Ateister og agnostikere har mest greie på religion

Det var ikke de religiøse som scoret best i en ny amerikansk undersøkelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.09.2010 kl 13:35

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Ateister og agnostikere topper lista, mens de latinamerikanske katolikkene later til å ha minst greie på religion.

Faktaboks

Ateister og agnostikere topper lista, mens de latinamerikanske katolikkene later til å ha minst greie på religion. Les mer her.

En ny nasjonal undersøkelse i USA viser at ateister og agnostikere i gjennomsnitt vet mer om religion enn de religiøse. Rett under dem kommer jøder og mormonere. Lenger ned på lista kommer protestantiske kristne. De mest kunnskapsløse om religion viste seg å være svarte protestanter og latinamerikanske katolikker.

Siden ateister og agnostikere gjennomsnittlig har mer utdannelse enn religiøse, skulle man kanskje tro at dette handler mer om utdanningsnivå og sosial klasse, enn om livssyn. Men dengang ei. De ikke-troende kommer best ut også når man korrigerer for sosiale faktorer som utdanning, rase, alder, kjønn og bosted.

Undersøkelsen er gjennomført av Pew Forum on Religion and Public Life. Et representantivt utvalg amerikanere ble stilt 32 spørsmål om religion. Ateistene og agnostikerne svarte riktig på 20,9 av spørsmålene. Jøder og mormonere kom like bak, med henholdsvis 20,5 og 20,3 riktige svar. Protestantiske kristne svarte i snitt riktig på 16 spørsmål, mens katolikkene samlet sett var nede på 14,7 riktige svar.

Mormonere visste mest om kristendom

Når det gjelder spesifikke spørsmål om Bibelen og kristendommen kommer imidlertid de kristne bedre ut. Selv om de også her må se seg slått av mormonerne (riktig på 7,9 av 12 spørsmål), kom hvite evangeliske kristne på andreplass med riktig svar på 7,3 av spørsmålene.

Ateister og agnostikere svarte riktig på 6,7 av de 12 spørsmålene om kristendom. Lenger ned på lista finner vi vanlige ikke-evangeliske hvite protestanter (5,8 av 12), svarte protestanter og hvite katolikker (5,9 av 12) og latinamerikanske katolikker (4,2 av 12).

Jødene gjorde det best på spørsmål om andre religioner enn kristendommen (7,9 av 11) med ateistene og agnostikerne rett bak (7,5 av 11).

Det mest oppsiktsvekkende enkeltresultatet i undersøkelsen er kaskje at 53 prosent av protestantene i undersøkelsen ikke visste at Martin Luther startet den protestantiske reformasjonen.

- Ateisme skyldes kunnskap, ikke kunnskapsløshet
Men hvordan kan det ha seg at ateister og agnostikere i store trekk har mer greie på religion enn de som tror selv?

Alan Cooperman, en av forskerne bak undersøkelsen, sier til Los Angeles Times at denne gruppa slett ikke har noe likegyldig forhold til religion.

- Amerikanske ateister og agnostikere har ofte vokst opp i en religiøs tradisjon, og har forlatt troen etter å ta tenkt nøye gjennom saken. De er ikke likegyldig til religion. De bryr seg veldig mye om det, sier han.

Metodistpresten Adam Hamilton mener at funnene viser en motvilje mot å reflektere over egne og andres trosforestillinger.

- Jeg tror det som skjer er at mange kristne bare slutter seg til troen, og så lar de være å utforske både sin egen tro og andres. Det tror jeg ikke er sunt for noen, sier han.

En som ikke er så overrasket over resultatene er Dave Silverman, president i American Atheists.

- Det er ikke noe nytt at ateister vet mer om religion enn de religiøse. Ateisme er et resultat av denne kunnskapen, ikke mangel på kunnskap. Jeg har gitt datteren min en bibel. Slik lager man ateister, sier Silverman til New York Times.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse