Donald Trump (t.v.) anses å være mindre religiøs enn den demokratiske venstresidekandidaten Bernie Sanders (t.h.). Likevel leder Trump den republikanske nominasjonskampen. FOTO: Wikimedia commons

Å stå fram som ateist er fortsatt det dummeste en presidentkandidat i USA kan gjøre

Men Donald Trump er populær selv om han sees som minst religiøs av alle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2016 kl 10:54

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Ateisme er fortsatt det mest upopulære trekket ved en presidentkandidat, men synet på ateisme er på bedringens vei. Stadig færre mener det er et problem og stadig flere synes ikke ateisme spiller noen rolle.

Andelen som mener ateisme er en fordel for en presidentkandidat har faktisk fordoblet seg siden 2007, fra tre til seks prosent finner Pew Reseach Center.

Se bildet større

Oversikt over hvilke trekk som anses som fordeler og ulemper i den amerikanske valgkampen.

Pew Research Center har i lang tid spurt folk i USA hvilke opplysninger om en presidentkandidat som i størst grad vil føre til at de ikke stemmer på vedkommende.

Nok en gang kommer ateisme dårligst ut, i en undersøkelse utført i forrige måned. Over halvparten av de spurte, 51 prosent, svarer det er mindre sannsynlig at de vil stemme på en presidentkandidat hvis de får vite at han/hun var ateist.

Undersøkelsen viser at ateisme har en mer skadelig effekt for en presidentkandidat enn hvis det ble kjent at vedkommende var muslim, har vært utro, har pengeproblemer eller er homofil. Det minst upopulære av de «problematiske» trekkene, er hvis vedkommende har prøvd marihuana.

På bedringens vei

Likevel, synet på ateisme i USA er på bedringens vei. Selv om det fortsatt ikke er spesielt smart av en presidentkandidat i USA å stå fram som ateist, var det enda mer uklokt før. Andelen som mener det er ufordelaktig hvis en presidentkandidat står fram som ateist, har falt fra 63 prosent i 2007 til 51 prosent i dag.

Samtidig har andelen som sier at det ikke spiller noen rolle om en presidentkandidat er ateist økt fra 32 prosent i 2007 til 41 prosent i januar 2016.

Trump oppfattes som mindre religiøs enn Sanders

Det kan virke som om problemet er å stå fram som ateist – å si ordet åpent ut. Så lenge man ikke gjør det, ser det ut til at kandidater kan gjøre det bra selv om de ikke blir oppfattet som spesielt religiøse.

Donald Trump oppfattes som minst religiøs av alle kandidatene i valgkampen. Han oppfattes til og med som mindre religiøs enn den demokratiske venstresidekandidaten Bernie Sanders, som har stått fram med en «religiøs tro» som først og fremst handler om forholdet mellom mennesker på jorda.

Likevel leder Trump på de fleste målinger i den republikanske nomonasjonskampen, og det i et parti som i perioder nærmest har vært styrt av USAs kristenkonservative.

I meningsmålingen til Pew Research Center er Trump nesten like populær blant evangelisk kristne som Ben Carson, den kandidaten som oppfattes som klart mest religiøs av de sju republikanerne som stiller.

Bernie Sanders mest populær blant de ikke-religiøse

Rundt 23 prosent av USAs befolkning oppgir at de ikke er tilknyttet noen religion. I denne velgergruppen er Bernie Sanders klart mest populær. Deretter følger Hillary Clinton.

Blant svarte protestanter er bildet motsatt. Her er det Clinton som scorer høyest.

I begge disse gruppene kommer samtlige republikanske kandidater langt bak.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna
Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse