Kort notert

HL-senteret skal kartlegge hva minoriteter mener om hverandre

Publisert: 20.10.2015 kl 13:14

HL-senteret skal følge opp rapporten om antisemittisme i Norge fra 2012 med en ny studie. Få av dem som deltok den gangen, hadde minoritetsbakgrunn, og det skal nå rettes opp.

Oppfølgingsstudien skal gjennomføres av Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, mest kjent som HL-senteret. I tillegg til å følge opp funnene fra 2012, skal studien kartlegge holdninger minoriteter i Norge har til hverandre – først og fremst jøder og muslimer.

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund sier til Vårt Land at han håper studien kan få de muslimske miljøene til å gå i seg selv.

– Jeg håper vi får noen tall på bordet. Beskyldninger om antisemittisme blant muslimer har så langt vært basert på synsing, sier Kohn, som også er kommunikasjonsnestleder i Antirasistisk Senter.

Hvem står bak jødehatet?

Studien fra 2012 « Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter », viste at om lag 12 prosent av den norske befolkningen hadde «utpregede negative holdninger til jøder». Siden da har debatten om jødehat i Europa, ofte knyttet til muslimske grupperinger, rast videre. Flere voldelige angrep, som terroren mot synagogen i København i januar i år, har spredt frykt.

– I europeisk sammenheng plasserte dette Norge på nivå med Storbritannia, Danmark, Sverige og Nederland, forteller professor Christhard Hoffmann. Han skal være prosjektleder for den nye undersøkelsen, som han også var for den første.

Studien skal også kartlegge erfaringer knyttet til det å være minoritet i Norge, særlig diskrimineringserfaringer.

Kohn ser fram til mer faktabasert informasjon om muslimers holdninger til jøder i Norge.

– Vi vet at vi har antisemittiske holdninger i de muslimske miljøene, vi vet bare ikke hvor omfattende de er, sier han.

Muslimer rammes også

Skribent og lege Mohammad Usman Rana peker på at det har vært tegn til generaliserende kritikk mot jøder blant muslimer, og mener det er viktig at muslimer diskuterer antijødiske holdninger.

– Muslimer rammes også av antimuslimske holdninger og kan kjenne seg igjen i jødenes historie, sier han.

Den nye studien, som skal være klar i slutten av 2017, er bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.

– Det er viktig at Norge nå får en slik undersøkelse hvert femte år, og HL-senteret er stolte av igjen å ha fått oppdraget, sier HL-senterets direktør Guri Hjeltnes. (©NTB)

Vis alle notiser

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon