Vårt pirk gir resultater

- Når vi har pirket lenge nok, oppnår vi ofte forandringer av noe som ettertiden ser på som kuriøst og underlig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.09.2009 kl 08:42

Vi i Human-Etisk Forbund har nok irritert noen ved å uttrykke misnøye med den sammenblandingen av kirkevalget og stortingsvalget som vi nylig har vært vitne til. Vi kritiserte det politiske miljøet for å legge valget av menighetsrådsmedlemmer til samme dag som valget av landets nasjonalforsamling. Vi har også kritisert kommuner som har benyttet kirker og menighetshus som stemmelokaler - i stedet for nøytrale, allmenne, offentlige fellesbygninger og lokaler. Vi har uttrykt at det er svært viktig at myndighetene skiller skarpt mellom det som er kirkemedlemmers anliggende og det som angår alle samfunnsborgere.

Noen vil altså mene at dette er flisespikkeri. Har vi ikke annet å ta oss til enn å kritisere hvor stemmene skal avleveres, har vi lite å klage på, mener noen.

Vel, hvordan ville kristne reagert dersom de nærmest måtte slåss seg igjennom et muslimsk valglokale, full av muslimske symboler og reklame for aktiviteter i moskéen for å komme fram til rommet der stortingsvalget foregår?

Human-Etisk Forbund har i mer enn femti år pirket bort i mye som er blitt karakterisert som ubetydelige detaljer. Vårt første brysomme krav var at udøpte skulle få slippe å møte fram på prestekontoret for å få fødselsattest. Vi lyktes med at slikt ble folkeregisterets oppgave.

Det er ikke lenge siden at det kun var lærere som tilhørte statskirken som kunne undervise i kristendom i skolene. Å kritisere dette ble nok også sett på som kverulanteri. Mange syntes nok også at vårt arbeid for å få endret det obligatoriske KRL-faget også var brysomt og unødvendig. Først da betydelige menneskerettsinstitusjoner i FN-systemet og i Europarådet ga oss medhold, ble nok vårt engasjement betegnet som annet enn plagsom støy.

Vårt pirk får resultater. På debattmøter i forkant av det nylig avholdte stortingsvalget, kom det fram nær tverrpolitisk enighet om behovet for livssynsnøytrale seremonilokaler landet rundt. Mange års innsats fra humanister for verdige lokaler til bruk ved viktige livsfaseriter, ser endelig ut til å kunne bringe frukter. Vår protest mot at et utvalgt trossamfunn (Den norske kirke) skulle kunne få avholde et reelt, internt valg blant elevene i skoletiden på en videregående skole i Elverum, ga også resultateter. Utdanningsdepartementet så det prinsipielt uholdbare i det tilsynelatende uskyldige elevvalget, og satte foten ned for forsøket på å øke stemmeandelen ved menighetsrådsvalget.

Det som er blitt sett på som en selvfølge i et - langt på vei - monokulturelt samfunn som det norske har vært, blir raskt nettopp ikke en selvfølge når vi beveger oss inn i et mangfoldig samfunn. Betegnelsen kirkegård er ikke lenger et så godt begrep som gravlund, for å gi nok et eksempel på noe som ofte betegnes som en bagatell.

Gravferdsbyråene bør nå ha mer enn kors liggende klar til bruk for sine gravferdsbiler. Forsvaret har skjønt at de må benytte seg av andre personer enn kun feltprester for å betjene et mangfold av rekrutter når noen av dem måtte ønske assistanse på det eksistensielle området.

Det er typisk at det er livssynsminoriteter som oftest ser kritikkverdige fenomener som majoriteter kan anse som irrelevante og uviktige. Det er forståelig at mange kristne synes det er i sin skjønneste orden at det er en prest som overbringer et dødsbudskap til en familie som er rammet, mens vi humanister vil føle det mer naturlig at dette ble politiets oppgave i alle kommuner.

Mange vil nok også mene at menneskerettighetene og intensjonene bak dem i praksis griper inn på områder som ikke fortjener stor oppmerksomhet. Da er det viktig å vite at slike rettigheter ofte er ment nettopp å beskytte minoriteter mot det som kan sees på som bagateller fra majoriteter, men som altså kan oppleves som noe betydningsfullt for dem som befinner seg i et mindretall. Det kan ligge mye prinsipielt viktig i innvendinger mot sedvaner og tradisjoner.

Pirk kan derfor ofte være nødvendig. Kanskje vi ubeskjedent kan hevde at det ikke minst er langvarig, standhaftige og "plagsomme" innvendinger og motforestillinger fra sånne som oss som har gjort at vår sivilisasjon sakte går framover. Uavlatelig å komme med prinsipielle innvendinger er samtidig en oppmuntring til mangfoldsbevissthet. Denne formen for bevissthet er dessverre nødvendig i det norske samfunnet - og kommer til å være viktig også i mange år framover. "Bagatellpåpekninger" kan være viktig verktøy for læring.

Når vi har pirket lenge nok, oppnår vi ofte forandringer av noe som ettertiden ser på som kuriøst og underlig. Sannsynligvis vil neste generasjon smile hoderystende av praksisen med å avholde kirkevalg og stortingsvalg samtidig - til og med i kirker og menighetshus. For ikke å snakke om noe som er monumentalt galt - selve statskirkeordningen.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!