ANNONSE
Annonse

Norges delegasjonsleder i Geneve, Harriet E. Berg (t.v.) er ikke enig i svartmalingen IHEUs Roy Brown (t.h.) kommer med av FNs menneskerettighetsråd. I denne artikkelen kommenterer IHEUs styremedlem Roar Johnsen saken. Foto: Even Gran

FNs menneskerettighetsråd:

Valgordningen bør revideres

– FNs menneskerettighetsråd har fått til en del gode tiltak. Det er likevel god grunn til å endre måten rådets medlemmer velges på, skriver Roar Johnsen fra IHEU. Han synes ikke det er bra at land som Saudi-Arabia og Kina er medlem.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2013 kl 10:00

KOMMENTAR: I en artikkel i Fritanke.no den 18.11. gir Roy W. Brown, som er delegasjonsleder for IHEU ved Menneskerettighetsrådet i Geneve, uttrykk for stor frustrasjon over at flere land med meget dårlig egen status for praktisering av menneskerettighetene er blitt valgt inn i rådet for de neste tre årene.

I en annen artikkel i Fritanke.no den 22.11. sier Harriet E. Berg, som er leder for Norges delegasjon til FNs menneskerettighetsråd, at hun er uenig med Roy W. Brown og at hun mener rådet er ”inne i en svært positiv utvikling”.

Det er derfor grunn til å se litt nærmere på hva menneskerettighetsrådet har fått til, og om det kan ta æren for eventuelle forbedringer alene. Og er det nødvendig at «verstingene» selv er medlem i rådet?

Rapportørene

Et av de positive tiltakene til Menneskerettighetsrådet er opprettelsen av de uavhengige rapportørene, som skal undersøke og rapportere tilbake til rådet om en bestemt tema/rettighet eller et bestemt land eller geografisk område. Det er nå 14 spesialrapportører med landmandat og 37 med tematisk mandat.

UN Special Rapporteur on Freedom of Religion and Belief, Heiner Bielefeld, gjør en svært god jobb, og har bl.a. bidratt til å ta opp en rekke problemstillinger som gjelder religiøse minoriteter, samt rettigheter for ikke-religiøse. Det er imidlertid begrenset hva han og de andre rapportørene kan utrette, siden oppdraget er på frivillig og ubetalt basis.

Universal Periodic Review (UPR)

Et annet bra tiltak er ordningen med periodisk gjennomgang av praksis for menneskerettighetene i hvert enkelt medlemsland. Dette er primært en egenrapportering fra det enkelte land, men andre land og NGO-er har anledning til å legge frem egne observasjoner og rapporter. Behandlingen i rådet munner ut i en lang rekke anbefalinger, som landene må kommentere ved neste rapportering.

Ordningen er med på å tydeliggjøre de problemer og utfordringer som hvert enkelt land står ovenfor, men setter ingen frister for når forhold må være utbedret. Mange land kan derfor rapportere at ”de jobber med saken” eller at ”tiltak er iverksatt”, uten at dette behøver innebære særlig omfattende forbedringer.

De fleste land er foreløpig bare vurdert én eller to ganger, og systemet må nok fungere noen år til før man kan se om det gir reell effekt. Det kan tenkes at man over tid må vurdere å innføre noen ytterligere sanksjoner for land som over tid ikke følger opp anbefalingene som rådet gir.

Færre brudd på menneskerettighetene

Det er ingen tvil om at menneskerettighetene sakte, men sikkert, blir overholdt i større grad enn tidligere. Det er imidlertid grunn til å minne om at dette bare i liten grad kan spores direkte tilbake til FNs menneskerettighetsråd.

Det finnes etter hvert mange andre som jobber med slike saker, og som hver for seg og samlet har stor innflytelse. Noen eksempler på internasjonale organer er FNs menneskerettighetskomité, regionale organisasjoner som EU, Europarådet (særlig menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg), Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE), African Commission for Human and Peoples’ Rights (ACHPR), o.l. Videre er det mange private organisasjoner som Amnesty, juristforeninger og mange andre, som driver aktiv påvirkning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Viktigst er kanskje likevel det arbeidet som mange nasjoner gjennomfører selv, for å bedre sine lover og sin praksis, delvis basert på sine internasjonale forpliktelser, men også i stor grad på grunn av politisk arbeide og dialog med befolkningen i sitt eget land.

