Anders Garbom Backe ny leder i Humanistisk Ungdom

HUs nye leder Anders Garbom Backe i midten, flankert av nyvalgt økonomileder Juni Høiby (t.v.) og nestleder Arnlaug Høgås Skjæveland. FOTO: Dan Raoul Husebø Miranda

Anders Garbom Backe ny leder i Humanistisk Ungdom

I helga har det vært landsmøte i Humanistisk Ungdom. Anders Garbom Backe (21) fra Tønsberg ble valgt til ny leder. Med seg som nestleder får han Arnlaug Høgås Skjæveland (19) fra Bergen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.04.2013 kl 11:35

I helga ble Anders Garbom Backe (21) valgt til ny leder i Humanistisk Ungdom (HU).

HUs nye leder har vært aktiv i ungdomsorganisasjonen siden starten i 2007. Han var blant annet nestleder i sentralstyret da Dan Raoul Husebø Miranda var leder mellom 2010 og 2011.

Garbom Backe har også gjort seg bemerket i Human-Etisk Forbund, både som vararepresentant i hovedstyret og som representant i HEFs internasjonale utvalg, arrangørkommiteen for Humanistisk verdenskongress i 2011 og HEFs partiprogramgruppe. Han har også hatt verv i Vestfold fylkeslag, samt skrevet to kapitler i den nye konfirmasjonsboka boka Tenk på det.

Anders Garbom Backe takker HUs landsmøte for tilliten.

– Først og fremst er jeg veldig glad for å ha blitt valgt. Det var et spennende valg, og det var veldig bra for demokratiet at delegatene hadde reelt valg. Jeg hadde en god motkandidat, og jeg er sikker på at det hadde gått veldig bra også med Synøve (Vang) som leder, sier Garbom Backe til Fritanke.no.

Jeg vil jobbe for at vi profilerer oss bedre, tydeligere, og på et bredere utvalg av saker.

Den nye lederen er først og fremst opptatt av at HU må bli mer synlig.

– Det må bli lettere å legge merke til oss i alle medier, både lokale, nasjonale og på nettet. Jeg vil jobbe for at vi profilerer oss bedre, tydeligere, og på et bredere utvalg av saker. For å få til det stiller jeg gjerne som HUs ansikt utad. Jeg ønsker å skrive innlegg i avisene og på nettet, i tillegg til å delta i debatter i radio og tv, sier han.

Garbom Backe er også opptatt av at alle skal føle seg velkommen i HU.

– Vi må jobbe for at alle, fra 15 til 26, skal føle at HU er noe for dem. Uansett hvor du bor skal du kunne engasjere deg i ditt livssyn gjennom oss, sier han.

Nytt sentralstyre

Som nestleder får Garbom Backe med seg Arnlaug Høgås Skjæveland (19) fra Bergen. Ny økonomileder blir Juni Høiby (22) fra Kongsvinger.

Det øvrige sentralstyret ser slik ut:

  • Ivan-Louis Miranda Husebø (1992), Bergen/Sandnes
  • Lin-Marit Bjerkemo (1992), Tromsø
  • Sean Traynor (1994), Egersund
  • Marianne Tofte (1990), Stavanger/Haugesund
  • Lyka Camilla Solhaug (1994), Brumunddal
  • Amund Bugge (1988), Oslo/Trysil

Vararepresentanter:

  • Cecilie Nordby Gjøstein (1993), Porsgrunn/Asker
  • Kristoffer Stokkeland (1993), Kvinesdal
  • Live Johanna Steinsdatter Øverhaug (1995), Oslo
  • Tor-Einar Berget Erlandsen (1996), Buskerud

Faktaboks

UTTALELSER FRA LANDSMØTET:

Inkluderende grunnlov nå!

Humanistisk Ungdoms landsmøte mener at Norges grunnlov bør bygges på verdier vi alle kan samles om. Etter fjorårets grunnlovsendring lyder grunnlovens § 2 slik: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Denne grunnlovsparagrafen er ekskluderende for nordmenn som ikke identifiserer seg med disse merkelappene. Et flertall i Tros og livssynspolitisk utvalg foreslo følgende endring: «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne». Dette stiller Humanistisk Ungdoms landsmøte seg bak.

