- De fleste alternative behandlingsformer har en religiøs bakgrunn eller religiøse overtoner. Men det lar de ofte være å snakke om, sier Asbjørn Dyrendal ved NTNU.

Alternativbehandlere skjuler religiøsiteten

Asbjørn Dyrendal mener flere tilbydere av alternativ behandling skjuler de religiøse overtonene for å trekke flere kunder.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.11.2009 kl 10:19

- Mange av elementene innen alternativ medisin har en religiøs bakgrunn eller kan inngå i religion på forskjellige vis, men det er vanskelig for folk flest å se hvilke elementer. Akupunktur har daoistisk bakgrunn, healing er ofte en form for forbønn og antroposofien har knyttet seg til homøopati, for å nevne noen, sier Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker og førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim.

Dyrendal mener en del alternativbehandlere velger sine tilbud fra et koldtbord av alternative behandlingsformer og medisiner.

- Behandlerne setter sammen sine egne pakker, de har et pick and mix-opplegg, og tilbyr det de vil, forklarer Dyrendal.

I denne sammenheng plukker de, ifølge religionshistorikeren, gjerne bort de religiøse elementene.

- Som tilbyder av alternativ behandling bør du ofte ikke støtte noen ideologi for tydelig, ettersom det kan støte vekk kundene. Derfor velger noen behandlere vekk den religiøse biten, mener han.

Dyrendal mener det tar tid å sette seg inn i den religiøse tradisjonen bak et behandlingstilbud, og at dette er noe folk flest ikke gjør.

- Noen få går til homøopat eller lignende fordi dette inngår som en vanlig del av religionen, for eksempel fordi de er antroposofer, men de fleste går dit fordi de tenker noe sånt som at "det kan jo ikke skade". Det er snakk om halvveis tro, et sted mellom tro og tvil: "Hvem har rett til å si at det ikke virker?".

Ifølge Dyrendal kan vitenskapen gi svaret om alternativ behandling virker eller ikke. Blant annet viser en undersøkelse publisert i Archives of Internal Medicine tidligere i år at akupunktur gjennomført med tannpirkere, hvor stikkene ikke penetrerte huden, var like effektiv som akupunktur gjennomført med nåler.

Han legger til at noen alternativbehandlere forsøker å legitimere sin behandling ved å prøve å gjøre den mer vitenskapelig.

- Det er noen som fortvilet forsøker å lage vitenskap av noe av dette tøvet, som homøopati, men det blir ikke vitenskap når man ikke tar resultater inn over seg, men bare beholder dårlige teorier og praksiser. Derfor kommer alternativbehandlere i stedet ofte med utsagn som "Legemiddelindustriens metoder virker ikke, og forskningen er løgn", mener han.

- Er dette et problem?

- Nei, de fleste har heldigvis vett nok til å gå til legen når det er nødvendig, derfor er ikke dette et stort problem. Men det kan unektelig bli et problem på individnivå, og også på samfunnsnivå, når mange nok biter på for eksempel antivaksinasjonspropaganda.

Livsfarlig naturlighetsideologi

En rekke artikler publisert på VG Nett de siste ukene omhandler alternative behandlere som tilbyr det kontroversielle stoffet B17, også kjent som laetrile. Alternativbehandlere mener stoffet kurerer kreft, men ifølge overlege Steinar Madsen ved Statens Legemiddelverk er B17 livsfarlig. Dyrendal mener også behandling med dette stoffet kan knyttes til religiøse tanker.

- Mange av de som har tro på nytteverdien til laetrile er tilhengere av en naturlighetsideologi som står sterkt i nyreligiøsiteten.

Naturmytologien rundt stoffet går ut på at B17-mangel forårsaker kreft. Dyrendal forklarer at naturlighetsideologien, som kan knyttes til blant annet new age-bevegelsen, ser på den etablerte legemiddelindustrien som et onde.

- "Legemiddel" og "industri", det er jo to fæle ting på én gang, da må det jo være dobbelt så ille. Denne tankegangen føyer seg inn i en tradisjon der det er vanlig å se alt som er "naturlig" som noe godt, men slik er det jo ikke. Bare spør noen som har spist fluesopp, kommenterer Dyrendal ironisk.

Han mener forskning viser at stoffet verken er trygt eller effektivt i kreftbehandling.

- Likevel faller mange som ikke nødvendigvis er tilhengere av noen naturreligion for utsagn av typen "Vi har så mange fortellinger om at dette hjelper, så det må jo gjøre det." Men anekdoter er ikke pålitelige som data. Hører du fortellinger om at noe hjelper, så er det fra de levende. De døde taler ikke, og mange av dem som gjenforteller overdriver, lyver og utelater det som ikke passer, som fortellinger om forgiftning, lammelser og de som døde likevel, sier Dyrendal.

I tillegg til utsagn av denne typen mener Dyrendal andres holdning til alternativ behandling kan ha en innvirkning.

- I visse sosiale segmenter får du dette bygget opp, og konsensus blir så sterk at du ikke tør motsi flertallet, som tilfellet for eksempel var med Snåsamannen.

I tråd med konservativ kristendom

Direktør Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) støtter ikke Dyrendals påstander om at noen tilbydere av alternativ behandling prøver å skjule de religiøse delene av sitt behandlingstilbud.

- Det har jeg ikke godt nok grunnlag til å mene mye om. Men mitt inntrykk over de siste 20 år støtter ikke slike påstander. Påstander om slik tilknytning har jeg hittil kun støtt på hos konservative, kristne fundamentalister, sier han.

Fønnebø forklarer at Nafkam ikke tar stilling til om behandlingsmåtene de forsker på er knyttet til religion.

- Vi forsker ikke på hva vi vil kalle religiøse behandlinger som forbønn, salving og lignende når det gjelder effekt. Men mange alternative behandlingsformer er opptatt av også den åndelige dimensjon av mennesket i sin forståelse av sykdom og behandling, men det ekskluderer dem ikke fra effektforskning, sier Fønnebø.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon