Amnesty: Globalt angrep på friheten

Amnestys internasjonale årsrapport for 2015 tegner et dystert bilde av verdens menneskerettighetssituasjon.

Amnesty: Globalt angrep på friheten

Menneskerettighetene er truet, i likhet med det internasjonale systemet som skal beskytte dem, skriver Amnesty International i sin årsrapport.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.02.2016 kl 10:52

Menneskerettighetene er truet, i likhet med det internasjonale systemet som skal beskytte dem, skriver Amnesty International i sin årsrapport.

«Dine rettigheter står i fare. De håndteres med total forakt av mange land rundt omkring i verden», framholder Amnestys generalsekretær Salil Shetty.

I en rekke krigsherjede land, som Syria, Jemen, Afghanistan og i flere afrikanske land, blir det begått omfattende overgrep uten at de straffes.

Konfliktene har også forårsaket den verste flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig med over 60 millioner mennesker på flukt.

Samtidig har internasjonale organisasjoner liten innflytelse på utviklingen.

FNs sikkerhetsråd har vist seg å være uten evne til å få verden til å skjerpe seg. Og FNs ulike menneskerettighetsorgan, Den internasjonale krigsforbryterdomstolen og regionale mekanismer som Europarådet undergraves av at land gir blaffen i dem, ifølge organisasjonens mørke oppsummering av 2015.

– Svakt system

– Systemets svakheter har aldri vært så åpenbare som i dag, skriver Amnesty, som oppfordrer FNs sikkerhetsråd til å tenke nytt og modig.

Organisasjonen er også bekymret over at land slår stadig hardere ned på opposisjonelle bevegelser og menneskerettighetsforsvarere – som journalister, jurister og aktivister. Spesielt ille er situasjonen i den arabiske verden etter de mislykkede folkeopprørere under den såkalte arabiske våren.

Det samme er tilfellet i Tyrkia, Russland og Aserbajdsjan, mener Amnesty.

Ros til Tyskland

Europa får i rapporten besk kritikk for sin håndteringen av flyktningkrisen. Kun Tyskland har vist et lederskap som levde opp til utfordringen, framholder organisasjonen.

EU-landene sto samlet sett ikke opp for menneskerettighetene, slik man pleier, ifølge Amnesty.

Unionens toppmøter har avløst hverandre uten at det har først til et samlet svar. Tvert imot, de har i stadig sterkere grad handlet om å holde flyktningene borte, ifølge Amnesty.

I tillegg er organisasjonen kritisk til at flere europeiske land, som terrorrammede Frankrike og Nederland, innførte lover som gir rom for omfattende overvåking og pågripelser ved svært svak mistanke.

Siste nytt i Nyheter

Sommerferie fram til august

Som vanlig tar vi fri hva hverdagens kjas og mas og er tilbake i midten av august. GOD SOMMER til alle våre lesere! (og klikk deg inn for en overraskelse)

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

 
Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse