Notiser

Forfulgte humanister trenger vern

Kategori: Kort notert - Publisert: 09.02.2021 kl 09:47

Landsstyret i Human-Etisk Forbund: Humanister, ateister og ikke-troende diskrimineres i minst 106 av verdens land. I 12 av disse kan vårt livssyn potensielt straffes med døden. Forfulgte humanister trenger vern, på lik linje med religiøse på flukt.

Les hele uttalelsen fra landsstyret, vedtatt på møtet 6. februar, på human.no.

Human-Etisk Forbund lanserer podkast

Kategori: Kort notert - Publisert: 01.02.2021 kl 12:02

Fra i dag er Human-Etisk Forbunds nye podkast – «Prosjekt døden» – tilgjengelig. Eivind er dødsekspert. Siri vil helst ikke snakke om døden. I podkasten prøver de sammen å finne ut av hvordan man kan nærme seg selveste døden. Sammen med fageksperter, kjendiser og vanlige folk som har vært tett på døden, utforsker de et tema mange synes det er ubehagelig å snakke om.

Du finner podkasten «Prosjekt døden» på Spotify, Apple Podkast og forbundets egne nettsider.

Humanistprisvinner innvilget asyl

Kategori: Kort notert - Publisert: 01.02.2021 kl 11:51

Ateisten og eksmuslimen Josef Moradi har fått asyl i Norge etter at saken hans var oppe i stornemnd hos Utlendingsnemnda (UNE). Afghanske Moradi søkte først om asyl i 2015, men fikk avslag både fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda og i Oslo tingrett. Utlendingsmyndighetene var enig i at han kunne bli forfulgt som ateist i hjemlandet, men at han kunne skjule sitt livssyn og være trygg som internflyktning. Sist desember fikk han møte i stornemd hos UNE, og i forrige uke ble det klart at han fikk opphold i Norge.

– Det er vanskelig å beskrive følelser en ikke har hatt før, men jeg er så glad for at det ble rettferdigheten som vant, sier Moradi til Vårt Land.

Human-Etisk Forbund ga Moradi Humanistprisen i 2019 for «å ha gitt et ansikt til ikke-religiøses prekære situasjon i en verden der religion brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter». Generalsekretær Trond Enger er glad for at Moradi har fått opphold.

– Denne beslutningen stadfester at ateister og humanister skal likebehandles med religiøse konvertitter og at man ikke skal måtte leve i skjul med sitt livssyn, sier Enger til Vårt Land.

Les Fri tankes intervju med Josef Moradi.

NTB: Al-Noor-moskeen i Bærum: Besøket har gått ned etter terrorangrepet

Kategori: Kort notert - Publisert: 05.02.2020 kl 08:57

Besøket i Al-Noor-moskeen i Bærum har gått ned i kjølvannet av terrorangrepet i sommer. Mange er fortsatt redde, sier en talsmann for moskeen.

– Nedgangen skyldes frykten. Man trodde aldri at dette ville skje i Bærum og Norge. Her har man frihet til å utøve sin religion, og så får man en slik hendelse. Det er skremmende. Det er fortsatt noen som sier de er redde, sier kommunikasjonsansvarlig Waheed Ahmed ved Al-Noor islamic Centre til NRK.

10. august i fjor brøt draps- og terrorsiktede Philip Manshaus seg inn i moskeen. Der avfyrte han skudd med et haglgevær, før han ble overmannet av to eldre menn. Like før hadde han skutt og drept sin lillesøster.

Tirsdag la PST fram sin nasjonale trusselvurdering, som konkluderte med at høyreekstrem terror i Norge nå er like sannsynlig som terror fra ekstreme islamister. En ekstremistforsker frykter at det vil komme lignende angrep fremover.

– Man må sette inn de nødvendige sikkerhetstiltakene, og trygge institusjoner som har blitt mål, som synagoger og moskeer. Dette gjelder spesielt i høytidene, sier forsker Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo.

NTB: Søreide bekymret for overgrep mot minoriteter

Kategori: Kort notert - Publisert: 04.02.2020 kl 09:08

Sårbare minoriteter er under betydelig press verden over, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Hun er bekymret.

– Vi ser en global trend der menneskerettigheter, trosfrihet og rettighetene til minoriteter er under betydelig press, sier Søreide til Vårt Land.

For en uke siden besøkte hun Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, der norske jøders tragiske skjebne under 2. verdenskrig gjør inntrykk.

– Det er en skummel tendens hvis vi tenker at dette er noe som skjedde for veldig lenge siden, sier Søreide og viser til nyere folkemord i Rwanda og Srebrenica og grusomme overgrep mot yazidiene i Irak og rohingyaene i Myanmar.

– Vi må passe veldig på når man i enkelte land og samfunn prøver å sette grupper opp mot hverandre og angriper sårbare minoriteter. Det er et farlig ekko av overgrep vi har sett og opplevd før. Vi ser for eksempel nå at antisemittisme er på frammarsj, blant annet i enkelte østeuropeiske land, sier Søreide.

NTB: YouTube fjerner manipulerte valgvideoer

Kategori: Kort notert - Publisert: 03.02.2020 kl 17:10

YouTube opplyser mandag at de vil begynne å fjerne valgrelaterte videoer som er manipulert eller endret på med formål om å villede velgere.

Den Google-eide videotjenesten gjør dette for å begrense feilinformasjon opp mot det amerikanske presidentvalget. Manipulerte videoer kan for eksempel være folk som utgir seg for å være noen andre eller videoer som er tuklet med ved hjelp av kunstig intelligens, såkalte deepfakes.

Kontoer som manipulerer seertall, likerklikk eller kommentarer, risikerer også å bli stengt.

Videotjenesten sier de i tillegg vil fjerne villedende informasjon om hvordan stemmesystemet fungerer, som for eksempel hvor og hvordan man stemmer.

YouTube sier de har ambisjon om å bli en mer pålitelig kilde til nyheter og vil fremme et sunt politisk ordskifte.

NTB: Åtte av ti unge i pakistanske innvandrermiljøer velger ektefelle fra samme bakgrunn

Kategori: Kort notert - Publisert: 03.02.2020 kl 12:31

Unge i det pakistanske innvandrermiljøet gifter seg oftest med andre med samme bakgrunn, viser en ny rapport.

Faktisk er unge som er født og oppvokst i Norge, mer tilbøyelig til å velge en ektefelle med pakistansk bakgrunn enn folk som selv har innvandret til Norge fra Pakistan.

Det viser en rapport fra SSB som tar for seg valg av ektefelle blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i perioden 2014 til 2018.

Få velger norsk ektefelle

De fleste – om lag sju av ti – velger en ektefelle som har pakistansk bakgrunn, men som er født i Norge. Færre giftet seg med en person som var født i Pakistan. Andelen var noe høyere for kvinner (én av fem) enn for menn (litt over én av ti).

Svært få unge norskpakistanere giftet seg med en nordmann. Bare 3–4 prosent av de unge i det pakistanske innvandrermiljøet som inngikk ekteskap i denne perioden, valgte en norsk ektefelle.

Knyttet til integrering

Integreringsperspektivet er bakgrunnen for at forskerne har valgt å se nærmere på ekteskapstallene.

Personer med bakgrunn fra Pakistan, Somalia og noen land i Øst-Europa skiller seg ut ved at en høy andel velger ektefelle med samme landbakgrunn, ifølge rapporten.

Innvandrere fra nordiske og vesteuropeiske land, samt kvinner fra Thailand og Filippinene, er minst endogame (altså at man gifter seg med person fra samme landbakgrunn).

Forskerne peker på at man ville forvente at med økt botid her i landet ville flere unge velge ektefelle utenfor «sin egen gruppe» enn personer som selv har innvandret. Men i det pakistanske miljøet ser man altså motsatt tendens.

Ung gruppe

Mens 83 prosent av pakistanske innvandrerkvinner giftet seg med en person med pakistansk bakgrunn, var andelen 87 prosent av døtre med pakistanskfødte foreldre. Samme utvikling skjer blant menn: 79 prosent av innvandrermenn valgte ektefelle med pakistansk bakgrunn, mot 83 prosent av sønner av pakistanske foreldre.

Forskerne tar imidlertid forbehold om at norskfødte med innvandrerforeldre er en ung gruppe, og at det blir stadig mindre vanlig å gifte seg ung – også i disse miljøene.

Vi har med andre ord per i dag ikke et fullstendig bilde av ekteskapsmønsteret til denne gruppen, heter det i rapporten.

(©NTB)

NTB: NRK forsvarte kritisk sak om Jehovas vitner

Kategori: Kort notert - Publisert: 30.01.2020 kl 10:49

På et møte i Kringkastingsrådet torsdag forsvarte NRK at de ikke rettet et kritisk blikk mot islam i forbindelse med en sak om Jehovas vitner på Dagsrevyen.

Innslaget avdekket streng sosial kontroll i et miljø der medlemmer ble avvist og mistet kontakt med venner og familie. Klagen dreide seg om at NRK ikke samtidig hadde rettet et kritisk søkelys mot islam i innslaget i oktober i fjor.

– Vi kan ikke se at det å unnlate å rette et kritisk søkelys til islam er ubalansert, sa redaksjonssjef Arve Bartnes i Kringkastingsrådet torsdag.

Han nevnte samtidig en rekke kritiske saker fra NRKs hånd der det er rettet kritikk både mot kristne og muslimske miljøer, og også pågående saker om ulike miljøer hver for seg.

Kringkastingsrådets medlemmer hadde ingen kommentarer til redegjørelsen.

Foran kringkastingsrådets møte kom det inn totalt 219 henvendelser. Andre temaer er NRKs behandling av bloggeren Fjordman i forbindelse med den nye serien om 22. juli, dekningen av polekspedisjonen til Børge Ousland og Mike Horn og dekningen av nyheter fra Oslo og Viken.

NTB: Misjonsorganisasjon åpner for kvinnelige ledere

Kategori: Kort notert - Publisert: 30.01.2020 kl 13:41

Norges største misjonsorganisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, åpner for kvinnelig lederskap på alle styrenivå.

Misjonsorganisasjonen skal tilstrebe balanse mellom kvinner og menn på alle nivåer i organisasjonen, ifølge et nytt notat, melder Dagen.

– Vi vil få på plass en enda bedre kultur som gjør at NLM blir et godt sted for kvinner å være ansatt og være i tjeneste. Vi ønsker å gjøre en innsats for at kvinner i vår organisasjon skal oppleve at de blir heiet på og få bruke hele seg i tjenesten, sier fungerende generalsekretær Espen Ottosen.

Fremover skal det utredes muligheten for at kvinner kan sitte i hovedstyret. Unntaket er såkalt hyrde- og læreansvar, som betyr at kvinner ikke kan være pastor, forsamlingsleder eller regionleder.

Ottesen understreker at det først må gjennomføres en strukturendring, der dette ansvaret plasseres et annet sted i organisasjonen.

– Vi tenker det er naturlig å undersøke om dette er veien å gå for oss også. Hovedstyret behandler mange saker som handler om helt andre ting enn NLMs åndelige profil. Det er en del av begrunnelsen, sier Ottosen.

Kvinner kan ikke velges til hovedstyret eller rådsmøtet i organisasjonen i dag. Bakgrunnen er at generalforsamlingen besluttet at bare menn skal ha hyrde- og læreansvar i organisasjonen for 23 år siden.

NTB: Norge gir asyl til russiske Jehovas vitner

Kategori: Kort notert - Publisert: 29.01.2020 kl 08:55

Flere russiske statsborgere har søkt asyl i Norge for religiøs forfølgelse. Norske myndigheter bekrefter å ha innvilget søknader fra russiske Jehovas vitner.

– Ja, det har kommet asylsøknader i 2019 fra russiske statsborgere som søker beskyttelse av frykt for forfølgelse på grunn av sin religion, hovedsakelig Jehovas vitner, sier kommunikasjonsrådgiver Oda Gilleberg i UDI til Vårt Land.

Hun sier det har vært en liten økning av søkere som oppgir å være Jehovas vitner fra Russland i 2018 og 2019. I fjor fikk ni russere beskyttelse etter asyllovverket. Noen av disse var Jehovas vitner, bekrefter UDI.

Det er om lag 175.000 personer i Russland som tilhører Jehovas vitner. Organisasjonen ble forbudt gjennom en høyesterettskjennelse i 2017. Kjennelsen stemplet Jehovas vitner som en ekstremistorganisasjon, og oversettelsen av Bibelen, Ny verden, er ansett som ekstrem litteratur og er forbudt.

Helsingforskomiteen viser til at medlemmer av Jehovas vitner forfølges i Russland, og at det blant annet er innført restriksjoner på at de kan eie eiendom.

I fjor ble 18 Jehovas vitner dømt i landet for deltakelse i en ekstremistorganisasjon.

Utenriksdepartementet (UD) opplyser at Norge er opptatt av den religiøse gruppens situasjon.

– UD har over tid hatt nær kontakt med Jehovas vitner om situasjonen for deres trosfeller i Russland. Vi er derfor godt kjent med situasjonen og er bekymret over hvordan denne gruppen blir behandlet, skriver statssekretær Marianne Hagen i en epost til Vårt Land.

(©NTB)

NTB: Ingen endring i antall fosterreduksjoner etter ny abortlov

Kategori: Kort notert - Publisert: 28.01.2020 kl 13:07

Den nye abortloven har ikke gitt noen endringer i antall fosterreduksjoner, viser tall fra St. Olavs hospital.

Totalt ble det utført 23 fosterreduksjoner i 2019, 15 av dem var av friske fostre.

– Siden loven trådte i kraft er det blitt uført seks fosterreduksjoner, noe som er normalen, sier Torbjørn Moe Eggebø ved Senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital til P4.

Den nye abortloven ble innført 1. september 2019. Kvinner som er gravide med flerlinger, må nå i en abortnemnd hvis de ønsker å fjerne ett eller flere friske fostre.

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim er de eneste som gjennomfører fosterreduksjoner, såkalt tvillingabort, i Norge.

Jordmorforeningen var blant dem som var kritiske til loven og ønsket mer utredning før loven ble innført. De mener det er for tidlig å konkludere med at loven ikke fører til endringer i fosterreduksjoner, men leder Kari Aarø sier at de er glad for at like mange kvinner har fått gjennom sitt ønske nå som før.

– Det er viktig at vi ikke får flere innskrenkninger i dagens abortlov. Det må fortsatt være sånn at vi i Norge er i føresetet når det kommer til kvinners rettigheter og selvbestemt abort, sier Aarø.

NTB: Dagen-redaktør forsvarer omstridt kirkekåring

Kategori: Kort notert - Publisert: 27.01.2020 kl 08:26

Dagens kåring har skapt store reaksjoner, blant annet fra kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, som mener det er uholdbart å redusere temaet til «en lettvint sak om smak og behag».

– Jeg synes det er noe gravalvorlig, humørløst og litt elitistisk over reaksjonen til Raaum. Dette er gjort med glimt i øyet fra vår side. I kjølvannet av vår avstemning er det blitt en debatt om kirkearkitektur i en rekke medier. Det bør glede ledelsen i Den norske kirke, sier Selbekk til Vårt Land.

Kåringen er en avstemning på Dagens nettsider, og foreløpig ligger Østre Porsgrunn kirke an til å få flest stemmer, med 820 stemmer. Den nye kirken i Østre Porsgrunn erstattet den 250 år gamle kirken som brant ned i april 2011. Den nye kirken, som åpnet i 2019, har skapt debatt på grunn av sitt moderne og ukonvensjonelle utseende.

Selbekk mener at kirkens ledelse bør være glade for at folk engasjerer seg og debatterer kirkearkitektur.

– Det er ingen som har sagt at noen av disse kirkene skal rives eller noe sånt. De burde vært glade for at noen er opptatt av dette. Det er likegyldigheten som er det store problemet for Den norske kirke, mener han.

NTB: Tidligere fylkesleder i HEF ny statssekretær

Kategori: Kort notert - Publisert: 24.01.2020 kl 13:32

Tidligere leder i (Sør-)Trøndelag fylkeslag av Human-Etisk Forbund, Lucie Katrine Sunde-Eidem (38), blir ny statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, under nyutnevnt næringsminister Iselin Nybø. Sunde-Eidem er bystyrerepresentant for Venstre i Trondheim kommune og medlem i oppvekstkomiteen, hun er utdannet innen psykologi og kommer til departementet fra stillingen som HR-direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge.

NTB: Kronprins Haakon i markering for frigjøring av Auschwitz-Birkenau

Kategori: Kort notert - Publisert: 23.01.2020 kl 15:07

Det er 75 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen ble frigjort. Torsdag ble frigjøringen markert i Jerusalem, med kronprins Haakon til stede.

Markeringen ble avholdt ved holocaust-minnesenteret Yad Vashem i Jerusalem.

– Det minner oss om de viktigste verdiene som vi ønsker å bygge samfunnet vårt på, samt hva som kan skje hvis vi ikke legger tilstrekkelig vekt på nettopp de verdiene. Og da tenker jeg særlig på det at alle mennesker er like mye verdt, sa kronprins Haakon til TV 2.

Under sitt besøk møtte kronprins Haakon også representanter for det norske jødiske samfunnet.

Til sammen vil 46 presidenter, statsministre, medlemmer av kongehus og parlamentsledere fra hele verden delta under markeringen. Frankrikes president Emmanuel Macron, Russlands president Vladimir Putin og prins Charles av Storbritannia er blant dem som også deltar i markeringen.

Over én million jøder ble drept i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleirene Auschwitz-Birkenau. 27. januar 1945 ble fangene befridd av sovjetiske soldater.

NTB: FN-domstol kan dømme i saken om folkemord i Myanmar

Kategori: Kort notert - Publisert: 23.01.2020 kl 11:39

FNs øverste domstol (ICJ) har avgjort at den har jurisdiksjon til å dømme i saken om folkemord på rohingya-folket i Myanmar.

Det kom fram i en kjennelse fra ICJ torsdag.

Domstolen skal torsdag også avgjøre hvorvidt det skal iverksettes spesielle tiltak for å beskytte rohingya-folket.

NTB: Flere kvoteflyktninger enn asylsøkere i 2019

Kategori: Kort notert - Publisert: 23.01.2020 kl 11:38

I 2019 kom det for første gang på 20 år flere kvoteflyktninger enn asylsøkere til Norge, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Fordelen med overføringsflyktninger er at de i motsetning til asylsøkere kommer i regulerte former og ikke trenger å benytte seg av menneskesmuglere eller å reise på en farlig måte, sier UDI-direktør Frode Forfang.

I fjor kom det 2.305 asylsøkere til Norge mot 2.804 overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger.

Sist gang Norge tok imot flere kvoteflyktninger enn asylsøkere var i 1999, da Norge hentet 6.092 kosovoflyktninger fra krigen på Balkan

I år vil det hentes 3.000 kvoteflyktninger til Norge, opplyser UDI.

NTB: Barn av danske fremmedkrigere kan miste retten til automatisk statsborgerskap

Kategori: Kort notert - Publisert: 23.01.2020 kl 09:38

23. januar stemmer Folketinget over et lovforslag som vil medføre at barn av danske fremmedkrigere ikke lenger automatisk blir danske statsborgere ved fødselen.

I det omstridte lovforslaget heter det at danske barn, som blir født i områder der terrororganisasjoner deltar i væpnet konflikt, ikke lenger kan bli danske statsborgere.

Torsdag behandles lovforslaget i Folketinget.

Den sosialdemokratiske regjeringens forslag har støtte fra partier i den blå blokken, og dermed ventes det at forslaget blir godkjent. I så fall trer det i kraft 1. februar.

Lovforslaget åpner imidlertid for et unntak, der barn som risikerer å bli statsløse, fremdeles kan bli danske statsborgere ved fødselen.

Forslaget har møtt massiv motstand, og kritikken har blant annet gått på at barn straffes for foreldrenes handlinger.

NTB: Færre nordmenn tror på reinkarnasjon

Kategori: Kort notert - Publisert: 23.01.2020 kl 07:56

Sju av ti nordmenn tror ikke at mennesker har levd tidligere liv og blir født til stadig nye liv her på jorden, ifølge en undersøkelse.

Det blir stadig færre som tror på reinkarnasjon. Da forskere ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) spurte i 2012, svarte om lag 17 prosent at de trodde på reinkarnasjon. I 2019 har antallet som svarer at de tror på det, sunket til 11,4 prosent, skriver Vårt Land.

74,8 prosent av de spurte i undersøkelsen svarer at de ikke tror på reinkarnasjon. Forsker Tore Witsø Rafoss ved KIFO tror nedgangen skyldes at samfunnet blir mer sekulært.

– Dette «rammer» både organisert religion og nyåndeligheten. Man får en polariseringseffekt, der det blir flere ateister og færre som inntar en mellomposisjon, sier han.

Witsø Rafoss sier at andelen som tror på reinkarnasjon, er mindre blant de med høyere utdanning og høy inntekt og blant dem som bor i byer. Undersøkelsen viser også at flere kvinner enn menn tror på reinkarnasjon.

KIFO spurte i undersøkelsen også nordmenn om de tror på horoskoper og naturmedisin. Også her ser forskerne en markant nedgang fra 2012 til 2019, sier Witsø Rafoss.

NTB: Barn funnet i massegrav i Panama

Kategori: Kort notert - Publisert: 17.01.2020 kl 08:59

Levningene etter seks barn og en gravid kvinne er funnet i en massegrav i Panama. Myndighetene mener de har blitt torturert og drept i et religiøst ritual.

Barna var mellom 1 og 17 år gamle. Den 32 år gamle kvinnen var mor til fem av barna. Hun var mellom fire og seks måneder på vei i graviditeten, opplyser riksadvokaten i Panama.

Levningene ble funnet tirsdag på en gravlund i landbyen Terron vest i landet. Ofrene skal ha blitt drept to dager tidligere.

15 andre personer ble holdt fanget og mishandlet i en bygning som brukes av kirken på stedet. De 15 ble reddet og fraktet til sykehus. Det ble også funnet macheter og døde geiter i bygningen.

Sekten kalt Guds kirke skal ha straffet folk som den mente ikke angret sine synder. Voldshandlingen startet søndag da sekten hevdet å ha fått en melding fra Gud.

Etterforskningen av sekten startet etter at det dukket opp bilder i sosiale medier av en person med brannskader. Politiet har pågrepet ti personer. Disse inkluderer både ungdommer og bestefaren til fem av barna.

Sekten, som bryter med det katolskdominerte landet, har praktisert ritualene i mer en tre måneder. Politiet og statsadvokaten har ikke grunn til å tro at det er flere massegraver i området.

NTB: Minst 260 millioner kristne forfulgt på verdensbasis, ifølge undersøkelse

Kategori: Kort notert - Publisert: 15.01.2020 kl 14:30

Antallet kristne som forfølges på grunn av sin tro, har økt til minst 260 millioner, ifølge tall fra den kristne organisasjonen Open Doors International.

Tallene er hentet fra organisasjonens undersøkelse World Watch List 2020, som er basert på innhentede data fra rundt 100 land. Tallene konkluderer med at forfølgelsen for åttende år på rad øker over store deler av verden.

Nord-Korea topper listen over land der det er farligst å leve som kristen. Slik har det vært siden 2002. I år kommer Afghanistan på andreplass, tett etterfulgt av Somalia.

Ifølge undersøkelsen er islamistisk innflytelse i Afrika og krigene i Syria og Irak noen av grunnene til økningen av forfulgte kristne. I Irak er antall kristne redusert med 87 prosent siden 2003.

Open Doors International opplyser at antallet forfulgte kristne antakelig er høyere enn 260 millioner. I 23 land som ikke er inkludert på listen, kan ytterligere 50 millioner kristne være forfulgt. Hvis dette er tilfellet, forfølges nå én av åtte kristne på verdensbasis.

NTB:Prest tiltalt for å ha misbrukt 75 speidergutter

Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2020 kl 17:49

En tidligere fransk prest møtte mandag i retten i Lyon tiltalt for seksuelt misbruk av 75 speidergutter, flere av dem mindreårige.

Bernard Preynat (74) risikerer inntil ti års fengsel for misbruk i et tidsrom som strekker seg fra 1970-tallet til 1981. Ti av guttene skal ha vært mindreårige.

Da prosedyrene måtte utsettes på grunn av streik, sa Preynat at han håpet rettssaken kunne forsette så snart som mulig.

– Jeg har hørt hvordan disse menneskene har lidd, noe jeg har skylden for, sa han.

Dekket opp
Preynat innrømmet misbruk allerede på 1990-tallet, men ble først fjernet fra presteembetet i fjor. Det skjedde etter at den franske kardinalen Philippe Barbarin ble dømt for å ha dekket over Preynats handlinger.

Flere av kirkens folk har også blitt anklaget for å ha kjent til forhold rundt saken uten å melde fra. Vatikanet har også beskyttet en av kardinalene det gjaldt, mot å stille i retten.

Saken er den mest alvorlige i sitt slag som har nådd rettsvesenet.

Sølibatdiskusjon
Den kommer samtidig med at diskusjonen rundt sølibat blusser opp i forbindelse med en bokutgivelse fra pave Benedict XVI. Han taler i praksis mot nåværende pave Frans, som for spesielle tilfeller er villig til å vurdere å innsette prester som lever i ekteskap.

I retten mandag ble prosedyrene utsatt på grunn av streik blant franske advokater. Mange advokater valgte likevel å møte første dag av rettssaken, og virket trygge på at saken vil fortsette tirsdag.

NTB: Tidligere pave Benedikt taler for sølibat for prester

Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2020 kl 13:04

Tidligere pave Benedict XVI slår fast verdien av sølibat for prester samtidig som nåværende pave Frans overveier unntak på grunn av prestemangel.

Tematikken inngår i en ny bok paven har skrevet sammen med den konservative kardinalen Robert Farah. Kardinalen er leder for Vatikanets liturgiske kontor og har i det stille vært kritisk til pave Frans.

Boken gis ut samtidig som paven overveier å tillate at gifte menn ordineres som katolske prester for å bøte på prestemangelen.

Benedikts deltakelse i ordskiftet er uvanlig ettersom han lovet å være «gjemt fra verden» og vise respekt for den nye paven da han trakk seg tilbake i 2013. Boken kan regnes som et forsøk på å påvirke paven, og den kan skape uro mellom de to som nå lever fredelig side om side i Vatikanet.

Pave Frans har tidligere uttrykt forståelse for at flere av biskopene rundt Amazonas ber om lov til å ordinere gifte prester. Her er prestemangelen stor, og det kan gå flere måneder uten at de troende har en messe å gå til. Han har understreket at sølibatet er en tradisjon og ingen doktrine, og at prestene i spesielle tilfeller kan ha grunn til å endre praksisen.

I Benedikts bok omtales temaet i en lærd og teologisk form, med mange bibelske referanser og det han mener er et nødvendig grunnlag for å forstå sølibatet, som skriver seg helt tilbake til apostlenes tid.

NTB: Zola-prisen til Thee Yezen Al-Obaide

Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2020 kl 09:23

Prisen deles ut mandag kveld klokka 18 i Nobelinstituttets lokaler.

Den muslimske homoaktivisten Thee Yezen Al-Obaide tildeles Zola-prisen for 2020.

– Han tildeles prisen for sin modige kamp og sitt langsiktige arbeid for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre ikke kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge, heter det i begrunnelsen.

Al-Obeide er grunnlegger og assisterende generalsekretær av Salam, som er den første organisasjonen i Norden for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner med muslimsk bakgrunn.

Salam ble stiftet i 2017 under mottoet «Ingen er født haram».

Organisasjonen fikk besøk av kronprins Haakon i august i fjor.

– Nå som kronprinsen har anerkjent oss, håper vi at ringvirkningene vil spre seg til andre deler av samfunnet – til politikere, til våre egne og til moskeene, sa Al-Obeide til NTB etter besøket.

Thee Yesen Al-Obeide har selv stått fram som homofil muslim og har mottatt drapstrusler etter å ha gått i Pride-paraden i Oslo.

Zola-prisen ble stiftet i 1998. Tidligere vinnere er blant andre menneskerettighetsforkjemper Arne Viste og den somaliske debattanten og forfatteren Sumaya Jirde Ali.

Prisen tildeles personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.

NTB: 16 prosent flere i gudstjeneste på ti år i Kristiansand – katolikker og frikirkegjengere står f

Kategori: Kort notert - Publisert: 10.01.2020 kl 13:59

Mens tendensen i resten av landet er at færre enn før går i kirken på søndag, går det motsatt vei i Kristiansand. Det sørger katolikker og frikirkegjengere for.

Ifølge en undersøkelse avisa Dagen gjengir fredag, gjennomført blant 44 menigheter og kristne organisasjoner, har gudstjenestedeltakelsen i Kristiansand økt fra 5.712 personer i gjennomsnitt hver søndag i 2008 til 7.663 i 2018. Det er en økning på hele 16 prosent på ti år.

Fredag presenteres de ferske tallene for menighetene i byen under Fellesmøtene , en konferanse som samler menigheter og organisasjoner i byen.

Tallene viser at Den norske kirke går merkbart tilbake i Kristiansand, slik tilfellet er også i resten av landet.

De andre kirkene i byen vokser imidlertid så sterkt at kirkebesøket til sammen øker: Katolikkene hadde i snitt 380 deltakere hver søndag i 2008, men hele 900 i 2018, mens frikirkemenighetene har økt fra 3.013 til 4.594 deltakere hver søndag i samme periode.

– Enkelte kirkesamfunn har hatt en eksplosiv vekst. Den generelle gudstjenestedeltakelsen har vært økende, sier Sindre Olafsrud, daglig leder i analysebyrået Nordic Navigation, som sier innvandring og såkalt menighetsplanting har mye å si.

NTB: Halvparten av oss tror ikke på noe liv etter døden

Kategori: Kort notert - Publisert: 08.01.2020 kl 21:46

Halvparten av de spurte i en større norsk undersøkelse gjennomført i fjor, tror ikke på noe liv etter døden, skriver Vårt Land.

I mai gjennomførte Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) en stor befolkningsundersøkelse. 4.000 personer svarte blant annet på spørsmålet «Hva tror du skjer etter døden?».

Nesten halvparten, 48 prosent, svarte at de ikke tror det er noe liv etter døden, mens 9 prosent sier de ikke vet. 27 prosent svarer at de tror at det finnes noe etter døden, men de vet ikke hva. Bare 5 prosent tror på to utganger: At vi enten blir frelst eller fortapt.

Kifo utførte en lignende undersøkelse i 2012. Da svarte 32,6 prosent at de ikke tror på et liv etter døden.

Tore Witsø Rafoss ved Kifo sier det har skjedd store endringer på kort tid.

– Endringen består først og fremst i at de som var åpne for at det eksisterte et liv etter døden, men var usikre på hva dette besto i, nå oppgir at de ikke tror på en tilværelse etter døden i det hele tatt, sier han til Vårt Land.