Det er ikke alltid like lett å være ateist i USA. Her er hjemmesida til American Atheists.

Ateister forfølges i USA

#Det er ikke enkelt å være ateist i USA. Spesielt i de konservative sørstatene kan ateisme føre til total utestengelse fra lokalsamfunnet og regelrett...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.02.2007 kl 08:03

Det er ikke enkelt å være ateist i USA. Spesielt i de konservative sørstatene kan ateisme føre til total utestengelse fra lokalsamfunnet og regelrett forfølgelse. I et intervju på den amerikanske utgaven av CNN forteller en anonym familie sin historie. Du kan se alt på nettstedet YouTube.

Tekst: Even Gran
Publisert: 22.2.2007

I et innslag på den amerikanske utgaven av CNN forteller en anonym familie fra Missisippi om hva som skjedde da det kom ut i lokalsamfunnet at de ikke trodde på Gud - at de var ateister. Familien hadde klaget på at sønnen deres måtte være med på bønn i skolen. Resultatet ble at de andre foreldrene på skolen nektet barns sine å leke med "ateist-barna". Familien ble sosialt utestengt og folk ringte for eksempel til farens arbeidsgiver og klagde på at "you have brought an atheist to town". Til slutt ble familien tvunget til å flytte. På grunn av truslene tør ikke familien stå fram med navn og ansikt på CNN.

Det tør imidlertid et annet par, Jean og Mike Rice. De forteller at de stadig blir spurt om "hvordan de kan sende barna sine direkte til helvete" og lignende. På det siste stedet de bodde, fikk de beskjed fra husverten at de måtte flytte rett etter at det hadde blitt kjent at de var ateister. De tror ikke det er tilfeldig.

CNN viser til en undersøkelse som sier at ateister er den minoriteten i USA som har lavest tillit blant et gjennomsnitt av befolkningen. Ateister scorer lavere enn for eksempel to andre grupper som heller ikke har noen spesielt høy stjerne blant konservative amerikanere, nemlig muslimer og homofile.

Ryan Anderson fra det religiøse tidsskriftet First thing, anklager overfor CNN ateistene for selv å ha skyld i sin lave anseelse.

- Når de blant annet ønsker å fjerne "In God we trust" fra pengesedlene våre, står de for en militant type ateisme som bidrar til å skape mye av den mistilliten de utsettes for, sier Anderson.

Skjev debatt og kommentarer fra Dawkins
I etterkant av innslaget har CNN en debatt med tre deltagere, der egentlig ingen forsvarer ateistene. Det er kun en av debattantene som forsvarer ateistenes rett til å være ateister, selv om han er sterkt uenig med dem. De to andre er åpenbart svært provosert over ateistenes framferd. "Frihet til religion betyr ikke frihet fra religion" blir det uttalt.

I kjølvannet av dette fikk CNN mange klager på at de ikke hadde latt noen ateister komme til orde i debatten. Derfor har de intervjuet den kjente ateisten og biologiprofessoren Richard Dawkins, som i kjent stil forsvarer ateismen og et humanistisk livssyn. Det gjør også lederen av organisasjonen American Atheists, Ellen Johnson, som i en påfølgende debatt diskuterer med en ytterliggående representant fra det kristne USA, Jesse Lee Peterson og radio-programlederen Rachel Maddow.

hjemmesida til American Atheists forteller Ellen Johnson om CNN-innslagene. Spesielt nevner hun de protestene som kom inn til CNN etter de første innslagene, og som gjorde at tv-kanalen valgte å intervjue Richard Dawkins og arrangere en debatt med Johnson selv som deltager.

Se innslagene selv på YouTube

Takket være nettstedet YouTube kan du nå se innslagene denne artikkelen er bygget på.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon