Anklager Bergens Tidende for korstog mot Human-Etisk Forbund

Det har oppstått ordkrig mellom Bergens Tidende og Human-Etisk Forbund.

Anklager Bergens Tidende for korstog mot Human-Etisk Forbund

Og en av de kritiske BT-kommentatorene er selv ateist.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.01.2016 kl 08:57

Bergens Tidende (BT) har i flere artikler gjennom julen, og nå sist den 9. januar, kommet med kraftig kritikk av Human-Etisk Forbund.

Så kraftig at pressesjef Jens Brun-Pedersen i en kommentar i går, anklaget avisen for å føre et «korstog mot Human-Etisk Forbund».

Brun-Pedersen: – Dette er nett-troll nivå

Noe av det som ser ut til å provosere BTs skribenter, er Human-Etisk Forbunds kamp mot kristen forkynnelse i skolen, deriblant kampen for at gudstjenester er noe som bører privatlivet til, og følgelig bør holdes unna fellesskolen.

Brun-Pedersen skriver i sitt svar at Bergens Tidende, med disse utfallene mot Human-Etisk Forbund, legger seg på nivå med sterkt kristenkonservative nettsteder og troll i kommentarfeltene.

– Bergens Tidende konkurrerer med den kristenfundamentalistiske avisen «Norge i dag» om å servere flest usakligheter om livssynshumanister. Det som gjenstår er vel å lese i BT at HEF ønsker å fjerne korset fra det norske flagget? Det er dessverre på dette nivået BT befinner seg når de påstår at vi er imot juletregang og imot kristne julesanger. BT er velkomne til å heve seg over nett-trollenes nivå fremover, skriver Brun-Pedersen.

Framstiller det som om HEF er imot gang rundt juletreet

Hva er det så Bergens Tidende (BT) har skrevet som utløser et slikt utfall mot en stor og seriøs regionavis?

Det hele startet lille julaften, den 23. desember. Da beskyldte BTs faste kommentator Asbjørn Kristoffersen, under overskriften «Med løyve til å gå rundt juletreet» anklaget Human-Etisk Forbund for å være puritanere som ikke tåler juletradisjoner.

Kristoffersen spør blant annet hvor mye forkynnelse «ekstra lettkrenkte, ikke-kristne barn skal tåle», og framstiller de nye retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet om aktiv påmelding til gudstjeneste eller alternativt opplegg, som et krav om «skriftlig tillatelse hjemmefra» for å få gå på skolegudstjeneste.

Dagen etter, på julaften, fulgte avisa opp på lederplass. Her ble Human-Etisk Forbund ikke bare framstilt som motstandere av skolegudstjenester, men også mot gang rundt juletreet.

Lederskribenten mente forbudet har «berøringsangst» overfor julen, og framstilte det som om Human-Etisk Forbund tolker alt som har med jul å gjøre inn i en religiøs kontekst, og at juleritualene derfor bør boikottes.

Det skapes også et inntrykk av at Human-Etisk Forbund mener det offentlige rom skal være livssynsnøytralt, noe lederskribenten kan informere om at stemmer dårlig med virkeligheten.

– Dette bunner i sekulære renhetskrav som paradoksalt nok ligner religion, heter det i lederartikkelen.

Lederskribenten ser videre ut til å legge til grunn at skolegudstjenester fram til nå har vært obligatoriske. «Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolegudstjeneste ikke lenger skal være obligatorisk, men at elevene får melde seg på gudstjeneste eller alternative tilbud», står det i lederen.

«Kristenfundamentalister på speed»

Så skulle man kanskje tro at årets sesong med julespetakkel var over, men den 9. januar kom det en lang kommentarartikkel over to avissider med kritikk av Human-Etisk Forbund fra Eirin Eikefjord, som også er fast kommentator i avisa. Tittelen er «Sekters gang».

Eikefjord gjentar mange av poengene fra de to foregående artiklene, men med enda friskere språkbruk. Human-Etisk Forbund og «hedninger» generelt oppfører seg som «religiøse fundamentalister» og «kristenfundamentalister på speed», skriver hun.

Eikefjord framstiller det som om Human-Etisk Forbund, eller «den norske hedningbevegelsen» som hun kaller det, er redde for kristne barnesanger som kan «hjernevaske sarte barnesinn og asylsøkere i en sårbar situasjon».

Utgangspunktet for Eikefjords kommentar er en sak fra et asylmottak i Landås utenfor Bergen, der Norsk Folkehjelp før jul sa nei til besøk fra koret i den lokale menigheten som gjerne ville komme og synge kristne julesanger for asylsøkerne.

Eikefjord skriver at det «ikke var rom i herberget» for det kristne koret.

Humanist Forlag får også passet sitt påskrevet fordi forlaget for noen år siden ga ut en bok med julesanger uten kristent innhold. Dette var en fadese mener Eikefjord, og konstaterer at de «klamme, gudløse tekstene» tydelig viser hvor galt det er fatt med den norske hedningbevegelsen. Også kommentator Asbjørn Kristoffersen har et utfall mot denne sangboka. Han mener den kvalifiserer til betegnelsen «superhumanistisk mageplask».

Videre beskylder Eikefjord Human-Etisk Forbund for å «plagiere kristne skikker», «opponere trassig», være en «fundamentalistisk sekt», ha «sugerør i statskassen» og ha «monopol på utformingen av den offentlige norske ateismen».

Er ateist selv, men reagerer på opptatthet av småting

Eirin Eikefjord sier til Fritanke.no at hun selv er imot forkynnelse i skolen. Det hun reagerer på, er det hun oppfatter som en militant avvisning av alt som kan sies å ha en tilknytning til kristendom.

– Jeg er imot innføringen av KRLE-faget. Jeg er ateist, og slik sett en av HEFs åndsfrender. Men jeg blir litt frastøtt av dette opptattheten av det små. Man må skille mellom det som er forkynnelse og det som er kultur og tradisjon. Hedningbevegelsen i bred forstand har en tendens til å tolke alt som religion, men det er ikke rimelig å tolke julesanger, heller ikke de kristne, som forkynnelse. Det blir alt for sekterisk, og det tror jeg ikke bevegelsen er tjent med, sier hun.

Eikefjord er klar over at Human-Etisk Forbund ikke har noe med asylmottaket i Landås å gjøre, og understreker at hun snakker om hedningbevegelsen i Norge i bred forstand.

– Men jeg mener at Human-Etisk Forbund, som er så stort og får så mye offentlig støtte, har et spesielt ansvar for å skille de små sakene fra de store, sier hun.

– Hva synes du selv om skolegudtjenester?

– Jeg synes det er greit med dagens ordning - at de som vil kan dra, og de som ikke vil kan slippe.

Se bildet større

I slutten av november gikk ledelsen i Human-Etisk Forbund ut med et bilde i håp om å ta noe av toppen av årets "Human-Etisk Forbund er imot jula"-sesong. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Jens Brun-Pedersen tok til motmæle i gårsdagens Bergens Tidende.

Forbundet var for opptatt med julefeiring til å svare da de første artiklene kom, skriver han, men da Eirin Eikefjord kom med et nytt utfall mot HEF sist lørdag, var det på tide å respondere.

Se bildet større

Det er ikke bare på kommentarplass Bergens Tidende har pådratt seg misnøye fra HEF-tilknyttede personer den siste tiden. Lektor i samfunnsfag og religionsfag Christian Lomsdalen, som også er aktiv i Human-Etisk Forbund, gikk i romjula ut og kritiserte BT, og NRK, for skjev dekning av julegudstjenestesaken på Voss, som vi skrev om i desember.

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!