Biskopen i Den katolske kirke visste om medlemsrot

Den katolske kirke innrømmer nå at enkelte medlemsregistrerer i kirken i mer eller mindre grad brukte telefonkatalogen for å registrere medlemmer. FOTO: faksimile

Biskopen i Den katolske kirke visste om medlemsrot

Medlemsregistrerere brukte telefonkatalogen

Biskopen i Den katolske kirke ble i 2012 gjort oppmerksom på at kirken registrerte intetanende personer som medlemmer. Likevel fortsatte praksisen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.02.2015 kl 08:45

Biskopen i Den katolske kirke ble i 2012 gjort oppmerksom på at kirken registrerte intetanende personer som medlemmer. Likevel fortsatte praksisen.

Den katolske kirken i Norge har registrert innvandrere fra katolske land som medlemmer, uten å spørre. Bisperådet vedtok i 2013 å avvikle praksisen, men den fortsatte likevel, skriver Dagbladet.

– Dessverre ble vedtaket ikke gjennomført umiddelbart, som det burde vært. I en presset arbeidssituasjon valgte vi minste motstands vei. Det har vi grunn til å beklage – og angre, skriver biskop Bernt Eidsvig.

67 000 hentet fra telefonkatalogen

I en epost til Fylkesmannen, og som Dagbladet erfarer er fra en ansatt Oslo katolske bispedømme, heter det at « i overkant av 67.000 personer er blitt lagt inn i registeret vårt av fem personer som vi vet alle i større eller mindre grad har benyttet telefonkatalogen som en av kildene».

Stemmer tallet 67.000, ville det kunne gi kirken minst 50 millioner kroner for mye i offentlige tilskudd bare i år, ifølge avisen.

Ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som administrerer tilskuddsordningen for trossamfunn, kan det dreie seg om lovbrudd som kan medføre straffansvar.

Kirken jobber nå med å rette opp i medlemslistene etter pålegg fra Fylkesmannen. Det er sendt ut brev til om lag 79.000 personer som er registrert i perioden 2010-2014. De som ikke svarer, blir oppringt fra et nyopprettet callsenter. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.