Ateister mindre sosiale enn troende

Den amerikanske forksningsinstitusjonen Barna Group har undersøkt hvem ateistene i USA egentlig er.

Ateister mindre sosiale enn troende

Det er ikke sikkert ateister synes det er så trist å miste fellesskapet når de forlater religion. Ateister er egentlig ikke så veldig sosiale. Men de er i ferd med å bli mer like alle andre.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.05.2015 kl 19:52

Se bildet større

Her kan du enkelt se hvordan sammensetningen av ateister og agnostikere i USA har forandret seg siden 1993.

Amerikanske ateister og agnostikere er betydelig mindre opptatt av samvær med andre, og de er mindre engasjert i sosialt liv enn gjennomsnittet i USA. Det viser ny forskning fra det amerikanske forskningsinstituttet Barna Group. De mener kristne trossamfunn vil få en tøff jobb med å vinne dem tilbake.

Det er i hovedsak tre hovedårsaker Barna Group fant til at ateister sier nei til gudstro. De avviser for det første at Bibelens har noe mer autoritet enn en hvilken som helst annen bok, de har ikke tillit til sitt lokale kirkesamfunn men finner heller støtte i den generelt økende dreiningen i retning av mer sekulære verdensbilder.

Til tross for manglende tillit til Bibelen, har likevel et flertall av dem en Bibel i huset, og mange leser også i den jevnlig. Ateismen kommer altså ikke av en manglende kjennskap til hellige skrifter, eller fordi de ikke har en førstehåndskjennskap til den. De fleste har tidligere deltatt aktivt i religiøst liv. At de avviser religion, er altså ikke noe de gjør bare på et teoretisk grunnlag, heter det i pressemeldingen «State of atheism in America».

Mange flere kvinner er ateister
I undersøkelsen utgjorde de erklærte ateistene og agnostikerne rundt 25 prosent av de 43 prosentene i USA som Barna Group kategoriserer som «Unchurched»

Forskerne finner at gruppen av ateister og agnostikere blir stadig mer mangfoldige. Før var det en overvekt av middelaldrende hvite menn, men nå er det nesten like mange kvinner som menn. I 1993 var bare 16 prosent av ateistene og agnostikerne kvinner. I dag er andelen nesten tredoblet; 43 prosent. Og dette skyldes ikke at det er færre menn enn før, skriver Barna Group. Det er bare veldig mange flere kvinner.

Ateister og agnostikerne er også betydelig yngre enn før. 34 prosent av gruppa er i dag under 30 år. Det er nesten dobbelt så høy andel for denne aldersgruppa som i 2002. Faktisk er hele 23 prosent av alle amerikanere under 30 år ateister eller agnostikere, skriver Barna Group.

Hvite amerikanere er fortsatt overrepresentert sammenlignet med den generelle befolkningen, men andelen er på vei ned, hovedsakelig på grunn av en økning blant asiatiske amerikanere. Og selv om også andelen afroamerikanere og latinamerikanere som er ateister er på vei opp, er det disse to gruppene som i minst grad ser ut til å velge et liv uten gudstro.

– Ateister og agnostikerne er i ferd med å bli mer og mer like resten av USA. Og antallet vokser raskere enn noen hadde forventet for tjue år siden, skriver Barna Group.

De viser til «ateist-kjendiser» som Bill Maher, Sam Harris, Richard Dawkins, Stephen Hawking med flere, men mener at det ikke er godt å si om det er disse høyprofilerte personene som har skapt bevegelsen, eller om de har blitt kjent på grunn av den.

– Det er et høna og egget-spørsmål. Men uansett har ateisme endret seg fra å være sterkt sosialt fordømt, til å bli noe de «kule folkene» driver med, heter det i pressemeldingen.

38 prosent er «post-kristne»

Barna Group har utarbeidet en statistisk indeks som søker å si noe om hvor stor andel av amerikanerne som er «post-kristne». Forskerne har utarbeidet 15 kriterier som er ment å klassifisere personer som svakt eller sterkt «post-kristne». Kriteriene inkluderer spørsmål om hvorvidt folk ber, går i kirken, tror på Gud, stoler på Bibelen, hengir seg til Jesus, og så videre. Du kan se kriteriene her.

Forskergruppen har via denne metoden funnet at 38 prosent i USA kan klassifiseres som «post-kristne». Ti av disse 38 prosentene er «sterkt post-kristne», mens de resterende 28 prosentene er moderat «post-kristne», leser vi. Barna Group har bare tall på hvordan dette var i 2013, så de kan ikke si noe om hvordan utviklingen har vært.

Ateisme vokser på universitetene

Avslutningsvis kommenterer David Kinnaman, president i Barna Group, at påstanden om at universitetene er «utklekkingsanstalter for gudsfornekting», har støtte i forskningen.

– Universitetene er trygge steder for unge mennesker til å forlate Gud og ta kontroll over sine egne liv, sier han.

Kinnaman kommenterer også at det ser ut til at det kristne Amerika for en stor grad preker til menigheten, og har problemer med å nå inn til den nye generasjonen ateister og agnostikere, ikke minst fordi sistnevnte ikke er så opptatt av det sosiale livet og fellesskapet som de kristne organisasjonene kan by på, som vi nevnte innledningsvis.

Funnene er basert på en spørreundersøkelse blant 23.000 amerikanere. Alle disse tallene er også presentert i boka Churchless som kom ut i september 2014.

Siste nytt i Nyheter

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.

 
Frykter Humanist forlag ryker hvis konfirmasjonsbok kuttes

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund skal fredag ta stilling til om humanistiske konfirmanter fortsatt skal få en bok som del av kurset - en utgivelse som er Humanist Forlags finansielle fundament.

– Hva er det Human-Etisk Forbund tenker på?

– For oss i Foreningen Skepsis er Humanist Forlag viktig, men som HEF-medlem kan jeg ikke skjønne at det ikke er minst like viktig for Human-Etisk Forbund å beholde et forlag med sitt verdigrunnlag, sier Christopher Dragnes Norderhaug.

Mener homøopati i Norge er hardt rammet av skepsis

En «religiøs og naiv tiltro til vitenskap» har fått fotfeste i Norge, mener daglig leder i Norges Naturmedisinsentral. I tillegg har staten gjort det vanskeligere å få tak i homøopatiske midler.