Les mer og bestill boka."> Ateismen presentert i et nøtteskall
Ateismen presentert i et nøtteskall

Julian Baggini avliver myten om ateismen som noe mørkt og pessimistisk, og viser at ateister lever meningsfulle liv uten religion, skriver forlaget. Les mer og bestill boka.

Ateismen presentert i et nøtteskall

#Ateisme er et positivt, selvstendig livssyn og slett ingen "negasjon av religiøs tro" skriver Julian Baggini i boka "Ateisme - en kort innføring". T...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.08.2008 kl 14:29

Se bildet større

Julian Baggini er filosof med doktorgrad fra University College London.

Faktaboks

JULIAN BAGGINI

Han har skrevet en rekke populærvitenskapelige bøker om filosofi.

Han skriver jevnlig i britiske aviser som The Guardian, The Observer, The Independent, og er ofte gjest i debattprogrammer på BBC.

Kilde: Wikipedia

Jeg mener at alle argumenter peker i retning av at religionen er usann.

Men siden ateister og troende ikke har en felles standard for å avgjøre disse spørsmålene, mener jeg at det er dogmatisk å bare påstå at ens egen standard er den rette.

Julian Baggini

Ateisme er et positivt, selvstendig livssyn og slett ingen "negasjon av religiøs tro" skriver Julian Baggini i boka "Ateisme - en kort innføring".

Tekst: Even Gran
Publisert: 22.8.2008

Det finnes mange merkelige forestillinger om ateister. De sees ofte som en skråsikker religionshatende gjeng med 100% sikker viten om at det ikke finnes noen gud.

Nå gjør Humanist Forlag et forsøk på å bedre på inntrykket. Denne uka ga de ut boka "Ateisme - en kort innføring" av Julian Baggini. Boka er oversatt fra engelsk av Kåre Albert Lie.

Ateisme for selskapslivet

Forlagssjef Hilde Matre Larsen håper boka kan bli brukt som en oppklaringsbok for mange av de populære vrangforestillingene om ateisme.

- Det er en lettlest og kort bok som har et innbydende format. Jeg tror den kan bli utgangspunkt for mange diskusjoner i selskapslivet, og fungere som vekker for folk som ikke har helt klart for seg hva ateisme er og hvordan ateister egentlig tenker, sier hun.

Mer opptatt av argumenter enn navn og referanser

Matre Larsen understreker at boka er skrevet for alle som ikke har tid eller ork til å lese en lang akademisk avhandling.

- Baggini er ikke påståelig og belærende. Det er lett å forstå logikken i argumentene hans, også hvis man skulle være uenig, sier hun.

Forlagssjefen understreker at boka er like faglig sterk som en mer akademisk avhandling, men at den er mer lettlest.

- Dette skyldes blant annet at Baggini konsentrerer seg om å presentere ideer og tankerekker, og ikke bryr seg så mye om navn og hvem som har tenkt tankene før, konstaterer hun.

Ingen "negasjon av kristendommen"

Baggini argumenterer for at ateisme er et positivt livssyn. Det har ikke oppstått som en "kontrast til kristendommen", og det er slett ikke slik at "hvis man er ateist så kan man ikke ha noen moral".

Snarere er et ateistisk, ikke-religiøst grunnsyn en forutsetning for moralen. mener han.

- Ateisme betyr bare et fravær av tro på gud(er). De som hevder at ateismen har oppstått i "kontrast til kristendommen" roter seg dermed bort i selve ordet. Ateismen har bare fått sitt navn fordi kristendommen har vært så dominerende. Hvis det ikke fantes noen kristendom eller gudstro ville det fortsatt finnes ateister, selv om man da ikke ville ha noe navn for det, konstaterer Baggini.

Mot dogmatisme

Bagginis bok er kort. Bare rundt 130 små sider. De bruker han på å definere ateisme, argumentere for hvorfor ateismen er sann, samt drøfte ateistisk etikk og ateismens potensial for å skape mening og formål. Han får også plass til en kort gjennomgang av ateismens historie.

Til slutt går han nærmere inn på forestillingene om at ateismen er "mot religion".

- På samme måte som feminister, som bare har ønsket seg like muligheter for kvinner, er blitt tankeløst karikert som "mannevonde", blir også ateister som kommer med innvendinger mot det religiøse monopolet på verdier, betegnet som "antireligiøse". Men ateister trenger ikke å være mer fiendtlig innstilt overfor de religiøse enn jøder overfor hinduer, skriver Baggini.

Han tar videre opp hansken opp overfor de virkelig "militante ateistene".

- Jeg har ganske stor sympati med det militante synspunktet, men et enkelt metodisk prinsipp gjør at jeg likevel ikke kan slutte meg til det. Jeg har sagt det tidligere: unngå dogmatikk. (...) Jeg mener at alle argumenter peker i retning av at religionen er usann. Men siden ateister og troende ikke har en felles standard for å avgjøre disse spørsmålene, mener jeg at det er dogmatisk å bare påstå at ens egen standard er den rette, skriver Baggini.

Også religiøse følger en ikke-religiøs moral
Baggini bruker mye plass på den kjente påstanden om at det ikke kan eksistere noen moral uten Gud. Dette er helt feil, skriver han, og argumenterer for at nettopp det stikk motsatte er tilfellet.

- Et menneske som hander riktig bare i frykt for straff eller i håp om belønning, er ikke et moralsk menneske. Det er kun de som handler moralsk riktig fordi de forstår hva som er riktig, uavhengig av straff eller belønning, som er moralske, mener han.

Baggini konstaterer at heller ikke de troende ville drepe og voldta hvis Gud befalte det av dem. Moralen eksisterer dermed forut for Gud, og er ikke et resultat av Guds befalinger og forbud.

De religiøse kan dermed ikke unndra seg ansvar ved å vise til såkalt "gudegitt" moral. Det er i realiteten kun menneskelig fornuft som danner grunnlaget for alle menneskers, også de religiøses, moral, mener han.

- Ateisten og den troende er i samme båt. Ingen av dem kan unngå ansvaret for sine valg. Ateisten har imidlertid den fordel at han er mye mer klar over dette faktum. Det er lett for den religiøst troende å tro at han kan slippe å måtte foreta noe valg hvis han bare følger rådene fra hellige menn og hellige tekster. Men siden en slik holdning kan føre til selvmordsbombing, hykleri og andre umoralske handlinger, bør det være selvinnlysende at dette ikke fritar noen for moralsk ansvar.

Ateisme = humanisme

Det Baggini mener når har skriver "ateisme" er i praksis det samme som den internasjonale humanistbevegelsen legger i sitt livssyn, humanismen.

Årsaken til at Baggini ikke vil bruke humanismebegrepet er blant annet at han oppfatter det som flertydig. Han er også skeptisk til en Humanisme med stor H som tipper over i sjåvinisme på vegne av menneskeheten.

Men egentlig er han ikke så opptatt av hvilken merkelapp man bruker.

- For meg er betegnelsene positiv ateist og humanist (med liten h) likeverdige. Det kan lettere oppstå forvirring om vi bruker ordet humanist, men det er likevel verd å nevne at den ateismen som er beskrevet i denne boken, egentlig er en form for humanisme, skriver han.

Savner du noe å diskutere over kafebordet? Her kan du bestille boka.

Siste nytt i Nyheter

Minst 110 millioner mer til tro og livssyn utenfor Den norske kirke i 2017

Kraftig økning fra 2016 til 2017. I tillegg kommer minst fire milliarder til Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

 
Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Annonse
Annonse
Annonse