Valgordningen

Valg i hele FN-systemet er en vanskelig problemstilling, da man i prinsippet ønsker at alle land skal kunne stemme, kunne foreslå kandidater og kunne stille som kandidater. Det er derfor ofte laget en geografisk fordeling, slik at man i alle fall er sikret at alle deler av verden er representerte i ”alle” organer.

Dette har medført at i siste periode er det 15 land av rådets 47 medlemmer som befinner seg blant de 50 ”verste” landene på FNs egen indeks for menneskerettigheter (Human Rights Index). Dette er flere enn man ville fått ved en tilfeldig fordeling av medlemskap. Betyr det at land som er dårlige på menneskerettigheter gjerne vil med i rådet for å kunne påvirke andre eller for å motvirke kritikk av dem selv? Det er all grunn til å spørre. Tilsvarende ser vi at 18 av de 47 landene er med i OIC, Organization of Islamic Conference. Dette er også flere enn om medlemskap i rådet var fordelt tilfeldig. Det er liten grunn til å tvile på at disse landene ser det som en fordel å ha innflytelse i rådet.

Ved etableringen av menneskerettighetsrådet ble det sagt at medlemslandene burde være gode forbilder, og land som holdt menneskerettigheten høyt. Det er vanskelig å se at dette er blitt ivaretatt i praksis. Det het at “The General Assembly takes into account the candidate States’ contribution to the promotion and protection of human rights, as well as their voluntary pledges and commitments in this regard.” Men så lenge det er land i geografiske regioner som skal nominere kandidater, og disse samarbeider om å nominere bare det antall kandidater som det er ledige plasser, har ikke generalforsamlingen noe reelt valg.

Det er lett å se for seg noen enkle tiltak som ville gitt rådet en vesentlig bedre sammensetning.

Det første er å etablere noen enkle, men absolutte, minimumskrav for å kunne bli nominert. Dette kunne for eksempel være at landet må ha ratifisert alle relevante konvensjoner. Videre kunne man si at landet ikke kan være blant de 30-50 ”verste” landene på FNs menneskerettighetsindeks. Både Russland, Kina og Saudi Arabia har systematiske brudd på internasjonale lover om menneskerettigheter, og Saudi Arabia har ikke engang ratifisert FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Alene et slikt minstekrav, som for mange ville være ganske selvfølgelig, ville hindre flere av de land som nå er valgt inn i rådet fra å bli nominert.

FNs menneskerettighetsindeks (Human Rights Index) er en liste over alle land med vurdering av deres oppfyllelse av sine forpliktelser etter FNs konvensjoner. Den er foreløpig ikke offisiell, men det foreligger forslag om å gjøre dette til en formell liste i regi av FN; the Global Human Rights Index.

En annen mulighet er å kreve at hver region nominerer minst to kandidater til hver plass, slik at hovedforsamlingen har mulighet for å gjøre reelle valg,

Ytterligere kunne man tenke seg krav om at land må være à jour med den periodiske rapporteringen, at det har vært reelle forbedringer i situasjonen i landet eller andre krav som går på landets bidrag til utvikling av menneskerettighetene.

FN som dialogforum

Det er viktig at FN fungerer som et forum for diplomatisk dialog mellom alle stater, også de som ikke er så gode på å overholde menneskerettighetene. Det er imidlertid ikke nødvendig at verstingene selv er med i menneskerettighetsrådet for å få til slik dialog med dem. Det er rikelig med andre anledninger, i forbindelse med generalforsamlinger og mange andre typer arbeid.

Det er også mange aktører i FN-systemet som ønsker at flere land, heriblant også Norge, skal være litt tydeligere i å markere sine prinsipielle standpunkter i debattene, og ikke bare fokusere på den diplomatiske dialogen i kulissene.

FNs menneskerettighetsråd har fått på plass noen gode mekanismer som sakte, men sikkert vil kunne bedre praksis i medlemslandene. Det ville være mulig å øke tempoet i dette arbeidet med en forbedret valgordning som ville sikre at deltakerlandene er faktiske pådrivere i dette arbeidet, og ikke er blant de verste bremseklossene.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.