Dette er en religiøs tradisjon som hovedstyret i Human-Etisk Forbund vil ha en slutt på. FOTO: Istockphoto

HEFs hovedstyre aksepterer ikke tradisjonsargumentet:

– Barn har krav på å bli beskyttet mot overgrep

– Vi har kvittet oss med mye religiøst begrunnet mishandling. Hvorfor skal omskjæring av gutter være noe annerledes? spør fem av hovedstyrets medlemmer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.10.2011 kl 13:26

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Tom Hedalen er nestleder i HEFs hovedstyre. Han synes det er på tide å sette ned foten mot omskjæring av guttebabyer.

Se bildet større

Lillian Hjort har forklart sin holdning i en artikkel i siste papirutgave av Fri tanke (side 32-33)

Faktaboks

HOVEDSTYRETS VEDTAK 10.9.2011:

Omskjæring av gutter og jenter reiser de samme prinsipielle spørsmål med hensyn til barnets livssynsfrihet. For å sikre livssynsfriheten for alle – også barn – må foreldre hindres i å gjennomføre irreversible forankringer av en spesiell livssynstilhørighet hos sine barn. Hovedstyret ønsker et lovforbud mot omskjæring av gutter, og ber administrasjonen ferdigstille høringssvaret i tråd med dette.

Dersom det ikke er politisk flertall for et lovforbud umiddelbart anbefaler HEF at det lages en bred menneskerettslig utredning der barns rettigheter vurderes i forhold til foreldres religionsfrihet.

Inntil forbud foreligger bør et minstekrav være en lovregulering som sikrer at omskjæring skjer i helseinstitusjoner.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Les begrunnelsen fra forslagsstillerne

På sitt forrige møte i september, vedtok Human-Etisk Forbunds hovedstyre enstemmig å gå inn for et forbud mot omskjæring av gutter. Vedtaket skapte sterke protester fra jøder og muslimer. I tillegg vil forbudet som Human-Etisk Forbund nå går inn for, høyst trolig bli dømt for brudd på menneskerettighetene, ifølge menneskerettighetsekspertene Tore Lindholm og Njål Høstmælingen.

Fem av medlemmene i hovedstyret, Tove Brekken, Tom Hedalen, Andreas Heldal-Lund, Sissel Nordnes og Robert Rustad, sendte i dag ut en begrunnelse for hvorfor de synes Norge bør innføre et forbud mot omskjæring av gutter.

For det første tar de for seg de medisinske, rasjonelle grunnene som omskjæringstilhengerne legger til grunn for å videreføre tradisjonen. En av disse, er at omskjæring gjør at færre kvinner får livmorhalskreft. Det synes de fem hovedstyremedlemmene er et ugyldig argument, siden kjønnsorganet til nyfødte guttebarn neppe kan spille noen rolle for kvinners underliv. Skal man legge vekt på kvinners risiko for livmorhalskreft, kan man i det minste vente med omskjæring til gutten blir seksuelt aktiv, mener de.

De fem hovedstyremedlemmene argumenterer for at omskjæring øker risikoen for komplikasjoner og død, og konkluderer tydelig med at det ikke finnes noen medisinske, rasjonelle grunner for omskjæring.

Noen ganger må tradisjoner avvikles

Når man ser bort fra det medisinske, er det tyngste argumentet for å tillate gutteomskjæring at dette er en tusenårig tradisjon for jøder og muslimer som er sterkt knyttet til deres religion og identitet. Enkelte mener at et forbud mot guttomskjæring i praksis vil være som ”å forby jødedom i Norge”.

De fem hovedstyremedlemmene mener likevel den tusenårige tradisjonen må vike i dette tilfellet, og peker på en del andre kritikkverdige tradisjoner som også har blitt avviklet.

– I dag aksepteres ikke lenger kvinnelig omskjæring under dekke av religiøs praksis eller kultur. Hvorfor skal vi da akseptere omskjæring av guttebarn? Vårt samfunn aksepterer heller ikke brenning eller steining av mennesker – noe som tidligere (og til dels i dag) ble utført med religiøse begrunnelser, skriver de.

