Kort notert

Valgekspert med kritikk av kirkevalget

Publisert: 07.09.2015 kl 08:56

Stavanger (NTB-Mette Estep): Få saker og sterke motsetninger har preget kirkevalgkampen. Førsteamanuensis Svein Tuastad tror dette kan mobilisere flere velgere, men at det paradoksalt nok fører til et stort demokratisk problem.

– Det er noe prinsipielt veldig rart med kirkevalget. På en akse fra fullstendig demokrati til kaos, «demo-crazy», så er kirkevalget mer crazy enn både kommune- og fylkestingsvalg, sier valgeksperten ved Universitetet i Stavanger til NTB.

Tuastad, som er valgforsker ved Universitetet i Stavanger, tror debatten rundt homofilt samliv vil virke mobiliserende ved kirkevalget.

– Men kandidatene stiller til valg på mer enn spørsmålet rundt en åpen og inkluderende kirke, og der er nok ikke kunnskapen så stor hos medlemsmassen generelt. Det er et stort demokratisk problem om folk stemmer på noe de egentlig vet veldig lite om. Mange har stemmerett fordi de av slapphet ikke har meldt seg ut eller fordi de vil beholde retten til et sted å utføre ritualer rundt fødsel, ekteskap og død, sier Tuastad.

Liten forståelse

Det er 3,1 millioner stemmeberettigede ved kirkevalget.

– Det er ytterst få som vet hvem kandidatene er og hvem som har gjort hva. Dermed uteblir den demokratiske logikken som består i at valgte representanter skal stå til ansvar for det som de har gjort, sier Tuastad.

Leder Sturla J. Stålsett i Åpen folkekirke mener Tuastad undervurderer velgerne:

– Han synser om hva folk kan, og hva eller hvor mye de tror, bemerker han.

Tuastad fastholder at folk ved for eksempel stortingsvalg, har større kjennskap til hva kandidatene står for.

– Mange har også en klar formening om hvilke saker som er viktige for dem og stemmer ut fra det. Jo flere som stemmer, dess mer får da folkets meninger å si. Ved kommunevalgene stemmer folk i større grad ut fra hva politikerne har fått til. Det fungerer demokratisk, lokalvalg er nærmest en folkeavstemning over om man er fornøyd med politikernes innsats. Sånn er det ikke med kirkevalget. Demokratiet forutsetter egentlig opplyste velgere. Men ved kirkevalget vil sannsynligvis svært mange velgere vite svært lite om det de stemmer på.

Stålsett er uenig: – Jeg kan ikke se noe belegg for at velgerne ved kirkevalget skulle være mindre informert enn velgere ved andre demokratiske prosesser – i samfunnet eller i organisasjoner.

Listeforvirring

Alle bispedømmer har én liste fra en nominasjonskomité, der kandidatene står for ulike synspunkt i aktuelle saker. I to av bispedømmene er det bare den ene lista over kandidater.

– Det krever at folk slår opp på nett på forhånd og finner ut hva de står for. Det er jo egentlig en helt håpløs terskel, mener Tuastad.

Stålsett er delvis enig med ham i at det er betydelige demokratiske utfordringer forbundet med kirkevalget:

– Vi har en hybrid valgordning som på samme tid er liste- og personvalg, direkte og indirekte valg. Dette forvirrer både velgere og valgarrangører. Vi ser mange misforståelser. At våre valgmotstandere kaller seg Mangfoldig folkekirke og Levende folkekirke, og til overmål har fått godkjent navn som er til forveksling lik Åpen folkekirke, er også et problem.

Han fastholder like fullt fast at økende valgdeltakelse som følge av konsentrasjon rundt spørsmålet om likekjønnet vigsel, ikke svekker den demokratiske prosessen. (©NTB)

« Vis alle notiser

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!