ANNONSE
Annonse

Det har oppstått ordkrig mellom Bergens Tidende og Human-Etisk Forbund.

Anklager Bergens Tidende for korstog mot Human-Etisk Forbund

Og en av de kritiske BT-kommentatorene er selv ateist.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.01.2016 kl 08:57

Bergens Tidende (BT) har i flere artikler gjennom julen, og nå sist den 9. januar, kommet med kraftig kritikk av Human-Etisk Forbund.

Så kraftig at pressesjef Jens Brun-Pedersen i en kommentar i går, anklaget avisen for å føre et «korstog mot Human-Etisk Forbund».

Brun-Pedersen: – Dette er nett-troll nivå

Noe av det som ser ut til å provosere BTs skribenter, er Human-Etisk Forbunds kamp mot kristen forkynnelse i skolen, deriblant kampen for at gudstjenester er noe som bører privatlivet til, og følgelig bør holdes unna fellesskolen.

Brun-Pedersen skriver i sitt svar at Bergens Tidende, med disse utfallene mot Human-Etisk Forbund, legger seg på nivå med sterkt kristenkonservative nettsteder og troll i kommentarfeltene.

– Bergens Tidende konkurrerer med den kristenfundamentalistiske avisen «Norge i dag» om å servere flest usakligheter om livssynshumanister. Det som gjenstår er vel å lese i BT at HEF ønsker å fjerne korset fra det norske flagget? Det er dessverre på dette nivået BT befinner seg når de påstår at vi er imot juletregang og imot kristne julesanger. BT er velkomne til å heve seg over nett-trollenes nivå fremover, skriver Brun-Pedersen.

Framstiller det som om HEF er imot gang rundt juletreet

Hva er det så Bergens Tidende (BT) har skrevet som utløser et slikt utfall mot en stor og seriøs regionavis?

Det hele startet lille julaften, den 23. desember. Da beskyldte BTs faste kommentator Asbjørn Kristoffersen, under overskriften «Med løyve til å gå rundt juletreet» anklaget Human-Etisk Forbund for å være puritanere som ikke tåler juletradisjoner.

Kristoffersen spør blant annet hvor mye forkynnelse «ekstra lettkrenkte, ikke-kristne barn skal tåle», og framstiller de nye retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet om aktiv påmelding til gudstjeneste eller alternativt opplegg, som et krav om «skriftlig tillatelse hjemmefra» for å få gå på skolegudstjeneste.

Dagen etter, på julaften, fulgte avisa opp på lederplass. Her ble Human-Etisk Forbund ikke bare framstilt som motstandere av skolegudstjenester, men også mot gang rundt juletreet.

Lederskribenten mente forbudet har «berøringsangst» overfor julen, og framstilte det som om Human-Etisk Forbund tolker alt som har med jul å gjøre inn i en religiøs kontekst, og at juleritualene derfor bør boikottes.

Det skapes også et inntrykk av at Human-Etisk Forbund mener det offentlige rom skal være livssynsnøytralt, noe lederskribenten kan informere om at stemmer dårlig med virkeligheten.

– Dette bunner i sekulære renhetskrav som paradoksalt nok ligner religion, heter det i lederartikkelen.

Lederskribenten ser videre ut til å legge til grunn at skolegudstjenester fram til nå har vært obligatoriske. «Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolegudstjeneste ikke lenger skal være obligatorisk, men at elevene får melde seg på gudstjeneste eller alternative tilbud», står det i lederen.

«Kristenfundamentalister på speed»

Så skulle man kanskje tro at årets sesong med julespetakkel var over, men den 9. januar kom det en lang kommentarartikkel over to avissider med kritikk av Human-Etisk Forbund fra Eirin Eikefjord, som også er fast kommentator i avisa. Tittelen er «Sekters gang».

Eikefjord gjentar mange av poengene fra de to foregående artiklene, men med enda friskere språkbruk. Human-Etisk Forbund og «hedninger» generelt oppfører seg som «religiøse fundamentalister» og «kristenfundamentalister på speed», skriver hun.

Eikefjord framstiller det som om Human-Etisk Forbund, eller «den norske hedningbevegelsen» som hun kaller det, er redde for kristne barnesanger som kan «hjernevaske sarte barnesinn og asylsøkere i en sårbar situasjon».

Utgangspunktet for Eikefjords kommentar er en sak fra et asylmottak i Landås utenfor Bergen, der Norsk Folkehjelp før jul sa nei til besøk fra koret i den lokale menigheten som gjerne ville komme og synge kristne julesanger for asylsøkerne.

Eikefjord skriver at det «ikke var rom i herberget» for det kristne koret.

Humanist Forlag får også passet sitt påskrevet fordi forlaget for noen år siden ga ut en bok med julesanger uten kristent innhold. Dette var en fadese mener Eikefjord, og konstaterer at de «klamme, gudløse tekstene» tydelig viser hvor galt det er fatt med den norske hedningbevegelsen. Også kommentator Asbjørn Kristoffersen har et utfall mot denne sangboka. Han mener den kvalifiserer til betegnelsen «superhumanistisk mageplask».

Videre beskylder Eikefjord Human-Etisk Forbund for å «plagiere kristne skikker», «opponere trassig», være en «fundamentalistisk sekt», ha «sugerør i statskassen» og ha «monopol på utformingen av den offentlige norske ateismen».

Er ateist selv, men reagerer på opptatthet av småting

Eirin Eikefjord sier til Fritanke.no at hun selv er imot forkynnelse i skolen. Det hun reagerer på, er det hun oppfatter som en militant avvisning av alt som kan sies å ha en tilknytning til kristendom.

– Jeg er imot innføringen av KRLE-faget. Jeg er ateist, og slik sett en av HEFs åndsfrender. Men jeg blir litt frastøtt av dette opptattheten av det små. Man må skille mellom det som er forkynnelse og det som er kultur og tradisjon. Hedningbevegelsen i bred forstand har en tendens til å tolke alt som religion, men det er ikke rimelig å tolke julesanger, heller ikke de kristne, som forkynnelse. Det blir alt for sekterisk, og det tror jeg ikke bevegelsen er tjent med, sier hun.

Eikefjord er klar over at Human-Etisk Forbund ikke har noe med asylmottaket i Landås å gjøre, og understreker at hun snakker om hedningbevegelsen i Norge i bred forstand.

– Men jeg mener at Human-Etisk Forbund, som er så stort og får så mye offentlig støtte, har et spesielt ansvar for å skille de små sakene fra de store, sier hun.

– Hva synes du selv om skolegudtjenester?

– Jeg synes det er greit med dagens ordning - at de som vil kan dra, og de som ikke vil kan slippe.

I slutten av november gikk ledelsen i Human-Etisk Forbund ut med et bilde i håp om å ta noe av toppen av årets "Human-Etisk Forbund er imot jula"-sesong. Foto: Even Gran

Siste nytt i Bakgrunn Vis flere

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Humanismens moderne tenkere:

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

Quislings konspiranoia

Quislings konspiranoia

For å forstå Quislings antisemittisme, må man forstå Nasjonal Samlings antisemittiske konspirasjonstenkning, fastslår Kjetil Simonsen, forsker ved Jødisk museum i Oslo.

Darwins farlige idé

Humanismens moderne tenkere:

Darwins farlige idé

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble det slutten på at Gud vant på «walkover» i spørsmålet om menneskets og andre arters tilblivelse.

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

I fjor klaget til og med statsminister Theresa May over at ordet «påske» ikke ble framhevet prominent nok av landets godteriprodusenter.

Menn som har gitt opp kvinner

Menn som har gitt opp kvinner

I protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen, unngår en del menn aktivt romantiske forhold med kvinner. De går mig-tow.

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Humanismens moderne tenkere:

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

NY SERIE OM HUMANISMENS TENKERE: Auguste Comte var ateist og så teologi som lite annet enn dårlig vitenskap. Han ønsket en ny, positivistisk religion – med eget presteskap og kirkebygg – som tilba Menneskeheten.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.