Grunnlovens §16 om at alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes på lik linje med Den norske kirke, gjør regjeringens forslag problematisk, mener Njål Høstmælingen.
– Åpenbart grunnlovsproblem
– Dette er en mye enklere sak enn KRL-saken. Det er ingen tvil om Regjeringens forslag utfordrer Grunnloven, sier menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.
Publisert: 12.08.2015 kl 12:14
Sist oppdatert: 12.08.2015 kl 12:39
Tirsdag skrev vi om regjeringens forslag om å endre loven slik at de kan bevilge ekstra penger til kirken, uten at det utløser tilsvarende bevilgninger til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.
Kulturdepartementet skriver i høringsnotatet (side 5) at de «ikke kan se» at forslaget er i strid med Grunnlovens §16 der det står at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal understøttes «på lik linje» med Den norske kirke.
– Gå til sak hvis dette blir vedtatt
Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen ved International Law and Policy Institute (ILPI), råder Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynsorganisasjonene utenfor Den norske kirke til å gå til sak mot staten hvis lovendringen skulle bli vedtatt i Stortinget.
– Dette er en enklere sak å føre i retten enn KRL-saken. Det er et ryddigere saksforhold, og det er en prioritert oppgave for domstolene å prøve grunnlovsmessigheten av lovvedtak, sier han.
Høstmælingen slår fast at Grunnlovens krav om at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal støttes «på lik linje» med Den norske kirke, er et tydelig og fast prinsipp.
– Staten kan ikke uthule dette prinsippet i underordnede lover, og spesielt ikke innføre en generell unntaksregel, slik det virker som de prøver med formuleringen «i lignende tilfeller», sier Høstmælingen.
Krav om grundig utredning
Han reagerer på at departementet, for å imøtekomme argumenter av denne typen, ganske enkelt skriver at «de ikke kan se» at lovforslagene er i strid med Grunnloven § 16.
– Hvis man skal gjøre noe som kan tenkes å komme i konflikt med Grunnloven, så må man først foreta en grundig utredning som er åpen for demokratisk kontroll. Departementene kan ikke bare slå fast at man «ikke kan se» at det er en konflikt, og så er man liksom ferdig. Det blir for tynt.
– Hvorfor er ikke en slik utredning en del av høringsnotatet, tror du?
– Jeg vet ikke. Jeg regner med at de har utredet dette nøye, og synes det er underlig at de ikke deler argumentasjonen offentlig, sier han.
Vi har kontaktet Kunnskapsdepartementet og spurt om å få en begrunnelse for hvorfor de mener dette ikke er i strid med Grunnloven. Vi kommer tilbake med ny sak om dette når vi får svar.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
