Bente Sandvig på makttoppen i tro og livssyn

Bente Sandvig har ikke så mye mediesynlighet eller ressursmakt, men er sterk på definisjonsmakt og nettverk, konkluderer Vårt Land.

Bente Sandvig på makttoppen i tro og livssyn

– HEF har mye mer makt enn størrelsen skulle tilsi, sier anonyme kirkelige kilder til Vårt Land.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.10.2016 kl 15:43

I forrige uke offentliggjorde Vårt Land et stort arbeid der de har kåret de 100 mektigste innen tros- og livssynsfeltet i Norge. Det er tynt med humanetikere på lista, men Human-Etisk Forbunds fagsjef, Bente Sandvig, er sikret en plass blant de tjue mektigste sammen med Kong Harald, kulturministeren, lederen i Kirkerådet og flere biskoper.

Vårt Lands panel konkluderer med at Bente Sandvig i noen grad har «lyktes i å få sin egen organisasjon til å utvikle et bærekraftig livssyn og å få en posisjon som livssynsleverandør - og i mindre grad leve av og for å være kristendomskritiker».

De roser henne for å være «humanetiker-lederen som tør å reagere mot humanetikere som hun mener dyrker offerrollen og kriger mot kristendom».

Framstiller Sandvig å være i opposisjon til andre i HEF

Avisa skriver at mens andre har frontet organisasjonen med religionskritikk og retorisk krigføring mot «statskirken», har fagsjefen skrevet utredninger, høringssvar og deltatt i dialog og samarbeidsrelasjoner også med troende mennesker.

De mener dette har bidratt til at Sandvig har fått en høyere stjerne enn mange andre humanetikere blant konkurrentene på tros- og livssynsmarkedet.

– Hun er til og med selvkritisk, på egne og ikke minst på Human-Etisk Forbunds vegne», sier en anonym kirkelig kilde til avisa.

De lister ellers opp hennes verv i flere statlige utvalg, og nevner hennes viktige rolle som premissleverandør i Stålsett-utvalget, «der det ble slått fast at tros- og livssynssamfunn også i fremtiden skal ga ha gode rammevilkår for sin virksomhet».

«Et slikt prinsipp er et stykke fra argumentasjonen som HEF-talsmenn ofte bruker når de i tallrike medieoppslag raser mot at offentlige kroner brukes på kirken», skriver avisa i begrunnelsen.

Anonyme i kirken mener HEF har ufortjent stor makt

Ellers på lista over de 100 mest innflytelsesrike tros- og livssynspersonene i Norge, er det tynt med humanetikere. Vårt Land har funnet plass til én annen representant fra Human-Etisk Forbund på lista, nemlig generalsekretær Kristin Mile. Hun har blitt rangert i gruppa fra 41. til 60. plass i makthierarkiet.

I den laveste gruppa, fra 81. til 100. plass, finner vi i tillegg tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule. Ellers domineres lista av kjente og mindre kjente representanter fra kristen-Norge, både i og utenfor Den norske kirke. Verken Jens Brun-Pedersen eller Levi Fragell er å finne på lista. Begrunnelsen for hvorfor Kristin Mile hører med i oversikten, handler i stor grad om posisjonen til Human-Etisk Forbund.

Avisa har snakket med anonyme kirkelige kilder som mener Human-Etisk Forbund at har ufortjent stor makt.

– HEF har mye mer makt enn størrelsen skulle tilsi. Deres store innflytelse er ufortjent stor. De setter dagsorden og får god hjelp fra medier der de får stor oppmerksomhet. Humanetikerne er mest opptatt av å være kirke- og religionskritikere, sier en av de anonyme kirkekildene.

Andre kilder fremhever forbundets evne til å legge premisser i tros- og livssynsdebatten, og peker på at organisasjonens ledelse er flinkere til å argumentere prinsipielt og saklig i dag enn de var tidligere.

Sandvig: – Lista viser hvem som reelt sett har makta

Bente Sandvig er fornøyd med anerkjennelsen som ligger i å bli plassert i makttoppen.

– På den ene siden ser jeg dette som en viktig anerkjennelse av hardt arbeid gjennom mange år. På den annen side viser listen at vi fortsatt har en lang vei å gå og at mye arbeid gjenstår for å komme fra «å ha rett» i viktige saker til «å få rett», sier hun til Fritanke.no.

Sandvig mener den sterke dominansen av kristne aktører på lista reflekterer godt hvem som reelt sett har makta på dette området.

– Vårt Lands maktkart er i altfor stor grad preget av kirkelige aktører, men jeg mener det stemmer godt med dagens situasjon. I den grad politikere har vært opptatt av livssyn, har det som regel vært med et kirkevennlig og lite prinsipielt perspektiv, sier hun.

Hun mener HEFs ambisjon må være å bryte med denne tradisjonen.

– Flere av oss må simpelthen ut av kontorene og inn på arenaer der politikk utformes og meninger dannes, sier hun.

Sandvig mener samtidig HEFere bør passe seg for å gå rett fra minoritetsofferrollen til «hvis-bare-alle-andre-var-som-oss»-posisjonen.

– Akkurat som vi i lang tid har krevd og krever retten til å være annerledes, må vi bidra til å sikre denne retten for alle borgere. Det er derfor vi kjemper for en sekulær stat som ramme rundt et pluralistisk samfunn, sier hun.

Se bildet større

Vårt Land har også plassert Direktør for distriktsdivisjonen i NRK, Grethe Gynnild-Johnsen, blant de tjue mektigste tros- og livssynspersonene i Norge.

Årsaken er at hun har ansvaret for «Norges desidert største menighet: Radiomenigheten».

Se bildet større

Vårt Land har etablert et nytt domene for maktkartet de har laget; Maktkartet.no. Du er nødt til å betale for å se lista.

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!