Gud er god" hevder bibellærer Knut G. Osland. Men hvorfor måtte så mange mennesker dø på Haiti da, i en katastrofe som ikke har noe som helst med menneskelig aktivitet å gjøre?"> Var jordskjelvet på Haiti en himmelsk straff?

"Gud er god" hevder bibellærer Knut G. Osland. Men hvorfor måtte så mange mennesker dø på Haiti da, i en katastrofe som ikke har noe som helst med menneskelig aktivitet å gjøre?

Var jordskjelvet på Haiti en himmelsk straff?

Jordskjelvet på Haiti har fremkalt et ras av teologiske spekulasjoner og religiøse reaksjoner. Var jordskjelvet på Haiti en himmelsk straff? spør Norunn Kosberg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.02.2010 kl 13:30

"Jeg er i live takket være Guds nåde", skal en av de overlevende etter Haiti-jordskjelvet ha sagt. Underforstått holdt ikke Gud en beskyttende hånd over de som ikke overlevde.

Grusomme katastrofer fremkaller gjerne teorier om guders medvirkning.

Finnes det en god gud? Hvorfor utsatte i så fall "Gud" Haiti for denne jordskjelvkatastrofen? Ville han at opp mot 200.000 haitiere skulle dø i jordskjelvet? I så fall fremstår han ikke som god. Hvis han ikke visste om det, så er han ikke allvitende. Eller hadde ikke "Gud" noe med jordskjelvet å gjøre? Kunne han ikke forhindret det? I så fall tyder det på at han ikke er allmektig.

Problematikken går rett inn i det som er kjent som Det ondes problem, eller teodicé, det kinkige teologiske dillemmaet som kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvorfor er det så mye ondskap i verden hvis Gud både er allvitende, allmektig og allgod? Mangel på gode svar på dette spørsmålet har fått mange til å avvise kristendommen.

Teologiske tvetydigheter

Så hva har "Gud" med jordskjelvet å gjøre? Her er det delte svar, de kristne er ikke enige - selv enkeltkristne blir ikke helt enig med seg selv og serverer noe tvetydige forklaringer.

På nettsiden www.gudergod.no skriver bibellærer Knut G. Osland om jordskjelvet på Haiti og om hvorvidt dette er "Guds straff".

Mener Osland at Gud ville straffe haitierne? Nei, egentlig ikke. Men hva Gud tenkte på da han sendte jordskjelvet over de stakkars haitierne er noe ubegripelig for bibellæreren: "Hvorfor Gud ikke griper inn oftere, er vanskelig å forstå." skriver han.

Ikke mange kristne sier direkte at jordskjelvet er Guds straff. En så ondskapsfull gud har man ikke lyst til å være talsmann for. Men indirekte hinter Osland i denne retningen. For Gud "mente likevel noe" med jordskjelvet. Slike ulykker varsler om en trussel fra Gud, fordi "Gud ønsker at tragedier som skjer, skal få oss til å våkne opp. Signalet fra vekkeklokka betyr: «Vend om for at ikke noe verre skal skje deg!»", skriver Osland.

Så hvis vi skjerper oss så kan vi unngå at grusomme ting skjer: "Ved å legge oss flate for Gud og begynne å gjøre det han vil, kan vi avverge katastrofer.", skriver bibellæreren.

Han sier altså at katastrofer skjer fordi vi ikke gjør det Gud vil. Vi kan altså skylde oss selv for katastrofer. Og siden katastrofen gikk ut over folk på Haiti, og for eksempel ikke oss i Norge, må det bety at haitierne har vært spesielt ulydige mot Gud. Indirekte antyder han altså at haitierne selv er skyld i ulykken som rammet dem.

Bibellæreren er altså noe tvetydig med hensyn til "Guds medvirkning" til katastrofen.

Amerikanske ytterligheter

Andre kristne er mindre tvetydige når det gjelder Guds straff over haitierne. Den amerikanske TV-predikanten Pat Robertsons har uttalt at jordskjelvet skyldes at haitierne inngikk en pakt med djevelen for å bli kvitt de franske koloniherrene, og at Haiti derfor siden har vært hjemsøkt av ulykke. Tidligere har han hevdet at orkanen Katrina ble sendt av Gud som straff for abortlovgivningen.

Det er ikke bare Robertson som mener at Gud driver med straff. Flere kristne grupper tror at Gud straffer menneskene når det er noe han misliker. Mange ser på naturkatastrofer og terroristangrep som Guds straff for homofili. Gud hater for eksempel Sverige på grunn av liberal homofillovgivning, og sørget derfor for at Sverige ble det vestlige landet som mistet flest under tsunamien i 2004, hevdes det. Nå har Gud visstnok også satt Norge på listen over land han hater, blant annet på grunn av Märtha Louises lefling med ukristelige engler.

Mindre ekstreme kristne vil understreke at siden Gud er god kan han ikke holdes ansvarlig for grusomheter. Deres forklaringer er mer vage, grusomhetene er "mysterier", mens Gud er tilstede for å hjelpe de som er rammet. Dette synet representerer ikke historisk kristendom, ifølge den religionskritiske forfatteren Richard Dawkins. Han mener at Robertsons syn er mer i tråd med klassisk kristen lære.

I en artikkel i Washington Post skriver han at kristendommen historisk sett er besatt av ideer om lidelse og straff. Bibelen er full av historier om synd og en gud som straffer. Et kjent eksempel er fortellingen om Noas ark som beretter om en gud som systematisk druknet dyr og mennesker som straff.

I følge Dawkins, så er altså kristendommen en religion som tradisjonelt forkynner at når noe grusomt skjer, så er det straff for at man går imot Gud. Man kan altså skylde seg selv.

Blame the victim

Det hevdes altså fra ytterliggående kristent hold, og antydes fra mer midt-på-treet-kristne, at haitierne selv har skyld i det som de er blitt utsatt for. Å legge skylden på ofrene for det de har blitt utsatt for, kalles på engelsk "victim blaming".

En psykologisk bakgrunn for denne tanken er "rettferdig verden-fenomenet" - tanken om at det må være en viss rettferdighet i verden; verden ikke kan være så urettferdig at helt uskyldige mennesker rammes av stor urett. Dette leder til tanken om at ofrene må ha gjort noe for å fremkalle det som har skjedd med dem.

Denne ideen er i dag svært utbredt, om enn mer eller mindre ubevisst, og ikke bare blant religiøse. Den populære selvhjelpsboken "The Secret" står for en ytterliggående versjon. Med teorien om "tiltrekningens lov" hevdes det at man påfører seg selv alt som skjer, med det man utstråler. Dermed kan den som blir utsatt for grusomheter skylde seg selv.

Når onde ting skjer med gode mennesker

"Victim blaming" er både etisk uakseptabelt og basert på feiloppfatninger. Men hvordan skal vi akseptere at onde ting skjer med gode mennesker? Det er for de fleste grunnleggende uakseptabelt at gode mennesker skal lide urett. Religion har svaret på denne urimeligheten. De onde vil bli straffet, de fromme vil bli belønnet - i neste liv. Men hvordan kan ikke-religiøse leve med dette?

Mange klarer ikke det. Enkelte som ikke bekjenner seg til en religion, tror på en innebygd mening, på skjebnen. De tenker at det må være en hensikt med det som skjer. Det som skjer er ment å skje. Hvem eller hva som styrer og bestemmer over hva som skal skje, har de gjerne ikke tenkt nærmere over. Er det en universets vilje eller en skapning som styrer og bestemmer, à la en gud? Det er ofte litt uklart. Åndelig orienterte har gjerne vage tanker - noe som for så vidt er mer sympatisk enn religiøse med mer skråsikre oppfatninger omkring disse temaene.

Tragedie og mening er tema som opptar den norske filosofen Petter Wessel Zapffe. Som ikke-religiøs mener han det blir umulig å leve i en verden hvor urett rammer uskyldige, for som mennesker har vi et krav om rettferdighet. Dette kravet blir ikke møtt og det blir derfor utilfredsstillende for oss å leve. Religionene tilbyr en løsning, men dette er selvbedrag. Dette umulige med å være menneske omtaler han som "det tragiske". Denne grunnleggende utilfredsstillende situasjonen kan vi ikke leve med, mener Zapffe. Menneskeheten bør rett og slett opphøre å eksistere fordi vi er født med behov som ikke kan tilfredsstilles.

Mindre pessimistisk anlagte er opptatt av at selv om livet ikke har mening i seg selv - så kan mennesker skape mening på egen hånd. Vi kan prøve å vende noe negativt om til noe positivt: Katastrofer som Haiti-jordskjelvet kan minne oss om hva som er viktige verdier og få oss til å bli bedre medmennesker. Medmenneskelighet når noen er rammet av dype tragedier gir håp. Får Haiti nå endelig den hjelpen de har trengt lenge for å bygge opp landet, så kan kanskje noe godt komme ut av tragedien.

Tilbake til spørsmålet om hvordan vi kan akseptere at onde ting skjer med gode mennesker? Vi skal ikke akseptere det. Vi må ikke tåle urett. Vi skal protestere, hjelpe og gjøre vårt ytterste for å bøte på urettferdigheten.

Norunn Kosberg er filosof og bor for tiden i USA.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon