"Åpent sinn eller høl i hue" er et forsøk på å få folk til å tenke mer kritisk, også over egne meninger og fordommer.

Alt tull og tøys må dø

#Foreningen Skepsis er ute med ny bok. Som tittelen "Åpent sinn eller høl i hue?" antyder, advares det mot å ha et så åpent sinn at man svelger påstan...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.10.2006 kl 10:50

Foreningen Skepsis er ute med ny bok. Som tittelen "Åpent sinn eller høl i hue?" antyder, advares det mot å ha et så åpent sinn at man svelger påstander som det ikke er vitenskapelig belegg for.

Tekst: Even Gran
Publisert 4.10.2006

Skeptikere har en tendens til å bli oppfattet som litt kjipe gledesdrepere. Basert på "kald og hard" vitenskapelighet og rasjonalisme, avliver de alle trivelige sammenkomsters luftige og "spennende" tanker om hvordan virkeligheten kan være skrudd sammen.

- Man blir ikke akkurat populær i selskapslivet som skeptiker, innrømmer Didrik Søderlind. Han er en av tre redaktører for den nye boka "Åpent sinn eller høl i hue?" som nettopp har kommet ut på Humanist forlag. De to andre er Asbjørn Dyrendal og Arnfinn Pettersen.

"Skal man ikke være skeptisk til skeptikerne da", er et spørsmål som ofte rettes mot bevegelsen. Nettopp dette taes opp i innledningskapittelet i boka. Og svaret er ja. Man skal være skeptisk til skeptikerne. Det er faktisk det som er hele poenget, understrekes det. Men når man er skeptisk, gjelder det å være skeptisk på en skikkelig måte. Og det beste skeptiske verktøyet vi har, er de vitenskapelige metodene, slåes det fast. Nettopp dette har ingen skeptisk tanke greid å rokke ved ennå.

Utgangspunktet for skeptikerbevegelsen er at man må forholde seg kritisk til alle utsagn. Også sine egne. Det er først når påstander har greid å motstå alle disse angrepene at man kan begynne å feste lit til dem, skrives det i innledningen til boka.

Det er på det siste punktet at all verdens alternativmedisinere, mystikere og konspirasjonsteoretikere svikter, ifølge skeptikerne. De forfekter standpunkter uten å rette et kritisk søkelys mot det de selv står for.

DaVinci, NAFKAM og Harry Potter

Den nye boka er en nytt skritt i kampen for å øke skeptisk og vitenskapelig tankegang blant folk. Boka er en artikkelsamling som i tur og orden tar opp en del av samtidens mytedannelser og kvasivitenskapelige oppspinn.

Bjørn Are Davidsen tar først for seg hysteriet rundt Dan Browns suksessroman DaVinci-koden og boka som den blir beskyldt for å være et plagiat av; Hellig blod, hellig gral. Davidsen argumenterer grundig for at konspirasjonsteoriene som framsettes mot kristendommen i disse to bøkene er rent oppspinn.

Ellers må NAFKAM (Nasjonalt forskingssenter innen komplementær og alternativ medisin) tåle juling. Dette er et senter som ble opprettet for å drive objektiv, vitenskapelig forskning på de eventuelle virkningene av alternativ medisin. Senteret har imidlertid fra starten av tatt en innenfra-perspektiv, hevder Siv Ellen Kraft i sin artikkel. De stiller ingen spørsmål ved alternativmiljøenes selvforståelse og egne utlegninger av virkningsmekanismer. Hun kritiserer også NAFKAM for å utelate religion og religiøse følelser som en forklaringsfaktor på hvorfor alternativ medsin er så utbredt som det er.

NAFKAM får også juling i Tor Bach, Kristin Straumsheim Grønli og Erik Tunstads oppgjør med alternativmedisineren, "antisemitten og kvakksalveren", Ryke Geerd Hamer.

Boka inneholder videre en gjennomgang av Harry Potter-fenomenet, samt artikler om kreasjonisme, holocaustbenekting, pseudovitenskap, Seljordsormen, Lebesbymannen og bruken av ønskekvister i Forsvaret.

Pass på hvis meningene dine bekreftes

- Jeg synes vi har fått til en god oppsumering av ulike ting som folk er opptatt av, sier medredaktør Didrik Søderlind.

Han forteller at den nye boka går inn i rekka av tidligere utgitte skepsisantalogier som Konspiranoia og Fyrster i tåkeland - alle utgitt på Humanist forlag.

- Det er viktig for humanister å har et skeptisk og rasjonelt blikk på tilværelsen. Dette er uløselig knyttet til livssynet vårt, sier Søderlind. Han legger til at historien har nok av eksempler på hva blind og ukritisk overtro kan ha gufne konsekvenser.

Bjørn Are Davidsens kritikk av konspirasjonsteoriene som har oppstått i kjølvnnet av DaVinci-koden, er viktig i denne sammenhengen, sier Søderlind. Her er det nemlig fristende for humanister å hoppe på, siden DaVinci-koden representerer en kritikk av kristendommen.

- Men det er nettopp i tilfeller der konspirasjonsteoriene bekrefter ens egne fordommer at man skal være ekstra på vakt. Man må selvsagt gjerne være kritisk mot kristendommen, men det må være det på den rette måten og på et saklig grunnlag. Her feiler DaVinci-koden, poengterer Søderlind.

- Jeg savner den siste vendingen konspirasjonstenkingen har tatt i Norge. Boka til Per-Aslak Ertresvåg og Emil Røyrviks konspirasjonsteorier rundt 11. september, for eksempel?

- Dette er jo egentlig ikke noe nytt, egentlig. Det nå i det siste har det jo fått mye oppmerksomhet, da. Vi får vel ta tak i dette i neste runde. Jeg sier som Erik Tunstad: "å argumentere mot konspirasjonsteorier er som å skuffe vann i motbakke", ler Søderlind.

Det kan imidlertid legges til at medredaktør for boka Asbjørn Dyrendal og Jan S. Haugland har skrevet utførlige artikler som argumenterer både mot Ertresvågs og Røyrviks konspirasjonsteorier. De er henholdsvis lagt ut på Forskning.no og Skepsis.no.

Her kan du lese mer om boka og bestille den.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Konfirmantkursene til Human-Etisk Forbund blir fort fulle. På Jæren sliter forbundet med å få nok kursledere.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...