Øystein Djupedal vil se KRL-fagets framtid i sammenheng med Bostad-utvalgets foreslåtte endringer i skolens formålsparagraf. Her sammen med Inga Bostad da utvalgets rapport ble lagt fram.

Avventende Djupedal

#- Vi tar dommen til etterretning og vil nå studere innholdet i dommen og vurdere om det er behov for nye endringer, sier kunnskapsminister Øystein Dj...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.06.2007 kl 14:09

- Vi tar dommen til etterretning og vil nå studere innholdet i dommen og vurdere om det er behov for nye endringer, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Regjeringsadvokaten og KrF avviser dommen, mens Vårt Land krever fullt fritak.

Tekst: Even Gran
Publisert: 29.6.2007

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er forsiktig i den første pressemeldingen som har gått ut fra departementet etter at dommen mot KRL-faget i Strasbourg ble kjent.

- Vi tar dommen til etterretning, sier han. Han forteller at departementet nå vil studere innholdet i dommen og vurdere om det er behov for nye endringer i faget utover de som ble gjort i 2001 og 2005.

- Jeg vil også se eventuelle endringer i faget i sammenheng med det pågående arbeidet med formålsparagrafen i skolen, sier kunnskapsministeren.

Vil ikke si noe ennå

På spørsmål fra Vårt Land om det kan bli aktuelt med et generelt fritak, svarer Djupedal avventende.

- Det vil være uriktig av meg å forskuttere hva regjeringen vil gjøre og om det er behov for endringer, sier Djupedal.

Han legger til at departementet uansett ikke rekker å gjøre noe med tanke på skolestart til høsten.

- Jeg vet ikke nå hvor store juridiske implikasjoner dommen innebærer og hvor lang tid det vil ta å vurdere dem, sier statsråden.

- Dømt på forhold som allerede er endret

Therese Steen fra Regjeringsadvokaten har ført KRL-saken i Strasbourg på vegne av staten. Hun finner KRL-dommen "nedslående" og mener faget synes å være dømt på forhold som allerede er endret.

Domstolen mener blant annet at fritaksordningen pålegger foreldrene en for stor byrde ved å tvinge dem til å ta stilling som "annerledes", og at de dermed i praksis vil være forsiktige med å be om fritak.

Therese Steen avviser dette overfor Vårt Land.

- Endringer av KRL i 2002 og 2005 fjernet disse byrdene, blant ved å fjerne kravet til begrunnelsen for fritak, slår hun fast.

Steen legger imidlertid til at selv om dommen ser ut til å kritisere ting som allerede er endret, må Regjeringsadvokaten nå vurdere om det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer.

Hun noterer seg videre at dissensen er så stor som mulig, og at den norske og danske dommeren, som tilhørte mindretallet, har hatt større anledning til å lese de norske underlagsdokumentene, uten at hun vil si hvilken betydning det skulle ha hatt.

KrF: - Ikke behov for å endre KRL-faget

- KRL-faget kan fortsatt opprettholdes som et felles fag i skolen. Vi har allerede gjennomført nødvendige endringene som svar på Den europeiske menneskerettsdomstolens dom i KRL-saken. Derfor er det ikke behov for å endre KRL-faget ytterligere, heter det i en pressemelding fra Kristelig folkeparti.

KrF mener at det i 2001 og i 2005 ble gjort endringer i KRL-faget som gjør dagens dom fra Strasbourg utdatert. Blant annet har fritaksreglene blitt forenklet, heter det fra KrF.

- De som vil ha vekk kristendom fra skole og barnehage er på hugget. Regjeringen har gått løs på formålsparagrafene. Hvis noen prøver å bruke denne dommen for å kaste ut KRL som en felles formidling av kunnskap om kristendom og andre livssyn og religioner, er det uten saklig grunnlag, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten i pressemeldingen.

Vårt Land vil ha fritaksordning for å bevare KRL
Den kristne avisa Vårt Land er tidlig ute med en kommentar til Strasbourg-dommen. De mener at staten må innføre fullt fritak. Avisa vil gjerne at det fortsatt skal være mulig å "formidle en kristen kulturarv i norsk skole". De mener derfor at den beste måten å verne KRL-faget på, er å gi foreldrene generell rett til fritak.

- Dommerne har lagt stor vekt på at fritaksordningen pålegger foreldre en byrde som er diskriminerende og et inngrep i deres rett til privatliv. Kombinasjonen av formålsparagraf og manglende fritak fører til at faget dømmes. Derfor må vi endre enten fritaksordning eller formålsparagraf, eller begge deler, skriver avisa.

Avisa er redd for at dommen kan føre til at man kan få "det almene livssynsfaget for alle som Human-Etisk Forbund alltid har ønsket". De mener derfor det er en bedre løsning å gi foreldrene tilbake en generell fritaksordning.

- Da blir det skolens utfordring å praktisere faget slik at det store flertallet av foreldre ikke ser behov for noe fritak. Men skolen vil fortsatt kunne formidle en kristen kulturarv, skriver Vårt Land.

Les HEFs reaksjoner på dommen her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon