Disse to bevegelsene går ikke særlig bra sammen. Den internasjonale speiderbevegelsen vil ikke ha humanister i sine rekker.

- Ateister må ekskluderes fra speideren

#- Hvis en speider i 8-årsalderen avlegger et løfte om å "søke sin tro", slik den svenske og danske speiderloven sier, men senere konkluderer med at d...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.09.2006 kl 23:36

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

- Hvis en speider i 8-årsalderen avlegger et løfte om å "søke sin tro", slik den svenske og danske speiderloven sier, men senere konkluderer med at det ikke finnes noen gud, må vedkommende ekskluderes. Det sier Jim Sharp i den internasjonale speiderorganisasjonen WOSM.

Av Even Gran
Publisert 14.9.2006

- La det ikke være noen tvil om at den internasjonale speiderbevegelsen er en bevegelse som krever religiøs tro, med basis i kristendommen. Hvis speidere står fram som ateister, må de finne seg noe annet å gjøre. Det kan vi ikke akseptere.

Dette sier Jim Sharp. Han er underdirektør på generalsekretærens kontor i The World Organization of the Scout Movement (WOSM).

I går skrev Fritanke.no at svenske og danske speidere har mindre forpliktende formuleringer rundt kristen tro i sine speiderlover, enn det Norges speiderforbund (NSF) har. Der våre naboer krever at en speider skal "søke sin tro", skriver NSF at en speider "skal være åpen for Gud og Hans ord".

Jim Sharp er likevel klar på at når en speider har "søkt sin tro", som svenskene og danskene krever, så kan ikke svaret på dette bli ateisme. Man kan ikke konkludere med at det "ikke finnes noen Gud". Åpne ateister må ekskluderes, sier Sharp.

Når Fritanke.no forteller om at vi har funnet speidergrupper både i Frankrike, Italia og Tsjekkia som tar aktivt avstand fra religion, benekter Sharp dette.

- Speidergrupper som er organisert under oss har veldig mange innfallsporter til tro. Men ingen av dem vil benekte at det er viktig å være åpen for en åndelig dimensjon. Organisasjoner som er uenig i dette kan ikke være medlemmer hos oss, forteller han.

Liker ikke ordet ekskludering
Generalsekretær i NSF, Tore Torstad, vil helst ikke bruke ordet ekskludering, men medgir at dette kanskje vil være det riktige overfor medlemmer som åpent benekter Guds eksistens og nekter å delta på religiøse aktiviteter som speideren arrangerer. Men det vil bli vanskelig i praksis.

- Vi har ingen eksklusjonsparagraf, så vi kan formelt ikke ekskludere noen, forteller han.

Heller enn å true med eksklusjon, mener Torstad det heller er riktig å oppfordre en person som åpent benekter Gud om å vurdere nøye hvorvidt det er riktig å fortsette i en organisasjon som har et klart kristent verdigrunnlag.

- Vi vil nok ta en alvorsprat med vedkommende, så får det bli opp til den enkelte, sier han.

- Jim Sharp fra WOSM mener tydeligvis at dere bør ekskludere?

- Ja, kanskje ville det ha vært det riktige, men vi kan altså ikke, sier Torstad og understreker at han ikke kjenner til at dette faktisk noen gang har vært et problem.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse