– Vi står nå samlet i vemodet

Lavanam (t.v.) under en omvisning på en skole i landsbyen Stuartpuram i 2011. Skolen ble drevet av ateistsenteret med støtte fra Human-Etisk Forbund. FOTO: Even Gran

Levi Fragell minnes den indiske ateistlederen Lavanam:

– Vi står nå samlet i vemodet

Den indiske ateistlederen Lavanam døde 14. august, 86 år gammel. Levi Fragell minnes et vennskap som ble starten på Human-Etisk Forbunds langvarige og vellykkede hjelpearbeid i India.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.08.2015 kl 12:02

Se bildet større

Lavanam døde den 14. august. Han ble 86 år. Les mer om ham på Wikipedia. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Levi Fragell og Lavanam under World Atheist Conference i Vijayawada i januar 2009. FOTO: Even Gran

Sammen med sin familie drev Lavanam verdens første og største ateistsenter - i Vijayawada i Andra Pradesh, India. Senteret ble etablert av hans far Gora, og har siden 40-årene drevet hjelpe- og opplysningsarbeid i flere hundre landsbyer, særlig knyttet til kulturell og religiøs undertrykkelse.

Det er etablert skoler, yrkesutdannelse, hospitaler og bofellesskap for utstøtte. Og det er avholdt kampanjer og aksjoner mot overtro, misbruk av kvinner, undertrykkelse av kaster osv.

Jeg ble kjent med Lavanam og hans hustru Hemalata under humanistenes verdenskongress i Hannover i 1982. Det disse to fortalte oss om sitt virke i India, førte til at den påfølgende verdenskongress i Oslo, fire år senere, tildelte Ateistsenteret i Vijaywada den internasjonale humanistprisen.

Som generalsekretær i Human-Etisk Forbund dro jeg til India i vinteren 1989/90 for å lære mer om det arbeid som ble drevet av disse prisvinnere, og fikk i løpet av noen uker et totalt nytt perspektiv på humanismens globale rolle og utfordringer.

Ateistsenteret hadde på dette tidspunkt opprettet organisasjonen Samskar, som rehabiliterte tempelprostituerte i fjerne landsbyer, gav dem boliger, yrkesutdannelse, helsehjelp og annen omsorg. Jeg fikk bli med på mange timers bussreiser til områder som aldri hadde sett en hvit mann, og dro hjem til Human-Etisk Forbund og samlet inn penger til Ateistsenterets første bil. Det ble starten på HAMU - Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i U-land.

Lavanam begynte sitt virke i Ateistsenteret som 14-årig assistent for sin aktive far, og fikk ingen utdannelse. Hans eldre søsken og øvrige familie ble leger, helsearbeidere, lærere og administratorer. Broren Samaram var i flere år leder for den indiske legeforening. Men alle gav sine liv til tjeneste for humanismen, bodde i enkle boliger, spiste i fellesskap og kledde seg i bomull.

Den nyere generasjon innretter seg mer pragmatisk i forhold til samfunnsutviklingen, men jeg er takknemlig for de mange år jeg fikk gå ved Lavanams side til stråhyttene i Varni og andre landsbyer hvor tidligere prostituerte (kalt joginer) nå er fornøyde bestemødre. Religiøs innvielse av jenter til prostitusjon er nå forbudt i India. Delstatens siste landsby for den såkalte kriminalkasten, Stuartpuram, er nå også rehabilitert av indiske og norske humanister.

Flere medlemmer av Human-Etisk Forbund har på frivillig basis nedlagt en betydelig innsats i samarbeidet med Ateistsenteret. Vi står nå samlet i vemodet etter tapet av Lavanam og hans hustru Hemalata, som døde for en tid tilbake etter å ha mottatt stor anerkjennelse også av indiske myndigheter. Lavanams bortgang omtales i disse dager i indiske media, og en rekke minnemarkeringer finner sted.

Siste nytt i Kommentar

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

 
Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.