Bente Bratlund sammen med NRKs Hans Olav Brenner foran Os kirke i Hordaland der presten prøvde å drive demoner ut av henne for 30 år siden. Se innslaget.

- Åpent spørsmål om det finnes demoner

- Det er et åpent spørsmål om demoner virker i verden, sier preses blant biskopene i Den norske kirke, Olav Skjevesland, til Fritanke.no.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.03.2010 kl 14:54

Tidligere denne uka stod forfatteren Bente Bratlund fram på Bokprogrammet i NRK og fortalte hvordan presten i Os menighet i Hordaland forsøkte å drive demoner ut av henne da hun var i 20-årene, på slutten av 70-tallet.

- Presten kom bort til meg og fortalte at han hadde undret seg over meg i en en periode. Han hadde diskutert med en annen prest, og blitt enig om å tilby seg å be for at demonen som eventuelt måtte være i meg, kunne bli drevet ut, sier hun til NRK.

Under seansen ble både seksual- og aggresjonsdemoner befalt å fare ut av henne. Demonutdrivelsen skjedde inne i kirken. Det var en såpass traumatisk opplevelse for Bratlund at hun nå, 30 år senere, har skrevet bok om opplevelsene.

- Jeg hadde ikke skrevet denne boka hvis jeg ikke hadde visst at slikt skjer fremdeles. Dette er ikke historie, sier Bratlund til NRK. Hun sier også at hun forventer negative reaksjoner fra sine tidligere menighetsfeller på utspillet.

Professor i praktisk teologi med Misjonshøyskolen, Øyvind M. Eide, er også intervjuet i programmet. Han avviser kategorisk at demonutdrivelser er noe Den norske kirke bør drive med.

- Demonutdrivelser er dårlig teologi og dårlig psykologi. Konsekvensene kan være tragisk for mange mennesker, sier han.

Eide legger til at Bratlunds tilfelle later til å være ganske udramatisk. Han forteller at han har sett demonutdrivelser i langt mer dramatisk form enn hun beskriver, og at det kan være en ganske brutal opplevelse.

Åpent om ondskap kan manifestere seg i demoner

Preses i bispekollegiet i Den norske kirke, Olav Skjevesland, sier til Fritanke.no at det er et åpent spørsmål for Den norske kirke om demoner virker i verden.

- Troen på demoner forutsetter et virkelighetsbilde med onde og gode krefter i verden. Det er vår tro at disse to maktene kjemper om mennesket. Både realiteten og Bibelen forteller oss dette, sier Skjevesland, som til daglig er biskop i Agder og Telemark bispedømme.

Skjevesland sier det er et åpent spørsmål om onde krefter noen ganger kan manifestere seg konkret i et demoni.

- Spørsmålet er om det onde noen ganger kan bli fortettet på en så skremmende og voldsom måte at det kan gi mening å snakke om demoner. Det vet jeg ikke, og uansett er jo dette bare snakk om valg av ord, sier han.

Biskopen forteller videre at kirkens liturgi har rester av djevleutdrivelse.

- Det heter for eksempel i trosbekjennelsen at "jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger", samt at presten før denne bekjennelsen alltid sier: "la oss bekjenne forsakelsen og troen". "Forsakelse" betyr i denne sammenhengen å avvise eller si nei til djevelen, forteller han.

Skjevesland understreker at Den norske kirke ikke har noen liturgi for demonutdrivelse.

- Nei det har vi ikke. Jeg vet ikke om det er noen som driver med dette i dag, men jeg vil mene at det er svært problematisk å peke ut enkeltpersoner og hevde at disse er "besatt av demoner". Det åpner for overgrep og maktmisbruk, sier han.

- Demon-troen er marginal

Ulla Schmidt, fungerende forskningssjef ved KIFO, Stiftelsen kirkeforskning, tror ikke det er særlig mange som tror på demoner som en realitet blant Den norske kirkes medlemmer i dag.

- Vi vet at troen på helvete er gått sterkt ned. Troen på demoner er mer ytterliggående enn dette. Derfor er det grunn til å tro at også demon-troen er på nedtur, sier hun til Fritanke.no.

I likhet med Skjevesland påpeker hun at Den norske kirke tror på en "ond makt".

- Kirken tror på en ond makt, men at denne makten skal manifestere seg i smådjevler som man kan drive ut, tror jeg de aller fleste vil reservere seg mot, sier hun.

Katolikkene har en eksorsist
I 2008 kom det fram at Den katolske kirke i Norge har en egen utdannet eksorsist - en demonutdriver - som tar på seg oppdrag "i ny og ne".

Den lutherske teologiprofessoren Tormod Engelsviken, som jobber ved Det teologiske menighetsfakultet, uttalte i den sammenhengen at han har stor forståelse for katolikkene.

- Jeg mener den katolske kirke gjør det helt rett når de utnevner en eksorsist. De har en rutine som gjør at de kan være sikre før de setter igang en eksorsisme, så dette støtter jeg, sa Engelsviken til Aftenposten i juni 2008.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon