Kort notert

Palmeprisen til palestiner og israeler

Publisert: 08.01.2016 kl 11:17

Den palestinske presten Mitri Raheb og den israelske journalisten Gideon Levy er tildelt årets Palmepris for sin kamp mot vold og okkupasjon.

I begrunnelsen fra Olof Palmes minnefond heter det at begge gir «en stråle med håp til en konflikt som altfor lenge har plaget og fortsatt plager millioner av mennesker og påvirker verdensfreden».

Raheb er prest i den lutherske kirken og arbeider for et Midtøsten med plass til alle religioner. Levy har gjort forsoningen med det palestinske folket til sin livsoppgave. Hans foreldre ble tvunget til å emigrere fra det naziokkuperte Tsjekkoslovakia under annen verdenskrig.

Prisen blir delt ut 29. januar under en seremoni i Riksdagen i Stockholm. De to deler prissummen på 75.000 dollar, tilsvarende 670.000 norske kroner. (©NTB) (©NTB)


Vanskelig år for Charlie Hebdo tross massiv støtte

Publisert: 05.01.2016 kl 11:28

– Vi føler oss fryktelig alene, sier en av sjefene for Charlie Hebdo, som har hatt et vanskelig år etter terrorangrepet mot bladets redaksjonslokaler i Paris.

Strenge sikkerhetstiltak blir iverksatt når ettårsdagen for angrepet markeres med flere seremonier i Paris denne uken.

Samtidig kommer Charlie Hebdo med et nytt nummer med en væpnet Gud med blod på kappen på forsiden. Over Ham står teksten: Morderen er fortsatt på frifot.

Charlie Hebdo-redaksjonen har hatt et håp om at flere ville gi seg i kast med denne typen religiøs satire. Men det har ikke skjedd, ifølge bladets økonomisjef Eric Portheault.

– Vi føler oss fryktelig alene, sier han til nyhetsbyrået AFP.

– Ingen vil kjempe sammen med oss siden det er farlig. Du kan dø av det.

Millioner demonstrerte

Tolv mennesker ble drept da to ytterliggående islamister med automatvåpen angrep redaksjonslokalene 7. januar i fjor. Sjefredaktøren og flere av Charlie Hebdos mest profilerte tegnere var blant ofrene.

Bare en måned tidligere hadde bladet vært på randen av nedleggelse på grunn av dårlig salg. Terrorangrepet gjorde satirikerne kjent over hele verden, og emneknaggen JeSuisCharlie – jeg er Charlie – spredte seg viralt på sosiale medier.

Fire millioner franskmenn demonstrerte til støtte for bladet noen dager senere, og det første nummeret etter angrepet ble trykket i 7,5 millioner eksemplarer.

Opplaget er ikke like stort nå, men fortsatt mye større enn før angrepet.

– Vi leses av mange flere som har oppdaget Charlies spesielle type humor, sier Portheault.

Traumer

Tross de mange støtteerklæringene har det vært et utfordrende år for satiremagasinet etter drapene.

En av de mest kjente gjenlevende tegnerne, Luz, sa opp i september fordi angrepet hadde gitt ham traumer.

Omtrent på samme tid trykket Charlie Hebdo en tegning av den døde flyktninggutten Aylan under et McDonalds-skilt. Meningen var å kritisere forbrukersamfunnet, men kritikere anklaget tegneren for rasisme.

Redaksjonen har vært nødt til å flytte til nye lokale hvor de jobber under ekstreme sikkerhetstiltak på en hemmelig adresse. Tross risikoen de utsetter seg for, er det fast bestemt på å unngå selvsensur.

– Kan tegne Muhammed igjen

Både muslimer og katolske kristne har i mange år reagert på Charlie Hebdos harselering med religion. Karikaturer av profeten Muhammed har gjort ytterliggående islamister rasende.

Portheault, som overlevde terrorangrepet ved å gjemme seg under pulten sin, mener terroristene seirer hvis redaksjonen begynner å sensurere seg selv.

– Hvis det som skjer i nyhetene, gjør at vi vil tegne profeten Muhammed igjen, så gjør vi det, understreker han.

Mens en gren av al-Qaida påtok seg skylden for angrepet på Charlie Hebdo, var det IS som sto bak terroraksjonen i Paris i november. Det nye angrepet vekket til live vonde minner i redaksjonen.

– Angrepet 13. november og ettårsdagen nå har fått alt til å komme til overflaten igjen, sier Portheault.

Han forsikrer at bladets tegnere ikke vil gi opp, men sørge for at deres drepte kolleger ikke døde «for ingenting». (©NTB)


FNs generalsekretær dypt forferdet over henrettelser

Publisert: 04.01.2016 kl 09:56

FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, sier at han er dypt forferdet over henrettelsene av den sjiamuslimske skriftlærde sjeik Nimr al-Nimr og 46 andre i Saudi-Arabia lørdag.

Ban Ki-Moon maner til ro og oppfordrer til samarbeid for å unngå sekteriske motsetninger i regionen, ifølge en talsperson i FN.

Både EU og USA uttrykker bekymring for mulig økt sekterisk splittelse i Midtøsten etter henrettelsen av Nimr. I tillegg er saken alvorlig når det gjelder ytringsfrihet og respekten for sivile og politiske rettigheter i Saudi-Arabia, mener EUs utenrikspolitiske sjef Federica Mogherini. Utenriksminister Børge Brende (H) legger vekt på viktigheten av forsoning.

– Det regionen trenger er mer forsoning, ikke minst fram mot Syria-forhandlingene. Det pålegger ledere i både Saudi-Arabia og Iran et stort ansvar, sier Børge Brende. (©NTB)


Færre elever på julegudstjeneste

Publisert: 17.12.2015 kl 09:44

Færre skolebarn møter opp på skolegudstjenestene i Trondheim etter det kom krav om aktiv påmelding. Flere skoler nekter å rette seg etter praksisen fordi de frykter tomme kirkebenker.

Utdanningsdirektoratet sendte ut nye retningslinjer i november om at skolene skulle kreve aktiv påmelding før barna sendes på julegudstjeneste, skriver Klassekampen. Kravet er utarbeidet etter innspill fra Human-Etisk Forbund, som mener den gamle praksisen bryter med menneskerettighetene. Hittil har alle barn blitt tatt med i kirken med mindre foreldrene aktivt har bedt om unntak.

Flere av skolene i Trondheim opplever mindre interesse for deltakelse ved gudstjenestene etter at rådmannen påla rektorene å følge retningslinjene. Byåsen skole rapporterer at deltakelsen der har falt med 10 prosent siden i fjor, da 97 prosent av barna var på julegudstjenesten.

– Jeg tror ingen tar skade av å sitte en time i kirke. Vi må passe oss så vi ikke ender opp med en slags intoleranse mot vår egen kulturelle historie, sier rektor Lars Petter Eggesbø ved Strindheim skole.

Flere av skolene i Trondheim nekter å gjøre som rådmannen krever i frykt for tomme kirkebenker. Bystyret i Trondheim er kritiske til retningslinjene og vil ha kravet om oppmelding ut på høring før neste jul. (©NTB)


Listhaug: – Kirken er gjennomsyret sosialistisk

Publisert: 17.12.2015 kl 09:05

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som tidligere har tordnet mot «godhetstyranniet» i det norske samfunnet, mener Den norske kirke er «gjennomsyret sosialistisk».

Det sier statsråden i et intervju med Dagen.

Det var i høst det rant over for Listhaug da biskopene i Den norske kirke engasjerte seg i asyldebatten. «Godhetstyranniet rir det norske samfunnet som en mare», sa hun og truet med å melde seg ut av folkekirken.

Listhaug sier hun synes det er bra med sterke konservative kristne miljøer. Den norske kirke betegner hun som «gjennomsyret sosialistisk».

– Når Kirken begynner å blande seg ensidig inn i oljeleting i Lofoten, tenker jeg at man har gått altfor langt. Det gjør ingenting om de konservative kreftene får mer å si, sier statsråden til Dagen.

Listhaug sier hun mener asyldebatten handler om hvilket samfunn Norge skal være i fremtiden, og frykter for velferdsordningene og de store kostnadene ved å hjelpe folk i Norge, i stedet for å hjelpe folk i de mye omtalte nærområdene.

– Til sjuende og sist er det viktig å bruke pengene der nede, og sikre at familier som nå sitter der uten håp, får det, og at ungene får skolegang, nok mat og en anstendig plass å bo. Moralsk er det mye viktigere å hjelpe mange enn få som har økonomi til å komme seg hit.

Hun sier videre at hun er bekymret for flørtingen mellom KrF og Arbeiderpartiet.

– Ap har gått i bresjen for å redusere familiens rolle, at staten fyller en stadig større del av vår hverdag, og at barn skal i barnehagen. Vi står for det motsatte, for mer frihet til enkeltmennesker. Familien må fungere, ellers blir det problemer, sier den nye ministeren. (©NTB)


Human-Etisk Forbund gratulerer Linda Hofstad Helleland

Publisert: 16.12.2015 kl 17:32

Kulturministeren er også ansvarlig for tros- og livssynssamfunnene i Norge.

Human-Etisk Forbund håper at statsråd Hofstad Helleland vil oppfylle regjeringserklæringens punkter om skille mellom stat og kirke, samt likebehandling av livssyn med større iver og inderlighet enn sin forgjenger.

Regjeringserklæringen lyder slik på disse punktene:

  • «Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat.»
  • «Basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling».

Pressemelding 16.12.2015


Ny måling: Menn er mest skeptiske til islam

Publisert: 16.12.2015 kl 08:53

Nesten fire av ti menn her i landet har en negativ vurdering av islam, mens 43 prosent av kvinnene svarer at de ikke vet hvilken holdning til de har til religionen, viser en ny undersøkelse.

Både blant kvinner og menn er det rundt tre av ti som mener islam er et positivt innslag til det norske samfunnet, viser en undersøkelse InFact har utført for Dagen.

29,9 prosent av de spurte mener islam er et positivt innslag i det norske samfunnet, mens 33,6 prosent mener det motsatte. De resterende 36,4 prosentene svarer at de ikke vet.

Flest er positive til islam i Oslo, der 47,3 prosent av de spurte mener at islam er en positiv del av det norske samfunnet. På Vestlandet mener 31 prosent det samme, mens 27,6 prosent er negative.

Miljøpartiet De Grønne-politiker og tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, synes det er flere gledelige funn i undersøkelsen.

– Den bekrefter det vi vet om at personlig kjennskap skaper et mer positivt inntrykk. Men med så store «vet ikke»-grupper er det potensielt opp mot 60-70 prosent som kan være både for og imot, sier Sultan.

Hege Storhaug er enig i dette.

– Det mest slående med undersøkelsen, er den høye «vet ikke»-andelen. «Vet ikke» scorer høyest både hva gjelder, kjønn, alder og region, sier Storhaug.

Hun mener dette kan gjøre at man kan stille spørsmål ved om folk lander på dette svaret «av bekvemmelighetshensyn».

Skepsisen til islam er sterkest i Midt-Norge og Nord-Norge, hvor rundt 40 prosent av de spurte mener at religionen er et negativt innslag til det norske samfunnet. I Midt-Norge er det kun 23,8 prosent som har en positiv holdning til religionen. (©NTB)


Golfende Trump revet ned i Dubai

Publisert: 14.12.2015 kl 09:16

Donald Trumps forslag om å forby muslimer innreise i USA, ble et skikkelig bomskudd i Dubai. Der har en golfklubb som bærer Trumps navn fått besøk av vandaler.

Alt som var igjen av en plakat med bildet av den frittalende presidentkandidaten som golfet i Dubai, var den brune bakgrunnen på veggen. Restene av bokstavene som utgjorde navnet hans lå igjen på sandgrunnen ved Trump International Golf Club.

Damac Properties, hvor golfklubben er, vil ikke kommentere vandalismen, men de har tidligere uttalt at de ikke vil kommentere Mr. Trumps personlige eller politiske agenda.

Mandag sa Trump at alle muslimer bør nektes innreise til USA inntil videre. En uttalelse som har skapt sterke reaksjoner verden rundt, også fra andre Republikanere. (©NTB)


-– Det er ikke hijaben jeg vil til livs

Publisert: 10.12.2015 kl 08:58

Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener seg misforstått når folk tror hun vil «røske hijaben av jenter med loven i hånd».

Ap-nestlederen startet en bred debatt da hun i forrige uke sa til Aftenposten at hun ønsker å forby hijab i barneskolen, en praksis hun omtalte som «seksualisering av barn».

En av dem som stilte seg undrende til gjennomføringen av forslaget, var Marie Simonsen som i Dagbladet stilte spørsmålet «Skal vi røske hijaben av jenter med loven i hånd?».

– Jeg kan berolige henne med at både røsking og lovverk er – overflødig. For meg holder det at rektor forstår at han eller hun skal ta det opp når det forekommer, skriver Tajik i en kommentar i Aftenposten.

Hun mener at tydeligere spilleregler for barneskolen ville gitt rektor et klart mandat for samtaler med foreldrene, «det vil være starten på å få plagget bort», skriver Tajik.

– Hvis det kom en niåring på skolen med en T-skjorte med påskriften «Fuck me – I'm a pornstar» på, ville den ikke blitt røsket av. Men rektor ville forhåpentlig reagert, og startet å sondere hva slags hjemmemiljø dette barnet kommer fra, forklarer Tajik.

Hun understreker at det ikke er hijaben hun vil til livs:

– Det jeg vil konfrontere er at småjenter påføres klær som tilhører voksenverdenen. Enten det er høye hæler, miniskjørt – eller hijab. (©NTB)


Skarpe fronter på debatt om Storhaugs islambok

Publisert: 09.12.2015 kl 10:08

SV-politiker Snorre Valen mener det finnes gode partier i Hege Storhaugs bok «Islam, den 11. landeplage» – men beskyldes likevel av forfatteren for å være naiv.

– Du er så naiv, Snorre Valen, og jeg er så lei av dere naive politikere, utbrøt Storhaug under en godt politibevoktet debatt på Soria Moria i Oslo tirsdag kveld.

I boka beskriver Storhaug det hun mener er en sivilisasjonskamp som Europa er i ferd med å tape mot ekstrem og ytterliggående islam. Kampen har allerede svekket grunnleggende verdier som likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet.

Mye treffer

Valen har tatt et kraftig oppgjør med boka i en kronikk, men sa i debatten at Storhaug også har treffende beskrivelser:

– Jeg er helt enig i at vi har et problem. Det er mye i boka som er bra. Problemet er fraværet av løsninger. Storhaug skriver at Europa har mistet sin flamme, men jeg kan ikke legge bort min tro på Europa fordi vi har noen problemer, sa Valen.

SV-politikeren mener at Storhaug overser at et flertall av muslimer i Norge ikke er spesielt religiøse, at halvparten ikke går i moskeen og at det er «mange som gleder seg til å ta en øl fredag kveld».

– Storhaug frarøver disse muligheten til å være muslim, fordi hun definerer bare én måte å være muslim på, hevdet Valen i et delvis opphetet ordskifte.

Ulike akser

Storhaug mener på sin side at hun er på trygg grunn når hun anslår at 35-40 prosent av alle norske muslimer er fundamentalister.

Hun tilbakeviste Valens kritikk om mangel på løsninger med å si at HRS er den gruppen i Norge som har produsert flest forslag til tiltak, men at disse ikke er med i boka som først og fremst er skrevet «for å få flere til å forstå hva som er på spill».

Valen argumenterte for integrering og samarbeid med sekulære krefter:

– Min akse går mellom ekstreme krefter av alle slag og resten av oss, ikke mellom islam og alle andre, sa han. (©NTB)


Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!