- Biskopens nye linje holder ikke

Biskop Laila Riksaasen Dahl medgir at skolegudstjenester ikke er noen samlende aktivitet. Derfor bør de heller ikke fungere som semesteravslutninger for skolen, mener hun. Foto: Kirken.no

- Biskopens nye linje holder ikke

#Biskop Laila Riksaasen Dahl synes ikke julegudstjenesten bør være semesteravslutning, siden en slik avslutning skal være samlende for alle. Dette er ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.10.2006 kl 10:35

Se bildet større

Steinar Moe og Geir Winje fra Høgskolen i Vestfold var de som tok initiativet til ei prinsippliste for skolegudstjenester. Den første lista de publiserte (pdf) stod i Tønsberg Blad i desember 2005.

Biskop Laila Riksaasen Dahl synes ikke julegudstjenesten bør være semesteravslutning, siden en slik avslutning skal være samlende for alle. Dette er ett av hennes seks nye prinsipper for skolegudstjenester. - Et framskritt, men ikke godt nok, sier rådgiver i HEF, Hans Christian Nes.

Tekst: Even Gran
Publisert: 31.10.2006
Les også: Utvannet liste?

Den opphetede diskusjonen om skolegudstjenester har fått biskop i Tunsberg bispedømme, Laila Riksaasen Dahl, til å gå ut med en prinsippliste for skolegudstjenster på seks punkter. Lista er resultatet av et samarbeid mellom biskopen, domprosten i Tønsberg, David Gjerp, samt teolog Steinar Moe og førstelektor Geir Winje, begge fra Høgskolen i Vestfold. Lista stod på trykk i Tønsberg Blad, 27.10.

I denne lista slås det fast at det er kirken som arrangerer gudstjenesten, og at skolene inviteres til å delta. Det presiseres også at alle som ikke ønsker å delta skal tilbys et alternativt, fullgodt opplegg. Skolegudstjenesten bør heller ikke gjøres til en semesteravslutning, da en slik avslutning skal være samlende for alle elever på skolen, skriver biskopen.

Samtidig slår hun og de andre underskriverne fast at elever som tilhører Den norske kirke, er "hjemme" i sitt eget trossamfunn når de er på skolegudstjeneste. Da mener biskopen at det er naturlig at disse deltar aktivt i de kirkelige ritualene. Hun presiserer samtidig at dette også gjelder hvis en skole tar imot tilbud om religiøse samlinger i regi av andre trossamfunn.

Til slutt slår biskopen fast at elever som velger å være til stede på gudstjenesten, men som ikke ønsker aktiv deltakelse, bør få hjelp til å "innta rollen som observatør".

- Ikke godt nok
Skolepolitisk rådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, sier at anbefalingen fra biskopen utvilsomt er et framskritt i forhold til hva som er praksis mange andre steder.

Likevel mener han at det fortsatt er en rekke prinsipielle problemer ved Riksaasen Dahls utspill. Først og fremst bør ikke skolen formidle invitasjoner til religionsutøvelse av noe slag, mener Nes. Det er trossamfunnene selv, og bare de, som skal kunne invitere sine medlemmer til religionsutøvelse.

Nes kritiserer også formuleringen om at de som ikke ønsker å delta på gudstjeneste, skal tilbyes et alternativ.

- Dersom skolen tar imot en slik invitasjon fra kirken, noe den prinsippielt sett ikke skal gjøre, bør skolen i det minste sørge for at det er de elevene som ønsker å delta, som aktivt må melde seg på. Det er aktiviteten i skolens regi som er det normale og som ikke trenger noen særskilt påmelding, slår han fast.

Nes poengterer med dette at biskopens anbefaling, til tross for den positive utviklingen, vidererfører en diskriminerende praksis når de praktiske byrdene må bæres av de elevene/familiene som ikke ønsker å delta i religionsutøvelse. Dette ble også kritisert av FNs menneskerettighetskomité, poengterer han.

Nes er også bekymret for at biskopen i ett av punktene åpner for at elevene skal kunne forberede seg til gudstjenesten i skoletiden.

- Her sauses kirkens virksomhet sammen med skolens virksomhet, og skillene mellom de to institusjonene utviskes. Dersom skolene skal forberede gudstjenester i skoletiden, brukes skoletiden til å forberede religionsutøvelse. Det er en aktivitet som er berettiget til fritak, og på nytt er det de elever/familier som ikke ønsker å delta som diskrimineres og påføres ubehag, sier han.

Nes kritiserer videre biskopens punkt om at "elever som velger å være til stede, men som ikke ønsker aktiv deltakelse, bør få hjelp til å innta rollen som observatører.".

- Dette er en skrivebordskonstuksjon som korresponderer dårlig med hvordan barn deltar med alle sanser i de aktiviteter de er med på, understreker han.

Gudstjeneste må velges aktivt

Teolog Steinar Moe, som har vært en av initiativtakerne til lista, forklarer at det er meningen at man aktivt skal velge skolegudstjeneste.

- Formuleringen om at de som ikke ønsker å delta skal skal få et alternativ, er ikke ment å fungere slik at det er disse som aktivt må velge bort skolegudstjenesten, presiserer han.

Biskop Laila Riksaasen Dahl har dessverre vært utilgjengelig for kommentar i dag.

Siste nytt i Nyheter

Minst 110 millioner mer til tro og livssyn utenfor Den norske kirke i 2017

Kraftig økning fra 2016 til 2017. I tillegg kommer minst fire milliarder til Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

 
Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Annonse
Annonse
Annonse