ANNONSE
Annonse

Boka Religion i dagens Norge ble lansert i dag på Universitetsforlaget. Forfattere er Pål Ketil Botvar og Ulla Schmidt.

Andelen "sterkt ikke-religiøse" nær doblet på ti år

Tradisjonell religiøsitet og gudstro svekkes. Også de eldre svikter kirken. Nyreligiøsitet og alternativtro later også til å svekkes, snarere enn å styrkes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2012 kl 15:58

I dag ble en stor statusrapport for religionens stilling i dagens Norge lansert. Boka "Religion i dagens Norge - Mellom sekularisering og sakralisering" baserer seg på en stor internasjonal spørreundersøkelse om religion, der de samme spørsmålene har blitt stilt i 1991, 1998 og i 2008. Dermed har man mulighet til å sammenligne utviklingen over tid.

Resultatene fra undersøkelsen sammenfaller med en lang rekke andre spørreundersøkelser om samme tema. De generelle utviklingstrekkene er at folk i Norge blir stadig mindre religiøse, samtidig som tro- og religionsfeltet fragmenteres og individualiseres. Fritanke.no har omtalt deler av denne undersøkelsen tidligere også.

De absolutte tallene i slike undersøkelser varierer sterkt med måten spørsmålene stilles på. Utviklingstrekkene er imidlertid sammenfallende. I denne undersøkelsen framgår det at andelen bevisste ateister har økt fra ti prosent i 1991, via 12 prosent i 1998 til 18 prosent i 2008. I tillegg er det 14 prosent i 2008 som svarer at "tro ikke er mulig", mot tolv prosent i 1991 og 1998. Tilsammen blir dette 32 prosent ateister.

43 prosent ateister

På den andre siden går det andre veien. Andelen som "tror uten tvil" går ned fra tjue prosent i 1991, via 17 prosent i 1998 til 15 prosent i 2008, mens de som "tror/tviler" går ned fra 33 prosent i 1991 til 29 prosent i 2008. Andelen som "tror på en høyere makt" (uspesifisert gudstro) er relativt stabil (25 prosent i 1991, 24 prosent i 2008).

Samme utvikling ser vi når det gjelder spørsmålet "tror du på en Gud som er opptatt av hvert enkelt menneske", altså en mer spesifisert form for gudstro. Her er tilsammen 43 prosent "sterke uenig" eller "uenig", mot totalt 26 prosent på den andre siden. Det er en større andel "sterkt uenige" blant ateistene enn det er "sterkt enige" blant de troende. I 1991 stod disse gruppene helt likt (32 prosent).

Stadig færre tror også på et liv etter døden, til tross for mye oppmerksomhet rundt nyåndelighet og spøkelsesjakt i mediene. 25 prosent svarer at de absolutt ikke tror på et liv etter døden, mens 21 prosent svarer "antakelig ikke". Til sammen utgjør dette 46 prosent, noe som er en sterk økning i tiårsperioden 1998 - 2008.

Gruppen som betegner seg selv som "sterkt ikke-religiøs" har nær fordoblet seg mellom 1998 og 2008. Mens andelen var 13 prosent i 1991 og 1998, har andelen steget til 22 prosent i 2008. Her er det "vet ikke"-gruppen det først og fremst går ut over, men gruppene "litt religiøs" og "sterkt religiøs" svekkes også.

Undersøkelsen viser også at det er stadig færre som ber. Andelen som aldri ber har steget med sju prosentpoeng fra 1998 til 2008, mens det er fem prosentpoeng færre som ber daglig.

Videre er det stadig færre som møter opp på gudstjenester. Her svikter nå også de eldste, som normalt har vært de mest ivrige kirkegjengerne, meldes det. Her har bokforfatter Pål Ketil Botvar en forklaring.

- Grunnen er at 68-generasjonen som var veldig antikristelig på 70-tallet, nå har blitt pensjonister. Det kan virke som de har blitt vaksinert mot religiøsitet én gang for alle, sier han til Vårt Land i dag.

Betinget støtte til sekulariseringsteori

Pål Ketil Botvar, som er forsker II ved KIFO - Stiftelsen kirkeforskning, skriver i bokas innledningskapittel at andelen troende framstår som høyere i denne undersøkelsen enn i mange andre, fordi respondentene har fått anledning til å svare mer nyansert enn i andre undersøkelser.

- Selv om andelen som klart sier at de ikke tror, har økt, kan likevel et klart flertall av befolkningen karakteriseres som mer eller mindre troende, understreker han.

Botvar spør hvorfor det har blitt så mange ateister. I undersøkelsen finner han støtte for at klassisk sekulariseringsteori kan ha rett i at religiøsiteten svekkes når samfunnet blir mer moderne. Botvar finner at svekkelsen av religiøsiteten henger sammen med urbanisering, økt utdanningsnivå og økt andel kvinner i yrkeslivet.

- Dette bidrar til at troen blir fjernere for en del mennesker, skriver han. En annen faktor Botvar peker på er at partiene på høyresiden har blitt sekularisert og fått sterkere oppslutning.

Han gir imidlertid ikke full støtte til de klassiske sekulariseringsteoriene. Slik han ser det, er ikke bildet helt entydig. Til tross for at hans egne tall tilsynelatende viser at sterk gudstro er på retur, skriver Botvar at "det er gruppen med et usikkert eller ubestemt forhold til religion som skrumper inn", og at "gruppen med en mer avklart tro derimot ser ut til å stå imot presset fra strukturelle samfunnsprosesser" (s. 21).

Alternativtro svekkes

Det er vanlig å hevde at svekkelsen i tradisjonell religiøsitet kompenseres av en tilsvarende styrking av den mer individualiserte nyreligiøsiteten, slik at religionens stilling totalt sett forblir stabil. Tallene som presenteres tyder imidlertid på at new-age området også svekkes, snarere enn at det styrker seg.

Undersøkelsen viser blant annet at troen på "stjernetegn" (astrologi) er mer enn halvert fra 1998 til 2008. Tro på mirakler ligger omtrent stabilt, mens troen på reinkarnasjon viser en marginal økning. Som vi har sett lenger oppe, har også troen på et liv etter døden, en sentral komponent i de fleste "alternative" trosforestillinger, blitt svekket i perioden.

I 2008 ble det for første gang spurt etter en del andre alternativreligiøse trosforestillinger også.

Disse tallene viser at 18 prosent tror på avdøde forfedres overnaturlige krefter, mens 13 prosent tror at lykkeamuletter kan bringe hell. Størst oppslutning har påstandene "spåmenn kan se inn i fremtiden" (24%) og "noen kan helbrede ved bønn" (29%).

Forfatterne av artikkelen om alternativ religiøsitet, Pål Ketil Botvar og Jan-Olav Henriksen, påpeker at denne undersøkelsen ble tatt opp før debatten om Snåsamannen i 2008/2009, og at påstanden om "spåmenn" trolig har fått større oppslutning etter dette.

Forfatterne stiller seg tvilende til tesen om at nyreligiøsitet og alternativtro tar over for tradisjonell religion.

- Selv om mye kan tyde på at det religiøse "chain of memory" er i ferd med å svekkes i enkelte av sine ledd, er det lett å undervurdere tyngden av en tusenårig stats- og majoritetsreligion, skriver Botvar og Henriksen.

De medgir at det religiøse bildet er i ferd med å bli nyansert og pluralisert, men fastholder likevel at dette "ikke har noe å si for hva religion betyr for grunnleggende strukturer i samfunnet". (s. 80)

Dette begrunnes i boka med at når religionen blir privatisert, så vil hver enkelt av oss bli mer personlig bevisst på religion. Dermed kan en privatisering og fragmentering av religionen faktisk være med å styrke dens stilling, hevder Botvar i åpningskapittelet.

Les Even Grans kommentar: Tendensiøs vrenging på tall av KIFO

Flere artikler fra Fritanke.no om folks religiøsitet:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Fylkeslaget mener generalsekretær Trond Enger har gjort seg skyldig i «et eklatant brudd på vanlige saksbehandlingsregler, demokratiske prinsipper og god organisasjonsskikk».

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Generalsekretær Trond Enger oppfordrer Krf-politiker Hans Jørgen Boge til å dokumentere påstandene sine, eller erklære dem døde og maktesløse.

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Trond Enger vil samle de ansatte på færre steder. Det skal bare være fem HEF-regioner. To kontorer legges ned ved nyttår.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.