Anbefaler obligatorisk livssynsavgift som øker med inntekt

Er det slik vi vil ha det? Skal folk kunne melde seg inn og ut av tros- og livssynsamfunn via en statlig nettjeneste, slik som på Island? Bente Sandvig etterlyser en avklaring på dette. FOTO: under: Emad Saleh

Anbefaler obligatorisk livssynsavgift som øker med inntekt

Ernst & Young har utredet ett av alternativene som kan bli framtidens finansieringsordning for tros- og livssynssamfunn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.04.2017 kl 14:16

Se bildet større

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, vil ikke ha noen «livssynsavgift».

Hun vil heller at staten ganske enkelt bestemmer en sats som deles ut til tros- og livssynssamfunnene pr. medlem, og som finansieres over den generelle skatteseddelen som i dag. FOTO: Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Les hele utredningen fra Ernst & Young.

Se bildet større

Vi betaler for tro og livssyn i dag også. Med en obligatorisk livssynsavgift vil denne skatten synliggjøres.

Konsulentselskapet Ernst & Young har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utrede hvordan en mulig framtidig obligatorisk livssynsavgift bør utformes.

Dette er en av de fem løsningene departementet har på blokka i sin pågående prosess med å finne ut hvordan framtidens finansiering av tros- og livssynssamfunn skal se ut.

Hvis en obligatorisk livssynsavgift blir valgt, må alle innbyggere i Norge betale uansett om de er medlem av noe tros- og livssynssamfunn eller ikke. Tros- og livssynssamfunnene, inkludert Den norske kirke, vil få penger etter hvor mange medlemmer de har. Pengene som betales inn av de rundt 15 prosentene av Norges befolkning som ikke er medlem i noe tros- og livssynssamfunn, vil gå til annet offentlig formål, for eksempel kultur.

Løsningen vil ikke føre til at skattetrykket øker, ettersom norske skattebetalere allerede finansierer Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Løsningen med en «livssynsavgift» er dermed bare en annen måte å utforme den eksisterende skatteinnbetalingen på, blant annet ved å trekke denne betalingen ut og synliggjøre den.

Jobber med fem modeller

Livssynsavgift er bare en av fem modeller departementet jobber med. De andre modellene handler om ulike versjoner av dagens ordning der bevilgningen til Den norske kirke styrer hvor mye penger de andre tros- og livssynssamfunnene skal få (modell 1, 2, og 3).

Modell fire er den obligatoriske livssynsavgiften Ernst & Young nå har utredet, mens i den femte og siste modellen er en frivillig livssynsavgift. Det vil si medlemsavgift bare for de som velger å være medlem i et tros- og livssynssamfunn.

Les mer om de fem modellene her.

Fire veier å velge

Ernst & Young har vurdert følgende veivalg når det gjelder obligatorisk livssynsavgift (modell 4):

  • Skal avgiften være et fast kronebeløp, eller en andel av den enkeltes inntekt?
  • Skal avgiften betales inn over skatteseddelen, eller kreves inn med faktura?
  • Hvordan skal staten få greie på medlemstallet i hvert enkelt trossamfunn – et tall de må vite for å finne ut hvor mye penger det enkelte tros- og livssynssamfunn skal få.
  • Skal tros- og livssynssamfunnene få like mye pr. medlem, eller skal pengene følge medlemmet slik at tros- og livssynssamfunn med høy inntekt blant medlemmene vil få mer enn de som har medlemmer med lavere snittinntekt?

Anbefaler progressiv skatt

I valget mellom alt dette ramler Ernst & Young ned på å anbefale at livssynsavgiften blir progressiv. Det vil si at du betaler mer skatt jo mer du tjener. De konkluderer med at dette er mest sosialt rettferdig, samt at det gir mindre administrative kostnader.

Når det gjelder innberetning av medlemsopplysninger, anbefaler de at alle tros- og livssynssamfunn rapporterer inn medlemstallet til Altinn, og at den enkelte får mulighet til å kontrollere sin egen tilhørighet her. Dette vil gi mindre administrasjonskostnader, samt at det er en bedre løsning når det gjelder personvern, enn hvis medlemskap til tros- og livssynssamfunn skulle håndteres i selvangivelsen.

Ernst & Young anbefaler at tros- og livssynssamfunnene får like mye penger pr. medlem. Det vil si at pengene ikke skal følge medlemmet. Dermed vil ikke tros- og livssynssamfunn med rike medlemmer får mer enn de som har medlemmer med lavere snittinntekt. Dette vil bli enklere administrativt, og er en bedre løsning når det gjelder personvern, konkluderer konsulentselskapet.

Avslutningsvis bemerker Ernst & Young at deres anbefalte løsning like gjerne kan betraktes som en justering av dagens løsning.

– Det kan hevdes at denne løsningen befinner seg helt i en ytterkant av mulighetsrommet, og derfor kan beskrives som en justering av dagens løsning hvor utfordringer med denne løses, skriver de i konklusjonen.

Bente Sandvig: – Dårlig ide å skille ut en egen «livssynsavgift»

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, lanserer det hun mener er en enda bedre og mer kostnadseffektiv løsning enn det Ernst & Young lander på.

– Jo mer jeg jobber med dette, jo sterkere tilhenger blir jeg av modellen jeg gikk inn for i Gjønnes-utvalget, der staten ganske enkelt vedtar en sats hvert år som så deles ut til alle tros- og livssynssamfunn pr. medlem som en grunnfinansiering. Så er det opp til tros- og livssynssamfunnene selv å skaffe seg inntekter ut over dette, for eksempel gjennom kontingent eller andre former for bidrag fra medlemmene, sier hun.

– Det vil i korte trekk si at Den norske kirke inkluderes i dagens tildelingsmodell, og at det ellers ikke gjøres noen endringer ut over at staten hvert år bestemmer en lik sats pr. medlem?

– Ja, ganske enkelt. Når det hele skal skilles ut og synliggjøres som en egen «livssynsavgift», som departementet legger opp til, blir det mye mer komplisert. Realiteten er jo at vi betaler denne skatten i dag også. Dette handler altså om hvorvidt den skal skilles ut og merkes som en «livssynsavgift» eller ikke. Jeg synes det er vanskelig å se hvilke store fordeler dette har når man veier det opp mot de opplagte ulempene det skaper når det gjelder administrasjon og personvern, sier hun.

Et annet argument Sandvig peker på mot å skille dette ut som en egen livssynsavgift, er at det kan bli vanskeligere å kreve inn kontingenter og andre former for bidrag fra medlemmene hvis det framgår av skatteseddelen at man allerede har betalt en særskilt livssynsavgift.

Bør organiseres som en allmenn statlig støtteordning

Hun synes det er mer ryddig å se på tro og livssyn som en virksomhet staten mener det er grunn til å støtte, på linje med kultur og ungdomsarbeid for eksempel, og så tildele midler fra den generelle skatteinngangen etter en medlemssats.

– Og så får de som ikke er medlem i noe tros- og livssynssamfunn akseptere at flertallet ønsker å bruke penger på dette, på samme måte som de som ikke liker opera må finne seg i at flertallet ønsker å bruke penger på opera, sier hun.

Sandvig etterlyser også en avklaring i utredningen fra Ernst & Young om hva som skal være primærkilden til informasjon om medlemskap i tros- og livssynssamfunn.

– Utredningen legger opp til at hver enkelt kan sjekke og korrigere på Altinn eller i selvangivelsen hvilket tros- og livssynssamfunn de tilhører. Men hva skjer hvis det blir motstrid mellom dette og tros- og livssynssamfunnenes medlemsregistre? Hva er det som gjelder da? Det er ting som må avklares i eventuelle videre utredninger rundt dette, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

Sommerferie fram til august

Som vanlig tar vi fri hva hverdagens kjas og mas og er tilbake i midten av august. GOD SOMMER til alle våre lesere! (og klikk deg inn for en overraskelse)

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

 
Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse