ANNONSE
Annonse

Når Norges grunnlov slår fast at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke», blir en andel av oss stående utenfor, og man bygger opp under skillelinjene populistene dyrker, mener Even Gran. Foto: Wikipedia commons@Andreas Haldorsen

Vi som står utenfor «folkekirken», er ikke vi en del av folket?

Også en viss president med gult hår deler befolkningen inn i «folket» på den ene siden, og resten av innbyggerne på den andre.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.03.2018 kl 08:29

KOMMENTAR: Begrepet «folkekirke» står høyt i kurs i omlandet rundt Den norske kirke. Under kirkevalgkampen i 2015 kunne medlemmene velge mellom listene «Åpen folkekirke» eller «Levende folkekirke». Litt uenigheter om homofili til tross; her skulle det ikke herske noen tvil om det samlede budskapet; Den norske kirke og folket hører sammen.

Det skjer så ofte at det nesten ikke er noe poeng å trekke fram eksempler. Sammen med «vår kristne og humanistiske arv» trekkes begrepet «folkekirke» nesten daglig fram som begrunnelse for hvorfor et trossamfunn med rundt 70 prosent av befolkningen skal få fordeler de resterende 30 prosent ikke får.

Ja, for det er faktisk nesten 30 prosent av Norges befolkning som ikke er medlemmer i Den norske kirke. Det kan synes nødvendig å minne om noen ganger. Hver tredje person du møter på gata på et gjennomsnittlig norsk sted, vil ikke være kirkemedlem. Nesten 1,6 millioner norske statsborgere står utenfor.

Grunnlovens §16 sier at «Den norske kirke (...) forblir Norges folkekirke». Skal vi være litt vrange, sier den at «det norske folk» for tiden utgjøres av rundt 70 prosent av landets befolkning. Vi som ikke er medlem, står utenfor.

Autoritær ønsketenkning

Likevel, 71,5 prosent (den sist oppdaterte medlemsandelen 31.12.16), er fortsatt et solid flertall. Men hva skjer hvis medlemsandelen fortsetter å synke. Kan Den norske kirke fortsette å kalle seg «folkekirke» hvis medlemsandelen synker ned til 60 prosent? Eller 50?

I Oslo ligger nå medlemsandelen til Den norske kirke rundt 50 prosent. Kan man si at Den norske kirke er en «folkekirke» i Oslo?

Selvsagt kan man det. Men jo lavere medlemsandelen blir, jo mer begynner dette å ligne på ønsketenkning a-la partinavn som «Kristelig Folkeparti» (4,2 prosent av folkets stemmer ved siste valg), eller «Det liberale folkepartiet» (909 stemmer totalt i Norge ved stortingsvalget i 2013). For ikke å snakke om totalitære blendverk som «Den demokratiske folkerepublikken Korea» (også kjent som Nord-Korea) eller «Den sosialistiske folkerepublikken Albania».

For ordens skyld: Uten sammenligning for øvrig når det gjelder de to siste. Det er likevel ikke til å komme forbi at det å utrope seg selv til talspersoner for «folket», helt uavhengig av reell oppslutning i folket, ikke er en spesielt ærerik tradisjon.

Skaper skiller mellom «folket» og de andre

Å gjøre seg til talsperson for «folket» er også et kjennetegn på populisme, om den nå er på høyre- eller venstresida. Populistisk retorikk, slik den i dag defineres av samfunnsforskere, er heller ikke en spesielt ærerik politisk tradisjon.

Et hovedtrekk ved høyreorientert populistisk retorikk er å bygge makt gjennom å skape skiller mellom «folket» på den ene siden – de som var der først, jobber hardt og har en felles og enhetlig religion og kultur – og «de andre» – innvandrere og unnasluntrere som utnytter systemet, samt de naive elitene som lar dem gjøre det.

Den sistnevnte gruppa kan godt være født og oppvokst i Norge, uten en eneste innvandrer i slektstreet, men blir likevel definert av populistene til å være på utsiden. De har ikke kontakt med «folket» – grasrota. De er ikke «folk flest».

Det kan handle om utdannelse. Blir den for høy, blir du fort en del av eliten og skjønner deg ikke på vanlige folks problemer. Bor du på feil sted kan du fort bli utdefinert. Innenfor ring 3 i Oslo er ikke noe godt valg. Vær også forsiktig med caffe latte.

«Folket» drikker nemlig svart kaffe og spiser vaffel med brunost og deltar i dugnad, kler seg i bunad og… ja, selvfølgelig… «går til julegudstjeneste når kirkeklokkene kimer julen inn», som tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland minnet oss om i en mye omdiskutert Facebook-post julen 2016 (selv om bare ca. 11 prosent av oss går i kirken på julaften).

«Julesangene, juleevangeliet, julegudstjeneste og kirkeklokker som kimer julen inn, er kjære og viktige tradisjoner for veldig mange av oss», kunne kulturministeren fortelle. Vi nordmenn er også litt skeptisk til hovedstaden vår, ifølge Helleland, for det er der «eliten bor».

Vil dere virkelig være i bås med Trump?

Økende populisme er en trend i en rekke vestlige land, med USA som det mest opplagte eksempelet for tiden. Donald Trump ble valgt inn på en sterkt splittende populistisk retorikk der elitene i nord-øst og på vestkysten, mediene og fremmedarbeidere, ble satt opp mot «folket» - de hardtarbeidende hvite amerikanerne i Midtvesten og i sørstatene. Og heldigvis for Trump, og uheldigvis for alle andre amerikanerne, var Trumps «folk» akkurat stort nok til at det, i kombinasjon med det amerikanske valgsystemet, sikret ham seieren.

Det er selvsagt ikke sånn at enhver som mener Den norske kirke bør være en «folkekirke» er en rendyrket populist. Men det er ingen tvil om at det å skape skiller mellom «folket» og «de andre» er et hovedtrekk ved fenomenet. All folkekirkeretorikken vi hele tiden hører fra kirkens mykttalende forsvarere, spiller rett inn i populistenes splittende og tillitsnedbrytende agenda.

Én ting er at en kommunistisk mikroorganisasjon som «Tjen Folket» utgir seg for å representere Folket. Noe ganske annet, og ganske mye større tyngde, får det når Norges grunnlov slår fast at Den norske kirke forblir Norges folkekirke. Da blir en (stadig større, ser det ut til) andel av oss stående utenfor, og man bygger opp under skillelinjene populistene dyrker.

Heldigvis finnes det noen unntak. Prost i Den norske kirke, Trond Bakkevig, tar avstand fra begrepet. Men hva med alle dere andre kloke og forstandige folk i Den norske kirke: Vil dere virkelig være i bås med Donald Trump? For jeg er ganske sikker på hva han ville ha ment om begrepet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.