Danskene er glade i familieselskap og tradisjoner. Ny forskning tyder på at det er årsaken til at de fleste velger å døpe barna sine. Foto: Maleri av Peder Krøyer: Hip, hip, hurra! Kunstnerfest på Skagen

Bare én av fire dansker velger dåp av religiøse årsaker

Et mindretall av danske foreldre som døper barna sine gjør det av religiøse årsaker, viser en ny dansk undersøkelse. De som ikke velger dåp er faktisk mer opptatt av religion.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

De fleste foreldre som velger kristen dåp i Danmark gjør det av andre grunner enn religion. Det handler om familietradisjon eller at de ønsker «å markere barnets navn». 38 prosent svarer for eksempel at de velger dåp fordi det er en tradisjon som markerer at man er dansk.

Det var bare 25 prosent, en av fire, som oppga ett eller begge av de religiøse svaralternativene «vårt barn skal vokse opp som kristent» eller «for å gi barnet Guds velsignelse gjennom livet».

– Når man velger dåp handler det mer om verdier enn om å vedkjenne seg en tro, konkluderer religionssosiolog Astrid Krabbe Trolle til den danske avisa Politiken. Hun står bak undersøkelsen sammen med teolog Karen Marie Leth-Nissen. De hører begge til på Københavns Universitet.

De to presiserer at undersøkelsen ikke er helt representativ, fordi det er en overvekt av folk med høy utdannelse i utvalget. Tallene peker likevel på en klar tendens, sier de to til Politiken.

Vil ha mer religion inn i kirkeaktiviteter

De som velger ikke å døpe barna sine, er mer opptatt av religion enn de som velger dåp, viser undersøkelsen. Hver tredje av ikke-døperne svarer at dåp ble valgt bort «fordi de ikke kan si ja til trosbekjennelsen». Rundt halvparten svarer at de heller vil at barnet skal velge livssyn senere i livet.

Spørreundersøkelsen blant tusen personer har blitt supplert av dybdeintervjuer med et mindre utvalg foreldre. Det generelle bildet er at dåp sees som en del av en religiøs pakke av de som velger å ikke døpe barna sine, mens de som velger dåp har mer sammensatte grunner. Noen ser det som en kulturell markering, mens andre har mer religiøse motiver.

Den danske folkekirken har de siste årene satset stort på å skape aktivitet rundt kirken, ikke ulikt mange av tiltakene i Den norske kirkes trosopplæringsreform. Det er babysalmesang, korsang og andre aktiviteter. Men dette later ikke til å gjøre stort med den nedadgående utviklingen for dåpen.

Domprost i Vår Frue kirke i København, Anders Gadegaard, mener ifølge Politiken at det religiøse aspektet ved disse aktivitetene bør styrkes.

Pilene peker nedover, men på et høyere nivå

Dåpstallene i Danmark har gått ned de siste tiårene, på samme måte som i Norge, men de ligger på et høyere nivå. I 2006 ble 88 prosent av alle nyfødte døpt i Folkekirken, den danske statskirken, viser Tall fra Danmarks Statistik. I 2010 hadde tallet falt til 76 prosent, mens det i 2014 hadde falt ytterligere til 70,8 prosent.

I Norge kom bunnoteringen på 58,9 prosent i 2014, etter å ha sunket fra 73,9 prosent i 2006. Mer om utviklingen i Norge i denne tabellen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...