Kulturbyråd i Bergen kommune, Julie Andersland (med mikrofon) liker ikke kjønnsdelte innganger på arrangement, men mener dette må tolereres. Foto: Emilie Haugen Kreutzer

Debatt i Bergen:

Afsar frykter islamofobi etter disputt om delt inngang

– Islamofobi er den nye folkesykdommen i Europa som ikke-muslimer lider av, men som muslimer kan ta skade av og dø av, sa generalsekretær i Islamsk Råd, Mehtab Afsar, i går kveld.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2015 kl 14:57

Det har oppstått debatt i Bergen, etter at Bergen moske hadde kjønnsdelte under Id-feiringen i september.

Human-Etisk Forbund har gått tydelig ut og sagt at kommunen ikke kan akseptere diskriminering når trossamfunn leier offentlige lokaler. Det har vært mye debatt om saken i bergensmediene, samt i sosiale medier.

I går var det debattmøte om saken i regi av Human-Etisk Forbund. Forbundet hadde invitert følgende debattanter:

  • Nooshin Zaery, leder for Islamsk dialog i Norge og styremedlem i Det Felles Innvandrerråd i Hordaland
  • Julie Andersland, byråd for kultur i Bergen kommune (V)
  • Daniel Mekki, leder av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) Bergen Hordaland, og vara til bystyret for Høyre
  • Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge.

I tillegg stilte organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland, Stine Willemo Strøm-Andresen. Debattredaktør i Bergen Tidende, Siw Slevigen, ledet meningsutvekslingen.

Storm i et vannglass

Debattantene var uenige om i hvilken grad det som har skjedd virkelig er et problem.

Mehtab Afsar fra Islamsk Råd beskrev det hele som en storm i et vannglass. Han advarte mot islamofobi, og mente bråket som hadde oppstått i Bergen rundt dette, var bekymringsfullt i så måte.

– Hvorfor er det et slikt overfokus på islam? spurte han.

Mehtab Afsar slo også fast at man ikke kan ta det for gitt at kvinner blir diskriminert bare fordi kvinner og menn blir henvist til ulike innganger.

– Det er mye mer diskriminering på arbeidsmarkedet enn i muslimske menigheter. Her i salen er det mange høyt utdannede kvinner som ikke får jobb fordi de har et muslimsk navn. Det er kvinner som blir spyttet på fordi de bærer hijab. Det er segregering og diskriminering. Det er noe vi burde ta tak, slo Afsar fast til applaus fra en sal der det hadde møtt opp mange muslimer.

Praktiske årsaker, ingen tvang

På møtet kom det fram en del presiseringer rundt hva som faktisk skjedde den 29. september, da Bergen moské leide Grieghallen for å feire Id.

Det var ikke noen tvang om at kvinner og menn måtte gå inn ulike innganger, fikk møtet vite. Det var bare en henvisning som ikke nødvendigvis ble fulgt av alle. Mange menn gikk inn kvinneinngangen og omvendt. De to dørene ledet dessuten inn til samme foajé. Kjønnene satt også blandet inne i salen.

Kjønnsdelingen var ikke primært religiøst begrunnet, ble det fortalt. Det ble gitt beskjed om kjønnsdeling fordi det var lettere å komme inn den ene inngangen med barnevogn, og at det ville ha blitt trengsel hvis alle gikk inn samme inngang. Møtet fikk også vite at det var mennene som ble henvist til en sideinngang, mens kvinnene gikk inn hovedinngangen.

HEF: – Har ikke vært meningen å kritisere religion

Stine Willemo Strøm-Andresen fra Human-Etisk Forbund, understreket at Human-Etisk Forbund baserer seg på menneskerettighetene, og slo fast at det aldri har vært hensikten fra forbundets side å kritisere religion eller religiøs praksis, men å ta opp med kommunen om hva man skal akseptere når man leier ut lokaler.

Det kunne kulturbyråd i Bergen kommune, Julie Andersland (V), svare på. Hun viste til en uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som har slått fast i en midlertidig uttalelse at kommunen kan gjøre seg skyldig i diskriminering på religiøst grunnlag hvis man nekter å leie ut lokaler til muslimer på grunn av kjønnsdelt inngang.

Andersland understreket at hun personlig ikke liker kjønnsdelte innganger, men at det må aksepteres så lenge et trossamfunn følger norsk lov og er offentlig godkjent.

Daniel Mekki fra LLH mente dette var en ansvarsfraskrivelse.

– Det bør være mulig å sette minstekrav. Grunnleggende menneskerettigheter må respekteres. Kommunen bør ikke leie ut til organisasjoner som har en diskriminerende praksis, mente han.

Nooshin Zaery, leder for Islamsk dialog i Norge og styremedlem i Det Felles Innvandrerråd i Hordaland, var uenig med Human-Etisk Forbund og LLH. Hun følte seg ikke diskriminert på Id-festen i september og gjentok Afsars poeng om at det er mye mer diskriminering på arbeidsmarkedet som man heller burde ta tak i.

Ny dialog og fortrolighet

Men det er likevel håp. Stine Willemo Strøm-Andresen forteller at hun snakket med flere kvinner fra Bergen moské etter at debattmøtet var over.

– De sa at det var fint med en egen inngang, ettersom det ofte bruker å bli trengsel utenfor slike innganger. Kvinnene fortalte at det er ubehagelig for dem å få menn for tett innpå seg, sier Strøm-Andresen.

Hun forteller at debattmøtet har ført til en styrket dialog mellom Human-Etisk Forbund og muslimene i byen.

– Det var veldig fint å snakke med dem. Vi fikk en god samforståelse. Nå vil vi bygge videre på den fine dialogen og kontakten som har blitt skapt, forteller Strøm-Andresen.

Vi har prøvd å få tak i Mehtab Afsar i dag for ytterligere kommentarer, men har ikke lykkes å komme i kontakt.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon