Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
I panelet på frokostmøtet i dag satt Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund, Ingrid Rosendorf Joys fra Den katolske kirke og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn.
 Foto: Arnfinn Pettersen

I panelet på frokostmøtet i dag satt Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund, Ingrid Rosendorf Joys fra Den katolske kirke og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn. Foto: Arnfinn Pettersen

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

Publisert:

Sist oppdatert: 07.12.2016 kl 15:31

Vi hører hele tiden at kunnskapsformidling er et viktig mål med skolegudstjenester, og at dette er noe også elevene som ikke er medlem i kirken kan ha utbytte av. Det kan jo være greit for enhver å få innsikt i andre tradisjoner enn sin egen, argumenteres det.

Under et frokostmøte i regi av STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Oslo i morges, tok fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, dette på alvor og foreslo en ny løsning; Hva om alle elever én gang i løpet av grunnskolen faktisk får seg en tur i kirken og overværer en skikkelig gudstjeneste?

– Skolegudstjenestene fungerer dårlig som kunnskapsformidling, så hvis målet er at elevene skal få se en levende menighet under en ekte gudstjeneste, er det bedre om de drar på en ekte gudstjeneste. På skolegudstjenesten ser de jo bare medelevene sine, sa Sandvig.

Hun skisserte en løsning der dagens skolegudstjenester erstattes med observasjon av utøvende religion i sjette klasse eller senere.

– Dette kan fungere hvis besøket settes i kontekst og at elevene observerer og ikke deltar. Man bør selvsagt oppsøke et så bredt utvalg av religioner og trossamfunn som mulig, selvsagt også inkludert Den norske kirke, slik at elevene kan lære om mangfoldet. Etterpå må besøket diskuteres og evalueres på skolen. Jeg tror det kan være mye god læring i dette, sa hun.

Heller HEF ut barnet med badevannet?

I panelet på frokostmøtet i dag satt Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund, STL-leder Ingrid Rosendorf Joys som for anledningen representerte Den katolske kirke, og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn. Møteleder var Anne Sender fra STL.

Debatten startet med en begrepsopprydding fra Brun-Pedersen, der han i kjent stil måtte forsikre alle om at Human-Etisk Forbund slett ikke ønsker å utrydde kristendommen, og at det er en stor forskjell på staten – som bør være livssynsnøytral – og samfunnet, der alle religioner og livssyn kan blomstre.

Han forklarte også forskjellen på livssynsnøytralitet og verdinøytralitet.

– FN og Røde Kors er livssynsnøytrale organisasjoner, men ingen kan vel påstå at de er verdinøytrale. Slik bør det være med staten også. Menneskerettighetene er den beste ledetråden vi har i så måte, sa han.

Flere av de andre som tok ordet var skeptisk til Human-Etisk Forbunds linje når det gjelder skolegudstjenester. Ingrid Rosendorf Joys sa seg enig i en kronikk i Vårt Land på lørdag, der sjefredaktør Åshild Mathisen antyder at det ikke er minoritetene som misliker skolegudstjenesten, men «prinsipprytterne».

– Heller man barnet ut med badevannet ved å ha en så rigid holdning? Mitt inntrykk er at folk ikke er så opptatt av dette. De tolker det ikke som utøvende religion, men mer som en felles tradisjon som alle kan være med på, mente Joys.

Brun-Pedersen svarte med å vise til foreldrenes ansvar.

– Hvis flertallet er så opptatt av den kristne kulturarven, bør de selv ta ansvar for å videreføre den. Men det er de ikke vant til. De er vant til å la skolen og det offentlige ta seg av dette. Men det går ikke lenger, understreket han.

Ervin Kohn sa seg enig med Brun-Pedersen i prinsipp, men konstaterte samtidig at den jødiske tradisjonen han representerer har bred «minoritetskompetanse», og dermed har lært å overse en del ting.

Hva med kristne barn? Skal ikke de få lære om «de andre»?

Brun-Pedersen lurte også på hvordan kristne barn skal få lære om «de andre» med dagens opplegg.

– Vi hører jo ofte at skolegudstjenester også er bra for ikke-kristne elever, fordi de da får lære hvordan en kristen gudstjeneste foregår. Hvis vi skal ta det på alvor; hva med elevene som tilhører den kristne majoriteten? Når skal de få lære hva «de andre» driver med når de færreste kommuner har tilgang til synagoger, templer og moskeer? spurte han.

Brun-Pedersen mener dette viser at skolegudstjenester er en manifestasjon av den kristne gudens eksistens og i mindre grad om kunnskapsformidling.

– Argumentasjonen om at det er viktig å oppleve hverandres religioner er et skuebrød. Skolegudstjenester handler om å sette kristendommen først og så skal alle andre lære om den. Nysgjerrigheten går sjelden den andre veien, mente han.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus