Kort notert

Vanskelig år for Charlie Hebdo tross massiv støtte

Publisert: 05.01.2016 kl 11:28

– Vi føler oss fryktelig alene, sier en av sjefene for Charlie Hebdo, som har hatt et vanskelig år etter terrorangrepet mot bladets redaksjonslokaler i Paris.

Strenge sikkerhetstiltak blir iverksatt når ettårsdagen for angrepet markeres med flere seremonier i Paris denne uken.

Samtidig kommer Charlie Hebdo med et nytt nummer med en væpnet Gud med blod på kappen på forsiden. Over Ham står teksten: Morderen er fortsatt på frifot.

Charlie Hebdo-redaksjonen har hatt et håp om at flere ville gi seg i kast med denne typen religiøs satire. Men det har ikke skjedd, ifølge bladets økonomisjef Eric Portheault.

– Vi føler oss fryktelig alene, sier han til nyhetsbyrået AFP.

– Ingen vil kjempe sammen med oss siden det er farlig. Du kan dø av det.

Millioner demonstrerte

Tolv mennesker ble drept da to ytterliggående islamister med automatvåpen angrep redaksjonslokalene 7. januar i fjor. Sjefredaktøren og flere av Charlie Hebdos mest profilerte tegnere var blant ofrene.

Bare en måned tidligere hadde bladet vært på randen av nedleggelse på grunn av dårlig salg. Terrorangrepet gjorde satirikerne kjent over hele verden, og emneknaggen JeSuisCharlie – jeg er Charlie – spredte seg viralt på sosiale medier.

Fire millioner franskmenn demonstrerte til støtte for bladet noen dager senere, og det første nummeret etter angrepet ble trykket i 7,5 millioner eksemplarer.

Opplaget er ikke like stort nå, men fortsatt mye større enn før angrepet.

– Vi leses av mange flere som har oppdaget Charlies spesielle type humor, sier Portheault.

Traumer

Tross de mange støtteerklæringene har det vært et utfordrende år for satiremagasinet etter drapene.

En av de mest kjente gjenlevende tegnerne, Luz, sa opp i september fordi angrepet hadde gitt ham traumer.

Omtrent på samme tid trykket Charlie Hebdo en tegning av den døde flyktninggutten Aylan under et McDonalds-skilt. Meningen var å kritisere forbrukersamfunnet, men kritikere anklaget tegneren for rasisme.

Redaksjonen har vært nødt til å flytte til nye lokale hvor de jobber under ekstreme sikkerhetstiltak på en hemmelig adresse. Tross risikoen de utsetter seg for, er det fast bestemt på å unngå selvsensur.

– Kan tegne Muhammed igjen

Både muslimer og katolske kristne har i mange år reagert på Charlie Hebdos harselering med religion. Karikaturer av profeten Muhammed har gjort ytterliggående islamister rasende.

Portheault, som overlevde terrorangrepet ved å gjemme seg under pulten sin, mener terroristene seirer hvis redaksjonen begynner å sensurere seg selv.

– Hvis det som skjer i nyhetene, gjør at vi vil tegne profeten Muhammed igjen, så gjør vi det, understreker han.

Mens en gren av al-Qaida påtok seg skylden for angrepet på Charlie Hebdo, var det IS som sto bak terroraksjonen i Paris i november. Det nye angrepet vekket til live vonde minner i redaksjonen.

– Angrepet 13. november og ettårsdagen nå har fått alt til å komme til overflaten igjen, sier Portheault.

Han forsikrer at bladets tegnere ikke vil gi opp, men sørge for at deres drepte kolleger ikke døde «for ingenting». (©NTB)

Vis alle notiser

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...