Humanistisk Ungdom mener at «det å være norsk» ikke bør være synonymt med verken det å være kristen eller humanist. Derfor er det også problematisk at den såkalte Folkekirken fortsatt er forankret i den nye Grunnloven. I Norge er et stort mangfold av religioner og livssyn representert. For å videreføre verdier som inkluderer hele den norske befolkningen – også når det kommer til tro – må vi ha en livssynsnøytral grunnlov.

Å ta vare på tradisjoner og den norske kulturen er ikke ensbetydende med å styrke det kristne fellesskap. Dermed mener Humanistisk Ungdom at grunnloven ikke skal assosiere religiøs tilhørighet med den norske identiteten.

Humanistisk Ungdom mener at kunnskap om den historiske tilstedeværelsen av kristendommen i landet er nødvendig for å forstå samfunnet vi lever i. ”Den kristne og humanistiske arv” gjenspeiler likevel ikke noe felles verdigrunnlag i dagens pluralistiske samfunn.

Med dette som bakgrunn, ønsker Humanistisk Ungdoms landsmøte en ny debatt om kristendommens plass i grunnloven velkommen.

--------------
For en likestilt livssynspolitikk

Det regjeringsoppnevnte Tros- og livssynspolitisk utvalg råder Stortinget til å gå inn for at staten skal likebehandle sine borgere, og setter fokus på respekt, toleranse og dialog. Dette ser Humanistisk Ungdoms landsmøte på med stor glede.

Utredningen er full av gode forslag, som at barn må samtykke fra fylte 12 år ved inn-/utmelding av tros- og livssynssamfunn, et obligatorisk brev til 15-åringer om medlemskap i tros- og livssynssamfunn, og norsk signering av tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon som gir barn mulighet til å klage inn brudd på Barnekonvensjonen.

Derfor er Landsmøtet til Humanistisk Ungdom skuffet over at utvalgets flertall viker fra den røde tråden om likestilling når det kommer til skolegudstjenester.

Utvalget går i utredningen langt i å argumentere mot praksisen, for så å la tradisjon telle mest. Dermed går utvalgets flertall i samme felle som mange andre har gjort før dem – mens utvalgets mandat gikk ut på å sikre likeverdighet. Argumentet om tradisjon ser heller ikke ut til å ha solid forankning i virkeligheten, ettersom bare rundt 10 % av Norges befolkning søker til kirken rundt juletider. Dessuten bør ikke prinsipp om tradisjon gå foran prinsipp om inkludering.

Utvalgets flertall kommer med en del forbedringer til skolegudstjenesteordningen: Som aktivt valg mellom likestilte alternativer og at alle tros og livssynssamfunn skal ha lik mulighet til å invitere til markering ved ulike høytider. Utvalgets mindretall peker likevel på at det bare er Den norske kirke som kan følge opp ønsket til utvalgets flertall, da det bare er dem som er representert i alle landets kommuner og nærområder. Mindretallet skriver i utredningen:

“Forestillingen om at likeverdighet er ivaretatt ved at også andre kan invitere elevene til religiøse handlinger, er dermed ikke reell, og det å opprettholde praksisen med skolegudstjenester vil innebære å videreføre en indirekte diskriminerende ordning.”

Humanistisk Ungdoms landsmøte mener den offentlige skole bør likebehandle alle elever og sørge for at de blir inkludert – uavhengig av livssynsmessig tilhørighet.

Humanistisk Ungdom er en forkjemper for religionsfrihet og ønsker at alle skal få drive den religiøse praksis de selv vil - privat. Norske barn bør lære om forskjellige religioner og livssyn, men det kan ikke være oppgaven til en allmenn utdanningsinstitusjon å legge til rette for én bestemt forkynnende religiøs praksis i felles undervisningstid.

Humanistisk Ungdoms landsmøte oppfordrer derfor regjering og storting til å legge vekt på den prinsipielle linjen til utvalgets mindretall i denne saken og avvikler den ekskluderende praksisen. Alle kan uansett arrangere gudstjenester, bønnemøter, og lignende – men det skal ikke skje i skolens regi eller i felles undervisningstid. Slik kan man best sikre en skole for alle - uansett tro eller tvil.

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!