Trond Bakkevig skriver om sitt syn på begrepet «folkekirke» i boka Folkekirke Nå, utgitt på Verbum forlag i 2015. Foto: Til høyre: Wikimedia commons @Consecutiosykkelisten

Bakkevig: – Den norske kirke har aldri kjempet for begrepet «folkekirke»

– Det var noe politikerne diktet det opp i en sen nattetime, sier prost Trond Bakkevig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.06.2016 kl 11:31

Trond Bakkevig er prost i Vestre Aker prosti. Han er en av kirkens tydeligste profiler i debatten rundt stat og kirke. Bakkevig ledet blant annet arbeidet med utvalgsrapporten Samme kirke – ny ordning (2002) og NOU-rapporten Styrket demokrati i Den norske kirke (2008).

Misbrukt av nazistene

Bakkevig sier til Fritanke.no at han ikke er spesielt begeistret for begrepet «folkekirke», slik det er formulert i Grunnlovens §16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Han forklarer synet sitt i detalj i boka «Folkekirke Nå», som ble gitt ut i 2015.

– Begrepet kom opp på slutten av 1700-tallet. Det ble lansert som en slags romantisk størrelse der det folkelige og det religiøse smeltet sammen. Begrepet ble også misbrukt av nazistene, så det har en problematisk historie, sier han.

I dag brukes imidlertid begrepet på en annen måte, mener han.

– Nå handler det om å inkludere folk i et fellesskap. Slik sett er det et godt retorisk begrep, men det er ikke stort annet det duger til, sier han.

– Opplever du at begrepet brukes som et maktmiddel, som fremmedgjør nordmenn som ikke er del av Den norske kirke?

– Jeg ser selvsagt at det kan brukes slik. Store deler av «folket» er jo ikke en del av denne «folkekirken». Det at du spør er jo også et tegn på det. Men det er ikke et slikt maktmiddel, og jeg vet at det i hvert fall ikke er ment slik. Grupper som «Åpen folkekirke» har for eksempel ingen intensjoner om å ta noe slags eierskap til «folket». Det vet jeg, sier han.

Det blir det samme som «Kristelig folkeparti»

Bakkevig mener det hele kan sammenlignes med politiske partier og andre organisasjoner som også bruker begrepet «folk», selv om de på ingen måte representerer noe flertall.

– Vi har jo for eksempel Kristelig folkeparti eller det gamle Sosialistisk folkeparti. Frp sier de er «for folk flest». Vi heter jo også Den norske kirke. Andre organisasjoner har tilsvarende navn; «Den norske redningstjenesten» for eksempel. Slike navn er ikke ment å bli tolket bokstavelig. Det er mer et uttrykk for at man ønsker å være for alle, sier Bakkevig.

– Blir det ikke litt annerledes når det står i Grunnloven at Den norske kirke skal være Norges «folkekirke»?

– Jo det kan du si, men her er det viktig å presisere at Den norske kirke aldri presset på for å få dette inn i Grunnloven. Ingen foreslo det, og vi bruker aldri dette begrepet om oss selv. Formuleringen «folkekirke» var noe politikerne fant på i en sen nattetime på Stortinget. Vi har ingen tradisjon for dette i Norge. Begrepet er importert fra Danmark.

– Du har tidligere antydet at den lave dåpsandelen gjør at Den norske kirke ikke lenger kan kalle seg «folkekirke». Mener du at begrepet bør avvikles hvis medlemsandelen i befolkningen synker under et visst nivå?

– Det har jeg ingen synspunkter på. Jeg liker ikke begrepet, men det er ikke så nøye fordi begrepet uansett ikke er ment å blir tolket så bokstavelig, sier Trond Bakkevig til Fritanke.no.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon