Kort notert

Forskere håper å finne liv på tre «nye» planeter

Publisert: 03.05.2016 kl 10:07

En gruppe astronomer som jakter på liv utenfor vårt solsystem, har oppdaget en planettrio med potensial for liv ved ei stjerne under 40 lysår unna.

Funnet er den beste sjansen så langt for å finne liv utenfor vårt solsystem, ifølge det belgiskledede forskerteamet, som har publisert studien i det anerkjente tidsskriftet Nature.

De tre planetene er på størrelse med jordkloden og går i bane rundt ei svak dvergstjerne som er kun 39 lysår unna.

– Dette er den første muligheten for å finne kjemisk spor av liv utenfor vårt solsystem, sier astrofysiker Michael Gillon, som har ledet studien, fra Universitetet i Liege.

Ny jaktmark

Funnet åpner opp en helt ny jaktmark for beboelige planeter, mener han. Ettersom stjerna er så nær og såpass kald, kan astronomene studere atomsfærene rundt de tre planetene og på sikt jakte på tegn til liv.

Planetene er trolig sammenlignbare også i temperatur med jorda og omtales som «potensielt beboelige» Alt i alt er oppdagelsen en vinnerkombinasjon i jakten på liv utenfor vårt solsystem, ifølge forsker og medforfatter av studien, Julien de Wit fra Massachusetts Institute of Technology.

Sett fra Chile

Stjerna har fått navnet Trappist-1 etter det belgiske teleskopet i Chile som gjorde oppdagelsen. Den er betydelig mindre og kaldere enn vår egen sol, ligger i stjernebildet Vannmannen og er så vidt på størrelse med planeten Jupiter fra vårt solsystem.

Ved hjelp av teleskopet sporet Gillon og kollegene titalls dvergstjerner. De siktet seg dretter inn på ei spesielt lovende liten stjerne. I flere måneder observerte astronomene Trappist-1 og oppdaget at det infrarøde signalet falmet i jevne intervaller.

Eksoplaneter

Ytterligere analyser bekreftet tilstedeværelsen av tre eksoplaneter – som er betegnelsen på planeter som går i bane rundt stjerner utenfor vårt solsystem.

– De kan være rikere eller fattigere på vann og fjell enn vår planet. Hvis de har en atmosfære, er den sannsynligvis veldig annerledes enn vår, sier Gillon.

De to innerste planetene bruker om lag 1,5 og 2,4 dager hver på å gå i bane rundt dvergstjerna. Men de utsettes bare for mellom fire og to ganger så mye varmegenererende stråling som jorda får fra sola, ifølge forskerne. Den ytterste planetens bane tar mellom fire og 73 dager, viser studien.

Jackpot

– Dette er en jackpot for feltet, sier de Wit, som mener det skal være mulig å avklare om det er liv på planetene i løpet av vår generasjon.

Fram til i dag har forskere konsentrert seg mest om stjerner på størrelse med sola vår i jakten på himmellegemer som ligner på vår jordklode. Den siste oppdagelsen kan tyde på at også kalde dvergstjerner har livspotensial.

– I galaksens målestokk betyr det milliarder flere steder der liv kan ha oppstått, sier Gillon. (©NTB)

Vis alle notiser

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...