Dette er partiene som i 1996 syntes det var greit at kirken fortsatte med å registrere nyfødte barn av kirkemedlemmer som "tilhørige".

Ap, Høyre, Sp og KrF stemte for tilhørig-ordningen

Da Stortinget behandlet ny kirkelov i 1996, syntes Ap, Høyre, Sp og KrF at kirkens tilhørig-ordning var helt ok. Den ivrigste motstanderen var en Frp-utbryter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.03.2015 kl 15:59

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I 1996 behandlet Stortinget ny kirkelov. I den sammenhengen behandlet de også kirkens praksis med å registrere alle nyfødte barn som "tilhørig", forutsatt at minst en av foreldrene er medlem. Les mer om denne ordningen her.

Verken Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet eller KrF hadde noen problemer med dette, viser protokollen fra stortingsbehandlingen. Partiene hadde heller ingen problemer med kravet om at man den gangen ikke kunne melde seg ut av kirken uten dåpsattest.

De fire partiene, som utgjorde et flertall, uttrykte eksplisitt at "barn bør høre til samme trossamfunn som foreldrene", og at "når en av foreldrene hører til Den norske kirke, og foreldrene ikke bestemmer noe annet, så skal barnet høre til Den norske kirke".

Forutsetter aktiv handling fra foreldrene

Motstandere av forslaget var to av Aps åtte komiterepresentanter (Oddbjørg Ausdal Starfelt og Tomas Norvoll), SVs ene representant (Øystein Djupedal), samt Frp-utbryteren Ellen Chr. Christiansen.

Mindretallet protesterte mot flertallets opplegg med automatisk innmelding av barn på grunnlag av foreldrenes medlemsskap. De slo fast at ingen bør bli regnet som tilhørig med mindre foreldrene aktivt melder fra om dette. Det ble også vist til at statskirkene i Sverige og Danmark ikke praktiserer en slik ordning.

Frp-utbryter ivrigst

Ellen Chr. Christiansen fra Fridemokratene (utbrytere fra Frp) leverte en lang protokolltilførsel. Hun mente flertallets opplegg var i strid med religionsfriheten.

Christiansen slo fast at medlemskap i kirken bør være knyttet til dåpen, og at all annen kirketilhørighet for barnet bør komme fordi foreldrene aktivt ønsker dette.

Hun reagerte også på at tilhørig-statusen ikke strykes før barnet blir 18 år, til tross for at den livssynsmessige myndighetsalderen i Norge er 15 år.

- Når man har fylt 15 år, kan man selv kan velge sin religiøse tilhørighet. (...) Jeg mener det er naturlig at man også ved sletting av tilhørighet benytter alderen 15 år dersom vedkommende ikke ved aktiv handling uttrykker ønske om noe annet, skrev Ellen Chr. Christiansen.

Hun reagerte videre på at kirken den gangen krevde dåpsattest fra alle som ønsket å melde seg ut.

- Jeg kjenner ikke til at det for utmeldelse i noen annen organisasjon kreves at man fremlegger innmeldingsblanketten for å få lov til å melde seg ut, skrev hun.

Ti år senere, i 2006, fikk Christiansen viljen sin. Da sluttet Den norske kirke å kreve dåpsattest fra folk som ønsker å melde seg ut.

- For meg er det prinsipielle viktigst

Ellen Chr. Christiansen er i dag fylkesdirektør for NAV i Akershus. Hun har ikke endret oppfatning siden hun behandlet saken som stortingsrepresentant i 1996.

- Jeg har ikke fulgt saken tett siden den gangen, men for meg handler dette om prinsipper. Ingen bør bli medlem noe sted uten å ha foretatt en aktiv handling, konstaterer hun.

- Hva mener du om at tilhørige fortsatt blir stående i kirkeregisteret fram til de er 18 år, mens den livssynsmessige myndighetsalderen er 15 år?

- Hvis man hadde hatt aktiv innmelding, så ville ikke dette være noe problem. Da vet man at man er innmeldt, og kan melde seg ut igjen når man er gammel nok, sier Christiansen.

Hun ønsker ikke å kommentere Fritanke.nos utregninger om at HEF taper 1,6 millioner kroner i året på dagens tilhørig-ordning.

- Jeg vil helst ikke si noe om det. Jeg har ikke fulgt saken tett, og da vil jeg helst bare uttale meg på et prinsipielt grunnlag, sier hun.

Les mer:

Fritanke.no sendte i forrige uke e-post til alle de politiske partiene og til Kultur- og kirkedepartementet for å få svar på hvilke holdninger de har til tilhørig-ordningen. Vi kommer tilbake til saken når vi får svar på disse henvendelsene.

Siste nytt i Nyheter

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

 
Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

ANNONSE
Annonse