Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Kristin Mile oppfordrer IRN til å ta tydelig offentlig avstand fra dødsstraff for homofili. Foto: HEF/Merete Haseth

Kristin Mile oppfordrer IRN til å ta tydelig offentlig avstand fra dødsstraff for homofili. Foto: HEF/Merete Haseth

- Begriper ikke at dette er så vanskelig

Generalsekretær i HEF, Kristin Mile, støtter Sara Mats Azmeh Rasmussens aksjon og etterlyser en tydelig, offentlig avstand til dødsstraff for homofile fra Islamsk råd.

Publisert:

Sist oppdatert: 03.02.2011 kl 14:35

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile berømmer Sara Mats Azmeh Rasmussen for å kjempe en modig og viktig sak, og etterlyser en tydelig, offentlig avstand til dødsstraff for homofile fra Islamsk Råd Norge (IRN).

- Jeg begriper ikke at dette er så vanskelig, når det er snakk om noe så grunnleggende som rett til liv, sier Mile til Fritanke.no.

- Når oppfordringen er å fordømme dødsstraff for homofile, på et generelt og prinsipielt grunnlag, viser det unnfallenhet at IRN viser til at de følger norsk lov, og oppfordrer alle norske muslimer til å gjøre det samme. Her i Norge praktiseres ikke dødsstraff, så det er desto viktigere at IRN tar klar avstand fra dødsstraff for homofil praksis - også i andre land. Islamsk Råd har en sterk påvirkningskraft på norske muslimers holdninger, og jeg blir provosert når de fortsatt ikke tar sterkere avstand til drap, på grunnlag av legning.

Mile forventer at et trossamfunn som IRN skal slutte tydelig opp om menneskerettighetene, som skal verne spesielt om samfunnets svakeste grupper.

- Islamsk Råd må fordømme brudd på disse grunnleggene rettighetene, også i land som Iran, der homofil praksis straffes med død, i religionens navn. Islamsk råd bruker menneskerettighetene i sin argumentasjon for muslimers rettigheter i det norske samfunnet. Da følger det at de må være tydelige på homofiles menneskerettigheter, uavhengig av hvor i verden og under hvilket styre. Hvis man skal bruke menneskerettighetsargumentasjon, kan man ikke velge hvilke rettigheter man vil anerkjenne.

(saken fortsetter under bildet.)

Sara Mats Azmeh Rasmussen innledet i dag, på aksjonens fjerde dag, en sultestrek for "å få de religiøse lederne til å forstå at deres holdninger bidrar til å ta liv".

- Det å gå til sultestreik er et sterkt virkemiddel, og det sier mye om Saras engasjement for saken, sier Kristin Mile.

Islamsk råd 2009 og 2011

Azmeh Rasmussens sultestreik kommer som en reaksjon på gårsdagens pressemelding fra IRN. Det gjorde rådet for å presisere sitt syn på homofili. Pressemeldingen hevder at IRNs standpunkt blir feilrepresentert av samfunnsdebattanter, politikere og journalister, og at rådet derfor vil gjenta sitt standpunkt fra 2009. Det gjør de ved å lenke til en uttalelse formulert av daværende generalsekretær Shoaib Sultan (og trykt i ukeavisen Ny Tid):

"Islamsk Råd søker ikke, har ikke søkt og kommer ikke til å søke dødsstraff for homofili. Respekten for norsk lov er en like soleklar plikt for oss som for alle andre borgere av dette landet (...) vi tar avstand fra vold og trakassering, mot homofile så vel som andre. Like soleklart burde det være at IRN ikke har noen myndighet overfor andre lands rettspraksis (...) Islams forbud mot praksisen er klar og utvetydig, og IRN er kompromissløs på dette standpunktet."

IRN oppsummerer deretter sitt standpunkt på følgende måte:

"1. Homoseksuell praksis er forbudt i Islam.
2. Vi tar avstand fra hetsing, trakassering og vold mot homofile.
3. Vi hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile."

Ble forfulgt og truet (oppdatert)
Til NTB forteller Sara Mats Azmeh Rasmussen at en mann fulgte henne hele veien til leiligheten hun låner.

- Det var som om han ville vise at de vet hvor jeg bor, sier hun.

Videre forteller hun at mannen skal ha gitt uttrykk for at det er flere som misliker aksjonen hennes sterkt.

- Han sa: Du er en arabisk jente, du forstår hvordan vi gjør det i vår kultur. Tenk om noen mister tålmodigheten, sier Rasmussen.

Selv om hun oppfattet det som ble sagt som en tydelig trussel, skal hun ha valgt ikke å anmelde forholdet, fordi hun mente det ikke var en trussel i juridisk forstand og fordi hun ikke vet hvem mannen er.

Relevante lenker: