Ap gjør som Ap vil

Martin Kolberg holder kortene tett til brystet.

Ap gjør som Ap vil

#I helga vedtok Kirkemøtet - Den norske kirkes høyeste organ - å gå inn for mellomløsningen i stat/kirke-spørsmålet. Men det får ingen avgjørende bety...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.11.2006 kl 09:31

I helga vedtok Kirkemøtet - Den norske kirkes høyeste organ - å gå inn for mellomløsningen i stat/kirke-spørsmålet. Men det får ingen avgjørende betydning for Aps standpunkt i saken, sier partisekretær Martin Kolberg.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 21.11.2006

Det er Ap som reelt sett avgjør statskirkesaken. De nødvendige grunnlovsendringene krever 2/3-flertall, og hvis Ap slår seg sammen med statskirketilhengerne i Sp, er løpet kjørt for de andre partiene. Da blir ikke flertallet for endring stort nok.

I et internt debattmøte i Aps stortingsgruppe den 24. oktober, kritiserte Kolberg mellomløsningen. Han stilte seg tvilende til om denne løsningen er egnet til å skape ro. Han kunne heller ikke se at mellomløsningen egentlig løste noen av de prinsippielle spørsmålene.

Kolberg vil i dag ikke kommentere om Kirkemøtets vedtak har fått ham til å vurdere saken på nytt. Han kan heller ikke si noe om i hvilken grad Ap eventuelt vil la seg påvirke av vedtaket.

- Det vil jeg ikke kommentere, men det er klart at Kirkemøtet vil bli lagt vekt på i partiet. Kirkens mening er viktig for oss, sier Kolberg.

- Langt flere av menighetsrådene støtter en grunnlovsforankret statskirke, enn Kirkemøtet som landet på mellomløsningen. Hvilke av disse to "representantene for Kirken" vil Ap lytte mest til?

- Begge er kilder er viktige for oss. Ap vil lytte til alle; Kirkemøtet, menighetsrådene samt vår egne interne høring. Så skal vi selv bestemme oss på landsmøtet neste år. Dette er en åpen prosess, poengterer Kolberg.

Kan fullt skille avskrives som Ap-politikk?
I høst har Ap hatt en intern høring for å finne ut hva organisasjonen skal mene i stat/kirke-saken. Alle lokal- og fylkeslag er spurt.

På møtet i stortingsgruppa den 24. oktober fortalte Kolberg at statskirketilhengerne hadde en ledelse i denne høringen, og at det var svært få som støttet kompromisset Kirkemøtet nå har gått inn for - mellomløsningen. Litt flere ønsket seg et fullt skille, men denne gruppa hadde langt fra noe flertall. Signalene så langt tyder altså på at partiet vil gå inn for fortsatt statskirke.

- Når vi nå kjenner Kirkens syn på saken, og har fått indikasjoner på at Aps interne høring går i retning av fortsatt statskirke, er det da på tide å avskrive muligheten for at partiet vil få for et fullt skille?

- Jeg vil ikke begi meg inn på spekulasjoner av den typen. Vi har vår interne prosess i gang. Vi vil lytte til alle, men beslutningen vil vi fatte selv.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.