I 2012 skal kirken få utnevne egne ledere, og det skal bli løsere bånd mellom stat og kirke. Men betingelsen er at det blir mer demokrati i kirken, sa Trond Giske og Sps Inger Enger på en pressekonferanse i dag.

Tekst: Even Gran
Publisert 10.4.2008

Det er nå enighet mellom alle partiene på Stortinget om statskirkens framtid.

Skissen til ny statskirkeordning ble lagt fram på en pressekonferanse i dag kl. 1330.

Kirken skal få utnevne egne biskoper fra 2012, men betingelsen er at kirken i forkant av dette har vært gjennom en demokratireform.

Kravene til denne reformen er definert i forliket som legges fram i statsråd i morgen på følgende vis:

"Reformen gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og Bispedømmeråd. "

Forliket legger til grunn at en demokratireform i tråd med denne definisjonen er gjennomført i Den norske kirke i løpet av 2011.

Det blir også endringer i Grunnlovens §2. Formuleringen om at "den evangelisk-lutherske religion" skal være statens religion, erstattes med en verdiparagraf som sier at "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne."

Les hele forliket her

Andre punkter i forliket:

• Kirken beholder gravferdsforvaltningen, i strid med innstillingen fra Gjønnes-utvalget.


• Kongen skal fortsatt ha bekjennelsesplikt.


• Religionsfriheten grunnlovsfestes.


• Statens plikt til å støtte alle tros- og livssynssamfunn grunnlovsfestes


• Den norske kirkes særstatus som "folkekirke" grunnlovsfestes.


• Det blir ingen medlemsavgift i Den norske kirke.


• Kommunenes plikt til å skaffe livssynsnøyrtrale seremonirom skal lovfestes.


• Regelen som sier at minst halvparten av regjeringsmedlemmene må være medlemmer av statskirken oppheves.


• Kirken blir ikke eget rettssubjekt.

Demokratireform en viktig pilar for Ap
I innledningen på dagens pressekonferanse, forsikret kirkeminister Trond Giske at målet er at kirken selv skal få utnevne sine ledere. Men Giske forutsetter at kirken bedrer det interne demokratiet innen den tid.

- For Ap er det en viktig pilar at demokratireformene er på plass. Så sier vi at når denne prosessen er gjennomført, så trenger ikke lenger staten å utnevne biskoper, sa Giske.

Han åpner dermed for at Ap kan komme til å gå imot å la kirken utnevne egne biskoper hvis ikke disse demokratireformene sees på som tilfredsstillende i 2012. Giske sa i pressekonferansen at kravene må oppfylles slik de er definert i forliket, men avviste at dette er så løst definert at det blir opp til hvert enkelt parti i 2012 å definere om man er fornøyd.

Giske understreket videre at den nye ordningen ikke innebærer noe "skille mellom stat og kirke". Kirken skal fortsatt være et tungt statlig ansvar.

Dagrunn Eriksen fra Krf sa i sin innledning at kravet til demokratireform er knyttet til at visse strukturer for å fremme demokratiet er på plass, og ikke er knyttet til resultat. Hun er glad for at Giske er enig i dette.

Sp kan komme til å gå imot

Inger Enger fra Sp mente at "Sp har fått satt sitt fotavtrykk" på dette forliket. Hun vedkjente seg at det nå vil bli løsere bånd mellom stat og kirke, men mente at båndene mellom kirke og folk vil bli sterkere.

Hun åpnet for at Sp kan komme til å gå imot løsrivelse i 2012 hvis ikke demokratireformene er på plass.

- Hvis ikke evalueringene gir de ønskede resultater, så vil ikke Sp støtte vedtak om å overføre myndighet til kirka og la de utnevne egne ledere, slo Enger fast.

Ikke noen automatikk i fristilling

I spørsmålsrunden etterpå understreket Giske nok en gang at det ikke er noen automatikk i at kirken selv skal få utnevne egne ledere. Det kommer helt an på demokratireformene.

- Men det er samtidig heller ikke slik at det er fritt fram for partiene selv å definere hva de mener er "nok demokrati" når vi kommer fram til 2012. Dette er klart definert i forliket, mente Giske.

Han understreket at Ap og Sp har et sperrende mindretall, slik at hvis ikke demokratireformene blir tilfredsstilliende, så kan Ap og Sp komme til å stoppe maktoverføringen til kirken i 2012.

Opposisjonen fikk viljen sin
Det var på forhånd knyttet spenning til Senterpartiets rolle i forliket. Sp har et krystallklart landsmøtevedtak på at de ikke kan akseptere at staten gir slipp på bispeutnevnelsene. Men nå later de altså til å ha akseptert dette under forutsetning demokratireform i kirken før 2012.

Ap har vært den andre sterke pådriveren for at staten fortsatt må ha en hånd på bispeutnevnelsene. Men de har ikke formulert seg like forpliktende om dette som Sp.

Problemene oppstod da dette skulle gjennom i Stortinget. Saken krever 2/3-flertall på grunn av de nødvendige grunnlovsendringene, og da var regjeringen helt avhengig av å få med seg opposisjonen. Men her har stemningen vært en helt annen. Opposisjonen krevde nemlig at kirken måtte fristilles og selv få utnevne sine ledere. Så da ble Ap og Sp tvunget til å gi seg på dette i forhandlingene.