– Vårt samfunn aksepterer heller ikke brenning eller steining av mennesker – noe som tidligere (og til dels i dag) ble utført med religiøse begrunnelser.

Hovedstyremedlemmene synes også det er kjønnsdiskriminerende at jenter har et lovhjemlet vern mot omskjæring, mens gutteomskjæring fortsatt er lovlig.

Ingen uenighet

Nestleder i hovedstyret, og en av underskriverne, Tom Hedalen, sier til Fritanke.no at meningen med uttalelsen er å komme med en stemmeforklaring etter de kritiske reaksjonene som har kommet.

– Hvorfor har ikke hele hovedstyret skrevet under? Er det noen uenigheter her?

– Nei, absolutt ikke. Alle i hovedstyret stemte for vedtaket på forrige møte. Dette er bare en stemmeforklaring fra oss fem som la fram forslaget. Vi har ikke spurt om de andre ville skrive under. De fikk en kopi av brevet samtidig som det ble sendt til Fritanke.no og andre mottakere sent i går kveld, sier Hedalen.

Nestlederen understreker at hovedpoenget til Human-Etisk Forbund i denne sammenhengen, er at barnets krav på vern mot overgrep, og barnets krav på religionsfrihet, må oppvurderes menneskerettslig sett, på bekostning av foreldreretten og foreldrenes religionsfrihet.

– Det har skjedd mange ganger før at menneskerettighetsdomstolen har begynt å tolke menneskerettighetene annerledes. Vi ønsker å bidra til at barnekonvensjonens bestemmelser legges større vekt på, slik at gutter kan vernes mot overgrep som dette, sier han.

– Enkelte har hevdet at et forbud mot omskjæring kan sammenlignes med å forby jødedom i Norge. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg er en overdrivelse. Jeg håper jødedommen er fundert på noe mer enn gutteomskjæring. Uansett er ikke dette første gang religiøst begrunnede tradisjoner blir utfordret og endret.

– Omskjæring av gutter er tillatt i alle andre land i verden. Er det realistisk å tro at Norge kan bli det første landet som forbyr det?

– At vi er alene, betyr ikke at det vi gjør er feil. Det er vanlig med lovreguleringer som er særegne for enkeltland. Den internasjonale humanistunionen IHEU synes også det er på tide å ta opp dette spørsmålet, så det er ting på gang internasjonalt også, sier han.

Tom Hedalen understreker at han bare har fått positive tilbakemeldinger etter at hovedstyret fattet sitt vedtak i forrige måned.

Håper jøder og muslimer kan ha forståelse for prinsippene

Hovedstyremedlem og leder for Menneskerettighetsakademiet, Lillian Hjort, er ikke blant de som har underskrevet brevet som ble sendt ut i dag. Hun støttet imidlertid, som alle de andre, forbudsvedtaket på forrige hovedstyremøte. I en artikkel i den siste papirutgaven av Fri tanke (s. 32-33) forklarer hun hvorfor.

Hjort synes ikke det er så rart at noen opplever vedtaket i Human-Etisk Forbunds hovedstyre som krenkende og forstår at det medfører uro og sinne.

– Når andre mennesker mener noe om ens egen måte å leve på, og til og med kritiserer det en selv setter svært høyt, kan dette være vanskelig. Imidlertid kan ikke religiøse praksiser – fordi de er religiøse – være fredet fra innsyn og kritikk, skriver hun.

Hjort nevner at det tidligere har blitt gjort mange innskrenkninger av religionsfriheten og foreldreretten for å sikre barnets rettigheter. Som eksempel trekker hun fram at det ikke er lov til å slå barn i religionens navn, selv om man mener at man har et religiøst mandat til å gjøre det. Det er heller ikke lov til å nekte barn å lære å lese og skrive.

– At en tradisjon har vart i tusen år, er ikke nødvendigvis et argument for at den må vare i tusen år til.

Lillian Hjort håper trossamfunn som praktiserer omskjæring av gutter kan påvirkes og se at saken også har prinsipielle og barnerettslige sider.

– Det at en tradisjon har vart i tusen år, er ikke nødvendigvis et argument for at den må vare i tusen år til, konkluderer hun.

Les hele innlegget fra hovedstyremedlemmene

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse