Ateister og agnostikere har mest greie på religion

Det var ikke de religiøse som scoret best i en ny amerikansk undersøkelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2010 kl 13:35

En ny nasjonal undersøkelse i USA viser at ateister og agnostikere i gjennomsnitt vet mer om religion enn de religiøse. Rett under dem kommer jøder og mormonere. Lenger ned på lista kommer protestantiske kristne. De mest kunnskapsløse om religion viste seg å være svarte protestanter og latinamerikanske katolikker.

Siden ateister og agnostikere gjennomsnittlig har mer utdannelse enn religiøse, skulle man kanskje tro at dette handler mer om utdanningsnivå og sosial klasse, enn om livssyn. Men dengang ei. De ikke-troende kommer best ut også når man korrigerer for sosiale faktorer som utdanning, rase, alder, kjønn og bosted.

Undersøkelsen er gjennomført av Pew Forum on Religion and Public Life. Et representantivt utvalg amerikanere ble stilt 32 spørsmål om religion. Ateistene og agnostikerne svarte riktig på 20,9 av spørsmålene. Jøder og mormonere kom like bak, med henholdsvis 20,5 og 20,3 riktige svar. Protestantiske kristne svarte i snitt riktig på 16 spørsmål, mens katolikkene samlet sett var nede på 14,7 riktige svar.

Mormonere visste mest om kristendom

Når det gjelder spesifikke spørsmål om Bibelen og kristendommen kommer imidlertid de kristne bedre ut. Selv om de også her må se seg slått av mormonerne (riktig på 7,9 av 12 spørsmål), kom hvite evangeliske kristne på andreplass med riktig svar på 7,3 av spørsmålene.

Ateister og agnostikere svarte riktig på 6,7 av de 12 spørsmålene om kristendom. Lenger ned på lista finner vi vanlige ikke-evangeliske hvite protestanter (5,8 av 12), svarte protestanter og hvite katolikker (5,9 av 12) og latinamerikanske katolikker (4,2 av 12).

Jødene gjorde det best på spørsmål om andre religioner enn kristendommen (7,9 av 11) med ateistene og agnostikerne rett bak (7,5 av 11).

Det mest oppsiktsvekkende enkeltresultatet i undersøkelsen er kaskje at 53 prosent av protestantene i undersøkelsen ikke visste at Martin Luther startet den protestantiske reformasjonen.

- Ateisme skyldes kunnskap, ikke kunnskapsløshet
Men hvordan kan det ha seg at ateister og agnostikere i store trekk har mer greie på religion enn de som tror selv?

Alan Cooperman, en av forskerne bak undersøkelsen, sier til Los Angeles Times at denne gruppa slett ikke har noe likegyldig forhold til religion.

- Amerikanske ateister og agnostikere har ofte vokst opp i en religiøs tradisjon, og har forlatt troen etter å ta tenkt nøye gjennom saken. De er ikke likegyldig til religion. De bryr seg veldig mye om det, sier han.

Metodistpresten Adam Hamilton mener at funnene viser en motvilje mot å reflektere over egne og andres trosforestillinger.

- Jeg tror det som skjer er at mange kristne bare slutter seg til troen, og så lar de være å utforske både sin egen tro og andres. Det tror jeg ikke er sunt for noen, sier han.

En som ikke er så overrasket over resultatene er Dave Silverman, president i American Atheists.

- Det er ikke noe nytt at ateister vet mer om religion enn de religiøse. Ateisme er et resultat av denne kunnskapen, ikke mangel på kunnskap. Jeg har gitt datteren min en bibel. Slik lager man ateister, sier Silverman til New York Times.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon