Biskop Atle Sommerfeldt på landskonferanse i Human-Etisk Forbund på lørdag. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Biskop i løvens hule

Biskop Atle Sommerfeldt har hatt en rekke saftige utspill mot Human-Etisk Forbund. Likevel gikk det ganske gemyttlig for seg da han besøkte forbundets landskonferanse på lørdag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.10.2013 kl 15:13

– Nei, jeg var ikke så veldig nervøs, men før jeg dro sa jeg til kona at «nå skal jeg møte noen som ikke er enig med meg». Til tross for det synes jeg dette var hyggelig og at debatten gikk bra. Det var en god og liberal stemning i rommet, sier biskop Atle Sommerfeldt til Fritanke.no etter lørdagens debatt med Sturla Stålsett på Human-Etisk Forbunds landskonferanse på Gardermoen.

Skarpe anklager

Atle Sommerfeldt er den som kanskje i aller størst grad har forårsaket oppgitt hoderisting i Human-Etisk Forbund den siste tiden på grunn av sine krasse og tydelige utspill mot Human-Etisk Forbund. Kritikken av forbundet, både i stil og innhold, har vært frisk og ganske ukonvensjonell til å komme fra en biskop i Den norske kirke.

Den siste uka uttalte han for eksempel at han blir mer overbevist om at regjeringens «KRLE-fag» er en god ide når han hører hvordan Human-Etisk Forbund overreagerer. Dette provoserte HEFs fagsjef Bente Sandvig til å smelle tilbake at Sommerfeldt har «solid mangel på kunnskap som bakgrunn for egne meninger».

Tidligere har han anklaget Human-Etisk Forbund for autoritær antireligiøsitet, religionsbekjempelse og at forbundet har gått inn i en «vanhellig allianse» med frikirkene. Blant annet. Kristin Mile har parert med at biskopens uttalelser er provoserende og kunnskapsløse. Det har vært rene ord for pengene på begge sider.

– Pakistan bør forbli en islamsk stat

Det var på denne bakgrunnen Atle Sommerfeldt entret podiet på Human-Etisk Forbunds landskonferanse på Gardermoen lørdag. Han var invitert til å si noe om «tradisjon vs. likebehandling". Til å debattere med biskopen hadde Human-Etisk Forbund invitert en annen prest, nemlig utvalgsleder for Stålsett-utvalget, Sturla Stålsett.

Det hele gikk mer gemyttlig for seg enn hva man skulle tro ut fra diverse medieutspill og debattstormer i det siste. Hovedpoenget til Sommerfeldt, som han slo fast flere ganger, er at han er for likebehandling og religionsfrihet, men at dette må skje innenfor rammene av et samfunn der verdiene forankres i samfunnets tradisjoner og at majoriteten må gjenkjenne dem.

Sommerfeldt dro en sammenligning med Pakistan for å understreke poenget. Han synes ikke det er noe god ide at de slutter å være en «islamsk stat».

– Kristne i Pakistan og i mange andre muslimske land blir sterkt undertrykt. Men hvis noen tror at det er en løsning på dette å kjempe for at Pakistan skal bli en sekulær, likebehandlende stat, så tar de feil. Dette vil bare føre til mer undertrykking av de kristne fordi det muslimske flertallet aldri vil akseptere det. Vi har dessuten mange historiske eksempler på at sekulære, likebehandlende stater slett ikke er noen garanti for minoritetsbeskyttelse og religionsfrihet, sa Sommerfeldt.

Poenget hans er at staten er nødt til å forholde seg til hva den religiøse majoriteten i landet ønsker. Hvis denne majoriteten er stor og enhetlig, og dette ikke reflekteres inn i statskonstitusjonen på en eller annen måte, risikerer man store konflikter med påfølgende undertrykking av annerledes tenkende. Da er det bedre å la majoritetens religion være grunnlaget for statens verdier, så lenge minoritetenes rettigheter sikres, mener han.

Statsreligion + likebehandling = Ikke noe problem

Et annet poeng Sommerfeldt trakk fram, er at en sekulær stat står i fare for å knytte seg konstitusjonelt til et religionsløst, humanistisk livssyn, istedet for til det evangelisk-lutherske. Og da er man jo like langt, slik biskopen ser det.

Sommerfeldt slo gjentatte ganger fast at det er fullt mulig å få til likebehandling innenfor rammene av en stat som reflekterer majoritetens religion.

– Jeg mener det må være mulig å ta hensyn til tradisjonen samtidig som minoritetene behandles med respekt. Det faktum at man er en minoritet innebærer jo ikke at man er mindreverdig. Men det er ikke mulig å definere seg bort fra at man er en minoritet. Det er bare et faktum, konstaterte han.

Løsningen på et harmonisk samfunn er dermed, ifølge Sommerfeldt, at majoritetens religion reflekteres i statsforfatningen samtidig som minoriteter respekteres og har full religionsfrihet.

– Da tilfredsstiller vi begge parter, og reduserer konflikter, understreket biskopen.

Et bolverk mot antihumanistiske krefter

Han nevnte også at en ordning som Human-Etisk Forbund er sterkt imot, Den norske kirkes monopol på gravferdsforvaltning, kan ha positive effekter.

– Så lenge kirken har enerett på gravferdsforvaltning, er vi forpliktet til å ha et møte om gravferd med alle tros- og livssynssamfunn i kommunen en gang i året. Dette er en viktig lokal dialogarena mange steder, kanskje den eneste. Hvis kommunen tar over, vil vi miste denne viktige kontaktflaten, sa han.

På spørsmål fra debattleder Kaja Melsom om han kunne være enig med Human-Etisk Forbund på noe punkt i forbundets kritikk av den nye Grunnloven etter statskirkeforliket, medga Sommerfeldt at han har forståelse for at formuleringen «vår kristne og humanistiske kulturarv» i Grunnlovens §2 kan oppfattes som ekskluderende.

– Det hadde vært bedre hvis det stod «den kristne og humanistiske kulturarv». Når ordet «vår» brukes her, så lages det et unødvendig skille mellom «oss» og de andre som ikke er en del av denne tradisjonen, sa han.

Biskopen la imidlertid til at han stiller seg fullt og helt bak behovet for å forankre Norges fellesverdier i «den kristne og humanistiske kulturarven». Han pekte på udemokratiske strømninger som ml-bevegelsen på 70-tallet, og mente at en klar og tydelig forankring i denne "arven" fungerer som et viktig bolverk mot udemokratiske og antihumanistiske krefter.

Biskopen gjentok ellers velkjente argumenter fra statskirkelig hold om at prester i sykehus og fengsler mer er en slags livssynskoordinatorer enn rene prester, og at skolegudstjenester er en legitim del av skolen som tradisjonsbærer så lenge dette holdes utenfor RLE-faget.

Frykter Huntington-tese

Det var ingen fra Human-Etisk Forbund som tok ordet og argumenterte tungt imot noe av det Sommerfeldt sa. Det var heller ikke satt av særlig tid til dette. Her skulle man lytte og notere.

Sturla Stålsett profilerte seg imidlertid litt i kontrast til biskopen.

– Jeg synes ofte kirken blir litt anekdotisk når de skal forsvare statskirkeordningen. De viser til enkelttilfeller og slår greit fast at «dette går bra». Jeg synes ikke det er holdbart på sikt. Tros- og livssynssamfunn må likestilles i større grad. Det er greit å forholde seg til en majoritet som majoritet, men likebehandle dem prinsipielt. Det er ingen som fornekter at majoriteten er nettopp det, selv om staten prinsipielt sett likebehandler, konstaterte han.

Stålsett trakk også fram Samuel Huntingtons tese om at det er håpløst å løsrive nasjonalstater fra deres religiøse opphav, og hans antydninger om at USA derfor burde kvitte seg med den sekulære grunnloven og tilpasse konstitusjonen til det hvite, kristne, protestantiske flertallet.

– Det er nettopp denne tankegangen jeg frykter i kirkens argumentasjon, sa Stålsett.

Gudstjeneste er forkynnelse!

De to var imidlertid enige på et ganske oppsiktsvekkende punkt. En gjennomgående debattstrategi fra mange tradisjonsforsvarere har vært å framstille skolegudstjenesten som et slags ikke-forkynnende kulturarrangement som det derfor bør være mulig å delta på for alle.

Dette ble avvist både av Stålsett og Sommerfeldt.

– Kirken må også være ærlig på hva en gudstjeneste er. Hvis vi får et presteskap som utvikler en slags allmenterapeutisk ideologi, så har vi et problem, understreket Sommerfeldt.

– Ikke ha beltestedet så høyt oppe

Etter debatten spurte Fritanke.no om Sommerfeldt har noen gode råd til Human-Etisk Forbund om hvordan forbundet bør opptre.

– Jeg er kanskje ikke rett person til å gi råd til HEF, men jeg skulle kanskje ønske at dere noen ganger så litt mer stort på det. Vi skal ikke slå hverandre under beltestedet, men jeg synes kanskje Human-Etisk Forbund noen ganger har beltestedet litt vel høyt oppe. Jeg synes ikke dere er «parasitter» og slikt, men kanskje kunne dere bli litt mer gjennomtenkt på hvor grensa skal gå mellom religionskritikk og det å skape et godt sted å være for mennesker uten gudstro, sier han.

Han understreket også at Human-Etisk Forbund bør innse at forbundet representerer mainstream i det norske samfunnet, og at man derfor bør legge fra seg offerrollen.

– Forsøk på å si at «det norske» er noe som var for 100 eller 200 år siden, er helt håpløst. Det mener selvsagt ikke jeg. «Det norske» er i stadig utvikling, og det er ingen tvil om at den tradisjonen Human-Etisk Forbund står i, er en del av den norske tradisjonen pr. i dag, poengterer Sommerfeldt.

– Synes du Human-Etisk Forbund fortjener anerkjennelse for noe? Oddbjørn Leirvik har jo nylig gått ut og oppfordret til å «tale vel om Human-Etisk Forbund». Er det noe du kan slutte deg til?

– HEF må selvsagt berømmes for å ha gitt folk uten noen gudstro et tilholdssted. Og jeg ser at de har vært flinke i å få gjennomslag for mer likebehandling i samarbeid med frikirkeligheten. Hvis man mener at dette har vært viktig for å sikre minoritetenes stilling i Norge, så har HEF gjort en god jobb. Jeg tror kanskje også at Human-Etisk Forbund har vært viktig for å skape et bredt flertall i befolkningen for at staten skal ha en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Når Human-Etisk Forbund mener at religion er så viktig at staten bør støtte det, så er det et viktig signal for staten, sier biskopen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon