- Biskopens nye linje holder ikke

Biskop Laila Riksaasen Dahl medgir at skolegudstjenester ikke er noen samlende aktivitet. Derfor bør de heller ikke fungere som semesteravslutninger for skolen, mener hun. Foto: Kirken.no

- Biskopens nye linje holder ikke

#Biskop Laila Riksaasen Dahl synes ikke julegudstjenesten bør være semesteravslutning, siden en slik avslutning skal være samlende for alle. Dette er ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.10.2006 kl 10:35

Se bildet større

Steinar Moe og Geir Winje fra Høgskolen i Vestfold var de som tok initiativet til ei prinsippliste for skolegudstjenester. Den første lista de publiserte (pdf) stod i Tønsberg Blad i desember 2005.

Biskop Laila Riksaasen Dahl synes ikke julegudstjenesten bør være semesteravslutning, siden en slik avslutning skal være samlende for alle. Dette er ett av hennes seks nye prinsipper for skolegudstjenester. - Et framskritt, men ikke godt nok, sier rådgiver i HEF, Hans Christian Nes.

Tekst: Even Gran
Publisert: 31.10.2006
Les også: Utvannet liste?

Den opphetede diskusjonen om skolegudstjenester har fått biskop i Tunsberg bispedømme, Laila Riksaasen Dahl, til å gå ut med en prinsippliste for skolegudstjenster på seks punkter. Lista er resultatet av et samarbeid mellom biskopen, domprosten i Tønsberg, David Gjerp, samt teolog Steinar Moe og førstelektor Geir Winje, begge fra Høgskolen i Vestfold. Lista stod på trykk i Tønsberg Blad, 27.10.

I denne lista slås det fast at det er kirken som arrangerer gudstjenesten, og at skolene inviteres til å delta. Det presiseres også at alle som ikke ønsker å delta skal tilbys et alternativt, fullgodt opplegg. Skolegudstjenesten bør heller ikke gjøres til en semesteravslutning, da en slik avslutning skal være samlende for alle elever på skolen, skriver biskopen.

Samtidig slår hun og de andre underskriverne fast at elever som tilhører Den norske kirke, er "hjemme" i sitt eget trossamfunn når de er på skolegudstjeneste. Da mener biskopen at det er naturlig at disse deltar aktivt i de kirkelige ritualene. Hun presiserer samtidig at dette også gjelder hvis en skole tar imot tilbud om religiøse samlinger i regi av andre trossamfunn.

Til slutt slår biskopen fast at elever som velger å være til stede på gudstjenesten, men som ikke ønsker aktiv deltakelse, bør få hjelp til å "innta rollen som observatør".

- Ikke godt nok
Skolepolitisk rådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, sier at anbefalingen fra biskopen utvilsomt er et framskritt i forhold til hva som er praksis mange andre steder.

Likevel mener han at det fortsatt er en rekke prinsipielle problemer ved Riksaasen Dahls utspill. Først og fremst bør ikke skolen formidle invitasjoner til religionsutøvelse av noe slag, mener Nes. Det er trossamfunnene selv, og bare de, som skal kunne invitere sine medlemmer til religionsutøvelse.

Nes kritiserer også formuleringen om at de som ikke ønsker å delta på gudstjeneste, skal tilbyes et alternativ.

- Dersom skolen tar imot en slik invitasjon fra kirken, noe den prinsippielt sett ikke skal gjøre, bør skolen i det minste sørge for at det er de elevene som ønsker å delta, som aktivt må melde seg på. Det er aktiviteten i skolens regi som er det normale og som ikke trenger noen særskilt påmelding, slår han fast.

Nes poengterer med dette at biskopens anbefaling, til tross for den positive utviklingen, vidererfører en diskriminerende praksis når de praktiske byrdene må bæres av de elevene/familiene som ikke ønsker å delta i religionsutøvelse. Dette ble også kritisert av FNs menneskerettighetskomité, poengterer han.

Nes er også bekymret for at biskopen i ett av punktene åpner for at elevene skal kunne forberede seg til gudstjenesten i skoletiden.

- Her sauses kirkens virksomhet sammen med skolens virksomhet, og skillene mellom de to institusjonene utviskes. Dersom skolene skal forberede gudstjenester i skoletiden, brukes skoletiden til å forberede religionsutøvelse. Det er en aktivitet som er berettiget til fritak, og på nytt er det de elever/familier som ikke ønsker å delta som diskrimineres og påføres ubehag, sier han.

Nes kritiserer videre biskopens punkt om at "elever som velger å være til stede, men som ikke ønsker aktiv deltakelse, bør få hjelp til å innta rollen som observatører.".

- Dette er en skrivebordskonstuksjon som korresponderer dårlig med hvordan barn deltar med alle sanser i de aktiviteter de er med på, understreker han.

Gudstjeneste må velges aktivt

Teolog Steinar Moe, som har vært en av initiativtakerne til lista, forklarer at det er meningen at man aktivt skal velge skolegudstjeneste.

- Formuleringen om at de som ikke ønsker å delta skal skal få et alternativ, er ikke ment å fungere slik at det er disse som aktivt må velge bort skolegudstjenesten, presiserer han.

Biskop Laila Riksaasen Dahl har dessverre vært utilgjengelig for kommentar i dag.

Siste nytt i Nyheter

– Det blir ubehagelig på jobben når det nærmer seg jul

Gry Folkvord opplever at kollegene framstiller hennes julefeiring som en slags «kvasifeiring» som hun har stjålet fra de kristne.

Som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer med bare menn

– Lovforslaget er et skritt tilbake. Dnks «særskilte stilling» brukes systematisk for å begrunne utvidet særbehandling av Den norske kirke, mener Human-Etisk Forbund.

Human-Etisk Forbund inviterer til møte om sosial kontroll i innvandrermiljø

Akin Düzakin i Oslo HEF mener forbundet bør engasjere seg mer for ungdom med muslimsk bakgrunn. – Den sosiale kontrollen har blitt mye verre siden jeg var ung, sier han.

 
Krf vil ha gudstjenestetvang for skoler

– Hvorfor står Krf fast på at elevene skal ha fritaksrett? Den logiske følgen av argumentene deres er å innføre obligatorisk gudstjeneste for alle, mener HEFs styrerepresentant Christian Lomsdalen.

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

Tidligere medarbeider hardt ut mot Rasjonalitet

– De har gravd seg ned til halsen i hyllesten de får fra de verste folka på internett, sier Jan Schjetne. Han får støtte av Gunnar Tjomlid. Morten Guldberg fra Rasjonalitet stiller seg uforstående til kritikken.