Bare 3,2 prosentpoeng økning i kirkevalget

Det ble mindre interesse for kirkevalget enn forventet. FOTO: Even Gran

Bare 3,2 prosentpoeng økning i kirkevalget

I år hadde kirkemedlemmene noe viktig å ta stilling til, men valgdeltagelsen økte mye mindre enn de fleste hadde trodd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.09.2015 kl 11:00

For første gang hadde medlemmene i Den norske kirke et reelt politisk valg. Skulle de stemme på den homoliberale «Åpen folkekirke», eller kandidatene til den mer konservative «Levende folkekirke». Det viktigste stridsspørsmålet er om kirken skal tillate vigsel av homofile og lesbiske.

Det har vært mobilisert kraftig i forkant, og selv om resultatet ikke er offentliggjort ennå, er de homoliberale spådd en stor valgseier.

3,2 prosentpoeng opp

På grunn av den store mobiliseringen har det også blitt spådd at valgdeltagelsen ville gå kraftig opp. I august svarte for eksempel 37 prosent at de ville delta i valget, og Vårt Land skrev «Det går mot kirkevalgskred».

I dag kom tallene, og selv om det er en økning, er den langt mindre enn mange hadde håpet på.

Deltagelsen økte fra 13,5 prosent ved forrige kirkevalg i 2011, til 16,7 prosent i år – en økning på 3,2 prosentpoeng. Det betyr at det store flertallet (83,3%) av kirkemedlemmene fortsatt unnlater å stemme, og det til tross for et svært brennbart tema å stemme over, samt at det ikke akkurat var vanskelig å legge merke til at det også var et kirkevalg på gang ved de fleste valglokaler.

Effekten har uteblitt

Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, sier at økningen er mindre enn mange har trodd den skulle bli.

– Vi har sett at mediemobiliseringen har vært stor i år, men effekten har ikke hatt det gjennomslag mange har trodd, sier Johnsen til Vårt Land.

Han er glad for at deltagelsen har økt og mener kirken nå har fått et resultat i nærheten av hva forskerne har sagt vil være det optimale ved denne type valg.

Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø er storfornøyd ifølge NTB.

– En valgoppslutning på 16,7 prosent gir kirkens tillitsvalgte et sterkt mandat i en spennende periode for Den norske kirke, sier han.

Det er ventet at den homoliberale «Åpen folkekirke»-lista vil gå av med seieren. Det er det imidlertid litt tidlig å spå noe om ennå, sier direktør Jens-Petter Johnsen til NTB.

– Ut fra disse tallene er det vanskelig å lese et endelig resultat og hvordan sammensetningen av Kirkemøtet vil bli, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.