Forholdet mellom Ahmadiyya-muslimer på den ene siden, og det store flertallet av sunni og shia-muslimer på den andre, er anstrengt. Sunni og shia-muslimer er uenige om mye, men de er enige om at islam defineres ved troen på én Gud og at Muhammed er hans siste profet.

Ahmadiyya-muslimer skiller seg fra alle andre muslimer ved at de mener det finnes en profet til, i tillegg til Muhammed, nemlig Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908). Det kan ikke de andre muslimene akseptere. Tror man det, er man ikke muslim, mener de.

Der ligger uenigheten i et nøtteskall. Mange steder i den muslimske verden, er ahmadiyya-muslimene sterkt forfulgt på grunn av sin tro.

Etter det Fritanke.no erfarer, har motvilje fra Islamsk Råd Norge (IRN) så langt ført til at den norske Ahmadiyya-moskeen, Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge, ikke har søkt opptak i STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Det har i praksis blokkert for medlemskap. Alle eksisterende medlemmer i STL må være enig hvis nye medlemmer skal tas opp.

Etter at Islamsk råd tok en pause fra STL-samarbeidet i fjor høst, har det imidlertid åpnet seg en mulighet for den norske ahmadiyya-moskeen i Oslo.

På STLs årsmøte i går kveld ble de tatt opp som nye medlemmer i dialognettverket.

Anerkjenner dem ikke som muslimer, men vil samarbeide likevel

Det ble også Muslimsk dialognettverk (MDN) – den nye fellesorganisasjonen for moskeene som brøt med Islamsk råd i løpet av 2017.

De er sunni-muslimer, men har ingenting imot å samarbeide med ahmadiyya-muslimene i STL.

– Vi har hele tiden sagt at ahmadiyya bør være med i STL, og vi gleder oss til å samarbeide med dem, sier Basim Ghozlan fra Muslimsk dialognettverk til Fritanke.no.

Han bekrefter at MDN ikke ser på ahmadiyya som muslimer.

– Det er en teologisk uenighet her. De kan ikke bli med i vår organisasjon, men vi har selvsagt ingen problemer med å anerkjenne dem som et trossamfunn uavhengig av islam, sier Ghozlan.

Han understreker at kjernen i islam er at man tror på én Gud og at Muhammed er den siste profeten.

– Er man uenig i dette er man ikke muslim, slik vi ser det. Ahmadiyyaene har et annet syn på hvordan islam skal defineres, og det er en uenighet vi lever helt greit med. Vi ser fram til samarbeidet, sier han.

Vil samarbeide i godhet

Shahid Kahloon, imam i Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge slutter seg til de gode ønskene om samarbeid.

– Vi er glade for å ha blitt med i STL, og gleder oss til å samarbeide med de andre i godhet. Vi er klar over at andre muslimer er uenig med oss om hvordan islam skal defineres, og det lever vi helt fint med, sier han til Fritanke.no.

STL driver ikke med godkjenning av teologi

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, forteller at det har vært samtaler i forkant av at de to trossamfunnene ble tatt opp nye medlemmer i STL på årsmøtet i går kveld.

– Vi har vært tydelig på at vi er et fellesskap for alle, og at vi ikke vurderer teologi. Det å bli med i STL kan ikke på noen måte sees på som en anerkjennelse av at man har «riktig teologi». Både Muslimsk dialognettverk og Ahmadiyya-muslimene er innforstått med dette og ønsker å være med. STL er et sekulært prosjekt som jobber med handlingsrommet for og konsekvensene av tro og livssyn i vårt samfunn, presiserer hun.

Hun er fornøyd med at STL igjen har blitt bredere sammensatt.

– Nå har vi fått med Muslimsk dialognettverk og Ahmadiyya-muslimene, og den 11. april kommer kanskje IRN tilbake igjen. Det er bra. Vi trenger bred representasjon i rådet, sier hun.

– Du kaller dem «Ahmadiyya-muslimer». Kan dette oppfattes som at du som STL-leder tar stilling til den teologiske uenigheten dem imellom?

– Nei, det gjør jeg ikke. Som STL-leder forholder jeg meg til hvordan medlemmene definerer seg selv. Det kan jeg ikke overprøve. STLs hovedformål er å legge til rette for at alle skal bli behandlet likt, uavhenging av hva man tror på eller ikke tror på, sier Joys.

Nei til spiritister og sjamaner

På STLs årsmøte i går kveld var det også to trossamfunn som ble avvist, nemlig Norsk Spiritualistisk Trossamfunn og Sjamanistisk Forbund.

Førstnevnte ble avvist i fjor også.

Ingrid Rosendorf Joys forklarer at STL har i sine vedtekter at nye medlemmer må ha en viss størrelse og betydning i det norske samfunnet, og at de to søkerne ikke hadde tyngde nok slik rådsmedlemmene vurderte det.

– Det ligger et skjønn til grunn her. Muslimsk dialognettverk og Ahmadiyya-muslimene har henholdsvis rundt 25000 og 2000 medlemmer. Ahmadiyyaene kom til Norge før andre muslimer og har lang historie i landet. De to som fikk nei har langt færre medlemmer og har ikke samme posisjon i samfunnet slik vi konkluderte, sier hun.

Joys forklarer at STL skal revidere vedtektene sine i forbindelse med den nye tros- og livssynsloven, og prøver å være forsiktig med å ta opp nye medlemmer fram til dette er avklart.