– Åpenbart grunnlovsproblem

Grunnlovens §16 om at alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes på lik linje med Den norske kirke, gjør regjeringens forslag problematisk, mener Njål Høstmælingen.

– Åpenbart grunnlovsproblem

– Dette er en mye enklere sak enn KRL-saken. Det er ingen tvil om Regjeringens forslag utfordrer Grunnloven, sier menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.08.2015 kl 12:39

Tirsdag skrev vi om regjeringens forslag om å endre loven slik at de kan bevilge ekstra penger til kirken, uten at det utløser tilsvarende bevilgninger til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Kulturdepartementet skriver i høringsnotatet (side 5) at de «ikke kan se» at forslaget er i strid med Grunnlovens §16 der det står at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal understøttes «på lik linje» med Den norske kirke.

– Gå til sak hvis dette blir vedtatt

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen ved International Law and Policy Institute (ILPI), råder Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynsorganisasjonene utenfor Den norske kirke til å gå til sak mot staten hvis lovendringen skulle bli vedtatt i Stortinget.

– Dette er en enklere sak å føre i retten enn KRL-saken. Det er et ryddigere saksforhold, og det er en prioritert oppgave for domstolene å prøve grunnlovsmessigheten av lovvedtak, sier han.

Høstmælingen slår fast at Grunnlovens krav om at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal støttes «på lik linje» med Den norske kirke, er et tydelig og fast prinsipp.

– Staten kan ikke uthule dette prinsippet i underordnede lover, og spesielt ikke innføre en generell unntaksregel, slik det virker som de prøver med formuleringen «i lignende tilfeller», sier Høstmælingen.

Krav om grundig utredning

Han reagerer på at departementet, for å imøtekomme argumenter av denne typen, ganske enkelt skriver at «de ikke kan se» at lovforslagene er i strid med Grunnloven § 16.

– Hvis man skal gjøre noe som kan tenkes å komme i konflikt med Grunnloven, så må man først foreta en grundig utredning som er åpen for demokratisk kontroll. Departementene kan ikke bare slå fast at man «ikke kan se» at det er en konflikt, og så er man liksom ferdig. Det blir for tynt.

– Hvorfor er ikke en slik utredning en del av høringsnotatet, tror du?

– Jeg vet ikke. Jeg regner med at de har utredet dette nøye, og synes det er underlig at de ikke deler argumentasjonen offentlig, sier han.

Vi har kontaktet Kunnskapsdepartementet og spurt om å få en begrunnelse for hvorfor de mener dette ikke er i strid med Grunnloven. Vi kommer tilbake med ny sak om dette når vi får svar.

Se bildet større

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen råder tros- og livssynsamfunnene utenfor statskirken til å gå til sak mot staten hvis forslaget fra departementet blir vedtatt. FOTO: ILPI

Siste nytt i Nyheter

Humanistforbundet åpner for religion – vil ha prester og imamer i styret

- Vi ønsker velkommen til alle, uansett religiøs bakgrunn, sier styreleder Christian Torp til Vårt Land.

Klar på Netflix nå: Filmen om USAs mest hatede ateist
Lang utdannelse fører til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe
 
Hvilken kommune har høyest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune

En av dem scorer vesentlig høyere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.

Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov
Statskirken på Island under 70 prosent

Redusert med tjue prosentpoeng på tjue år.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!