Bakkevig: – Den norske kirke har aldri kjempet for begrepet «folkekirke»

Trond Bakkevig skriver om sitt syn på begrepet «folkekirke» i boka Folkekirke Nå, utgitt på Verbum forlag i 2015. FOTO: Til høyre: Wikimedia commons @Consecutiosykkelisten

Bakkevig: – Den norske kirke har aldri kjempet for begrepet «folkekirke»

– Det var noe politikerne diktet det opp i en sen nattetime, sier prost Trond Bakkevig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.06.2016 kl 11:31

Trond Bakkevig er prost i Vestre Aker prosti. Han er en av kirkens tydeligste profiler i debatten rundt stat og kirke. Bakkevig ledet blant annet arbeidet med utvalgsrapporten Samme kirke – ny ordning (2002) og NOU-rapporten Styrket demokrati i Den norske kirke (2008).

Misbrukt av nazistene

Bakkevig sier til Fritanke.no at han ikke er spesielt begeistret for begrepet «folkekirke», slik det er formulert i Grunnlovens §16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Han forklarer synet sitt i detalj i boka «Folkekirke Nå», som ble gitt ut i 2015.

– Begrepet kom opp på slutten av 1700-tallet. Det ble lansert som en slags romantisk størrelse der det folkelige og det religiøse smeltet sammen. Begrepet ble også misbrukt av nazistene, så det har en problematisk historie, sier han.

I dag brukes imidlertid begrepet på en annen måte, mener han.

– Nå handler det om å inkludere folk i et fellesskap. Slik sett er det et godt retorisk begrep, men det er ikke stort annet det duger til, sier han.

– Opplever du at begrepet brukes som et maktmiddel, som fremmedgjør nordmenn som ikke er del av Den norske kirke?

– Jeg ser selvsagt at det kan brukes slik. Store deler av «folket» er jo ikke en del av denne «folkekirken». Det at du spør er jo også et tegn på det. Men det er ikke et slikt maktmiddel, og jeg vet at det i hvert fall ikke er ment slik. Grupper som «Åpen folkekirke» har for eksempel ingen intensjoner om å ta noe slags eierskap til «folket». Det vet jeg, sier han.

Det blir det samme som «Kristelig folkeparti»

Bakkevig mener det hele kan sammenlignes med politiske partier og andre organisasjoner som også bruker begrepet «folk», selv om de på ingen måte representerer noe flertall.

– Vi har jo for eksempel Kristelig folkeparti eller det gamle Sosialistisk folkeparti. Frp sier de er «for folk flest». Vi heter jo også Den norske kirke. Andre organisasjoner har tilsvarende navn; «Den norske redningstjenesten» for eksempel. Slike navn er ikke ment å bli tolket bokstavelig. Det er mer et uttrykk for at man ønsker å være for alle, sier Bakkevig.

– Blir det ikke litt annerledes når det står i Grunnloven at Den norske kirke skal være Norges «folkekirke»?


– Jo det kan du si, men her er det viktig å presisere at Den norske kirke aldri presset på for å få dette inn i Grunnloven. Ingen foreslo det, og vi bruker aldri dette begrepet om oss selv. Formuleringen «folkekirke» var noe politikerne fant på i en sen nattetime på Stortinget. Vi har ingen tradisjon for dette i Norge. Begrepet er importert fra Danmark.

– Du har tidligere antydet at den lave dåpsandelen gjør at Den norske kirke ikke lenger kan kalle seg «folkekirke». Mener du at begrepet bør avvikles hvis medlemsandelen i befolkningen synker under et visst nivå?

– Det har jeg ingen synspunkter på. Jeg liker ikke begrepet, men det er ikke så nøye fordi begrepet uansett ikke er ment å blir tolket så bokstavelig, sier Trond Bakkevig til Fritanke.no.

Se bildet større

Trond Bakkevig (t.h.) var sentral i de kirkelige markeringene etter terrorangrepet den 22. juli 2011. Her under minnegudstjenesten sammen med biskop Ole Christian Kvarme. FOTO: Faksimile fra NRK

Se bildet større

Grunnlovens §16 slår fast at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Kirken har aldri ønsket å bli kalt «folkekirke» i Grunnloven, sier prost Trond Bakkevig.

Siste nytt i Nyheter

Ny rekord for Humanistisk konfirmasjon

Har økt 3,6 prosent siden i fjor. Nå velger 17,4 prosent av kullet humanistisk. Det er Nord-Trøndelag som øker mest.

Kvinne i nikab skal jobbe med kommunikasjon i Islamsk Råd

Islamsk Råd Norge (IRN) har ansatt Leyla Hasic som bærer det ansiktsdekkende sløret nikab for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Kulturministeren er kritisk.

Humanistforbundet åpner for religion – vil ha prester og imamer i styret

- Vi ønsker velkommen til alle, uansett religiøs bakgrunn, sier styreleder Christian Torp til Vårt Land.

 
Klar på Netflix nå: Filmen om USAs mest hatede ateist
Lang utdannelse fører til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe
Hvilken kommune har høyest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune

En av dem scorer vesentlig høyere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!