lobbyist i EU. Og at den har endret strategi for å fremme sitt i syn.

– Kirken argumenterer ikke lenger ut fra bibeltekster, men snakker om menneskerettighetene og retten til ikke å bli krenket for sin religiøse overbevisning. Slik snur de problemstillinger retorisk på hodet, slik at diskriminerte minoriteter ender med å fremstå som den diskriminerende part i møte med troende.

Kirken på vikende front

Dette mener han skjer ikke bare i Øst-Europa, men også i resten av EU. Han har imidlertid tro på at det man ser når det kommer til LHBT-rettigheter er kirken likevel i ferd med å tape, slik at det vi nå ser er en kirke som roper ekstra høyt fordi den mister makt.

– Det kan være jeg tar feil. Men selv i de landene hvor man nå ser bekymringsfull oppblomstring av homofobi vil trolig lovgivningen gå i den retningen vi ser i Vest-Europa i løpet av de neste 20 årene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon