Amnesty: Globalt angrep på friheten

Amnestys internasjonale årsrapport for 2015 tegner et dystert bilde av verdens menneskerettighetssituasjon.

Amnesty: Globalt angrep på friheten

Menneskerettighetene er truet, i likhet med det internasjonale systemet som skal beskytte dem, skriver Amnesty International i sin årsrapport.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.02.2016 kl 10:52

Menneskerettighetene er truet, i likhet med det internasjonale systemet som skal beskytte dem, skriver Amnesty International i sin årsrapport.

«Dine rettigheter står i fare. De håndteres med total forakt av mange land rundt omkring i verden», framholder Amnestys generalsekretær Salil Shetty.

I en rekke krigsherjede land, som Syria, Jemen, Afghanistan og i flere afrikanske land, blir det begått omfattende overgrep uten at de straffes.

Konfliktene har også forårsaket den verste flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig med over 60 millioner mennesker på flukt.

Samtidig har internasjonale organisasjoner liten innflytelse på utviklingen.

FNs sikkerhetsråd har vist seg å være uten evne til å få verden til å skjerpe seg. Og FNs ulike menneskerettighetsorgan, Den internasjonale krigsforbryterdomstolen og regionale mekanismer som Europarådet undergraves av at land gir blaffen i dem, ifølge organisasjonens mørke oppsummering av 2015.

– Svakt system

– Systemets svakheter har aldri vært så åpenbare som i dag, skriver Amnesty, som oppfordrer FNs sikkerhetsråd til å tenke nytt og modig.

Organisasjonen er også bekymret over at land slår stadig hardere ned på opposisjonelle bevegelser og menneskerettighetsforsvarere – som journalister, jurister og aktivister. Spesielt ille er situasjonen i den arabiske verden etter de mislykkede folkeopprørere under den såkalte arabiske våren.

Det samme er tilfellet i Tyrkia, Russland og Aserbajdsjan, mener Amnesty.

Ros til Tyskland

Europa får i rapporten besk kritikk for sin håndteringen av flyktningkrisen. Kun Tyskland har vist et lederskap som levde opp til utfordringen, framholder organisasjonen.

EU-landene sto samlet sett ikke opp for menneskerettighetene, slik man pleier, ifølge Amnesty.

Unionens toppmøter har avløst hverandre uten at det har først til et samlet svar. Tvert imot, de har i stadig sterkere grad handlet om å holde flyktningene borte, ifølge Amnesty.

I tillegg er organisasjonen kritisk til at flere europeiske land, som terrorrammede Frankrike og Nederland, innførte lover som gir rom for omfattende overvåking og pågripelser ved svært svak mistanke.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.