Flertallet både blant HEFs fylkesledere og i hovedstyret sier nei til hijab i politiet.

Åse Kleveland og hovedstyret mot politi-hijab

Fem hovedstyrerepresentanter i Human-Etisk Forbund sier nei til hijab i politiet, inkludert styreleder Åse Kleveland. Tre sier ja og én vil ikke ta stilling.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.03.2009 kl 15:04

Flertallet i Human-Etisk Forbunds hovedstyre sier nei til å tillate hijab til politiuniformen. Blant disse finner vi styreleder Åse Kleveland. De andre fire som sier nei er Mari-Marthe Apenæs, Randi Hermanrud, Olav Sindre Monsson og Svein Roald Kristiansen.

De som sier ja til politi-hijab er Kjersti Øyslebø Brataas, Ragnhild Nodeland og Baard Thalberg.

Nestleder Leonid Rødsten vil ikke ta stilling, da han mener saken er irrelevant.

- Bør drøftes på neste styremøte

Åse Kleveland forteller at hun har tenkt mye på saken.

- Jeg har som de fleste fundert en del på dette. Det er et spørsmål med mange dimensjoner. Men det jeg stadig kommer tilbake til som et naturlig grunnsyn, er at Norge bør være en sekulær stat, og at de som er satt til å håndheve norsk lov ikke kan ha på seg noe som kan bidra til å signalisere et spesielt personlig livssyn, sier HEF-styreleder Åse Kleveland til Fritanke.no.

Hun ønsker ikke å kommentere generalsekretær Kristin Miles tidlige og tydelige utspill på det motsatte, nemlig at hijab til politiuniformen bør tillates.

- Det har jeg ingen kommentarer til nå. Men jeg mener at den situasjonen vi har i forbundet nå, gjør det naturlig å drøfte saken på neste styremøte, sier Kleveland.

- Muslimske kvinner kan uansett ikke bli politi

Nestleder Leonid Rødsten er den eneste i hovedstyret som ikke ønsker å ta stilling til saken. Han mener den er irrelevant fordi det uansett aldri kan bli snakk om at muslimske kvinner får jobbe i politiet.

- Ut i fra min begrensede kunnskap om islam, sier religionen at kvinner aldri kan legge hånd på en mann. Da kan de jo uansett ikke gjøre en jobb i politiet, og da er det ikke noe poeng i å diskutere om det bør være tillatt med hijab heller, sier han.

- Hvis det likevel skulle vise seg å være greit for enkelte muslimske kvinner å "ta på en mann". Bør de da tillates å bære hodeplagget til uniformen?

- Det er rent hypotetisk, så det ser jeg ingen grunn til å svare på, sier Rødsten.

- Politiet bør være nøytralt

De fire representantene som, i tillegg til styrelederen, sier nei til å tillate politi-hijab, understreker alle at det viktigste prinsippet for dem er at staten må være livssynsnøytral. Dette gjelder spesielt for politiet, som skal utøve makt på vegne av staten.

- Jeg har landet på at vi ikke bør tillate det. Når man opptrer i en politiuniform, er man en offisiell øvrighetsperson. Da bør man være nøytral, sier Olav Sindre Monsson.

- Jeg synes politietaten skal være nøytral, både når det gjelder politikk og religion. Det betyr at jeg ikke skal vite hva slags religion eller politikk den enkelte politibetjenten står for, sa Randi Hermanrud da Fritanke.no snakket med henne den 4. mars.

Mari-Marthe Apenæs synes dette er en vanskelig sak, men lander likevel på at man ikke bør akseptere hijab til politiuniformen.

Svein Roald Kristiansen, ansattes representant i styret, har tidligere gått ut og støttet Kristin Miles ja-linje. Men ettersom debatten har gått, har han skiftet mening.

- Jeg mener vi gir feil signaler hvis vi tillater det. Jeg synes ikke vi skal blande religiøse symboler inn i offentlige tjenestemannsuniformer. Så jeg er nok imot å tillate det, sier han.

Kristiansen synes i tillegg det er feil av Human-Etisk Forbund å bidra til å legitimere at hijab er et plagg det er ok å bruke.

- Hijab er et religiøst plagg som i realiteten er kvinneundertrykkende. Så her synes jeg ikke Human-Etisk Forbund bør være nøytrale, sier Kristiansen.

- Dette har vært ukontroversielt, fram til nå

Blant de tre hovedstyrerepresentantene som støtter Kristin Miles linje, er Baard Thalberg den tydeligste. Gjennom flere leserbrev på Fritanke.no har han begrunnet sin støtte til generalsekretæren.

- Ved å tillate bruk av hijab, kalott, turban eller liknende skader man ingen. Og dersom hijaben, kalotten eller turbanen lages spesifikt for bruk som en del av uniformen, så er problemet ikke-eksisterende. På den måten gjør vi det enklere for alle å finne innpass på nye (arbeids)steder og i nye miljøer, og det oppfatter jeg som en berikelse for oss alle og ikke et problem, skrev Thalberg i et leserinnlegg på Fritanke.no da saken først kom opp i november 2008.

Han gjentar sin holdning i et leserbrev fra 6. mars i år. Her konstaterer han at generalsekretær Kristin Mile ikke har gått ut over sine fullmakter i saken, selv om det nå i ettertid har vist seg at hans og hennes synspunkter går på tvers av hva mange tillitsvalgte og medlemmer mener.

Thalberg skriver også at hans og Miles syn er helt i tråd med HEFs kamp for livssynslikestilling.

- En av de viktigste kampsakende våre gjennom hele vår historie har jo nettopp vært å bli kvitt diskriminering pga. livssynsmessige forskjeller. Det gjelder ikke bare for diskriminering av humanister, men alle i vårt land. Dette er en hovedlinje det ikke har stått strid om i forbundet, før nå, skriver Thalberg.

- Ja til hijab for å sikre likebehandling

De to andre styrerepresentantene som sier ja til hijab, Kjersti Øyslebø Brataas og Ragnhild Nodeland, understreker begge at dette er en vanskelig sak, og at de har tvilt seg fram til sine standpunkt.

Nodeland synes det er viktig å ta hensyn til at Norge har en kristen forankring i Grunnloven.

- Vi har en grunnlov som sier at vi er en kristen stat. Så lenge vi har det, og Kongen er forpliktet til å være kristen, så synes jeg det er et problem å nekte andre å slippe til. Jeg lander derfor på at det må være tillatt med hijab til politiuniformen. Så lenge staten er kristen, og politiuniformen har et kors i seg, så må vi slippe til andre religioner også, sier hun.

Mile: - Mer kontroversielt enn jeg trodde

Da Fritanke.no snakket med generalsekretær Kristin Mile den 4. mars om at 15 av 17 fylkesledere var uenig i hennes holdning, tok hun saken til etterretning.

- Det tyder på at saken er mer kontroversiell enn jeg trodde. Hvis saken blir tatt opp i hovedstyret eller på landsmøtet, så må jeg selvsagt forholde meg til det resultatet som eventuelt kommer, sa hun.

Oppdatert: - Dette lever jeg godt med, sier Kristin Mile

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon