Slik ser Stockholm moske ut i morgentimene i dag. Foto: Sara Mats Azmeh Rasmussen

Azmeh Rasmussen tapetserte moske med skrik

Sara Mats Azmeh Rasmussen har malt en versjon av Skrik, og i natt hengte hun bildet opp på en moske i Stockholm. – Jeg har ikke annet valg enn aksjonisme, sier hun.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.08.2013 kl 11:04

I natt tapetserte Sara Mats Azmeh Rasmussen inngangspartiet til Stockholm moske, i bydelen Södermalm, med plakatutskrifter av en versjon av maleriet Skrik hun selv har malt.

Azmeh Rasmussen ble sittende utenfor moskeen i hele natt til det ble lyst, slik at hun fikk tatt bildene vi ser øverst i denne saken.

Oppdatert 09:30: Azmeh Rasmussen fikk en bot på 1000 svenske kroner, men er fornøyd med aksjonen. Hun fikk en god samtale med imamen som ikke var sint, men som heller inviterte henne inn for å "finne tilbake til Gud". Hun fikk forklare hvorfor hun hadde gjennomført aksjonen, og imamen forsvarte ikke overraskende det bestående. Han forsvarte seg blant annet med at det også er mange kvinner i vesten som ikke har så mye frihet, forteller hun.

– Jeg begynte å henge opp plakatene rundt klokken fire i natt, etter morgenbønnen. Det er den eneste tiden på døgnet jeg kunne jobbe uforstyrret. Det var ingen andre der. Siden imamen var såpass grei, og det var en god stemning, fulgte jeg politiets oppfordring om å ta ned plakatene selv, sier Azmeh Rasmussen.

Islam er ikke som autoritetene sier

Da Fritanke.no snakket med Azmeh Rasmussen i går, forklarte hun at hun egentlig ikke ønsker å aksjonere på nytt.

– Jeg har i lang tid sendt brev og henvendt meg til religiøse autoriteter innen islam, samt til medier i en rekke land, både europeiske og arabiske. Målet mitt er å bidra til å styrke sekulære og feministiske argumenter. Dagens interne debatt skjer mellom konservative og ultra-konservative. Interessen er naturlig nok totalt fraværende i de konservative kretsene til å gi plass for liberale stemmer i debatten om islam. Brevene til religiøse ledere går tydeligvis rett i søpla, og mediene er uinteresserte så lenge det ikke er konflikt, sensasjon eller underholdning. Spesielt er jeg skuffet over NRK som ikke vil ta tak i dette. Som allmenkringkaster har de et spesielt ansvar for å vise bredden i perspektivene, også i minoritetsbefolkningen, sier hun.

Saken er så viktig for henne at hun nå ikke ser annet valg enn å ty til aksjonisme for å bli hørt.

– Er det underholdning mediene vil ha, så skal de få det. Hvis det er plakatklistring utenfor en moske som skal til, så får jeg gjøre det. Vi er nødt til å få mer oppmerksomhet rundt disse spørsmålene. Den lille debatten som finnes i Midtøsten og arabiske land, er veldig sensurert. Den holdes innenfor svært strenge rammer, og bare med anerkjente autoriteter og «tillatte» spørsmål. Mitt mål er å provosere fram en levende, folkelig og kritisk debatt, blant muslimer i Skandinavia, men enda viktigere, i min region. Der har ortodokse tolkninger av islam ført til sosial lidelse og en politisk katastrofe. Muslimer må slutte bare å adlyde autoriteter, sier hun.

En av de viktigste tingene hun trekker fram er at muslimske kvinner må innse at det ikke er noe religiøst krav om at de må bruke slør, og at de skal ha færre rettigheter enn menn.

Kan ikke skru samfunnet tilbake

I tillegg til sin versjon av maleriet Skrik, har Azmeh Rasmussen spilt inn en 18-minutter lang video på arabisk, tekstet på engelsk, som hun har lagt ut på Youtube. Her henvender hun seg til islamske skriftlærde. Hun siterer Koranen og slår fast at menn og kvinner er likeverdige ifølge muslimenes hellige bok, og at kravet om å «dekke seg til» for kvinner slett ikke er så entydig som mange religiøse autoriteter skal ha det til.

– Når det er slik at menn og kvinner ifølge Koranen har det samme opphavet fra én sjel og lik verdi, hvorfor er det da fortsatt slik at kvinner og menn ikke har de samme rettigheter og plikter i arbeidslivet, i det sosiale livet og i politikken? Og hva skjer med et samfunn når halve befolkningen ikke får lov til å bidra. Hvordan skal da mange av de muslimske landene komme seg ut av fattigdom, både i materiell og kulturell forstand? spør hun i videoen.

Hun viser til begrepet «juyub» som er navnet på den delen av kroppen som kvinner ifølge Koranen skal dekke til. Azmeh Rasmussen mener de skriftlærde ikke kan belegge at dette påbudet gjelder for hele kroppen.

– I den tolkningen jeg støtter betyr dette de stedene der hud møter hud, som i skrittet eller i armhulen. Det betyr ganske enkelt at gudfryktige kvinner skal kle seg anstendig. Husk at Koranen er skrevet i et gammelt språk som er dødt i dag. De lærde som har tolket ordet har bare gjettet. Da blir det en gjetning mot en gjetning. Det er meningsløst å skru tiden tilbake til forholdene på den arabiske halvøy på profetens tid, sier hun.

Tidlige skriftlærde levde i sin tid

Azmeh Rasmussen understreker at vi lever i en annen tid nå, og at vi må innse at de som tolket islam da religionen var ung, var barn av sin tid, og ikke guder.

– Da må vi også kunne tolke islam på vår måte i dag. Koranen krever ikke at islam må være en undertrykkende og autoritær religion. Det er de skriftlærde som gjør den til det. Flere muslimer må begynne å innse dette og stille kritiske spørsmål. Jeg vil gjøre hva jeg kan for å få dette til å skje, understreker hun.

På slutten av filmen går hun fram til Stockholm moske og setter fra seg maleriet utenfor døren.

I natt fullførte hun aksjonen. Da vi i går spurte hva hun trodde ville skje, svarte hun som følger:

– Det finnes selvsagt en viss risiko for å bli utsatt for vold. Jeg kan også bli utsatt for vold senere. Vi får se. Det er slike sjanser jeg må ta for å få oppmerksomhet rundt den kritikken jeg fremmer. Jeg skulle ønske jeg kunne slippe. Jeg liker ikke å holde på slik.

Hun la til at hun egentlig hadde tenkt å sette strek og konsentrere seg om sin jobb som skribent.

– Å være aksjonist skader min troverdighet som kommentator. Men som sagt føler jeg at dette er eneste utvei. Jeg har forpliktet meg på denne humanistiske kampen. Når de som har makten ikke lar oss sekulære slippe til og delta i tradisjonelle samtaler og debatter, har de seg selv å takke for at deres moske blir tapetsert med en skrikende Gud, sier hun.

Les mer på Azmeh Rasmussens blogg

Les mer om Azmeh Rasmussen på Wikipedia

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...